ANGREP: Opprørspolitiet går løs på forsvarerne av trykkefriheten utenfor avishuset til Zaman i Istanbul. Foto: AFP / NTB Scanpix
ANGREP: Opprørspolitiet går løs på forsvarerne av trykkefriheten utenfor avishuset til Zaman i Istanbul. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

I Erdogans grep

President Recep Tayyip Derdogan knebler kritiske stemmer på alle kanter i Tyrkia, mens Vesten tier skjelvende, i frykt for krigen i Syria og flyktninger.

Kommentar

De autoritære trekkene er ikke noe nytt, heller ikke knebling av journalister og alle slags kritiske røster. Recep Tayyip Erdogan hadde vært statsminister fra 2003 da han i 2014, i stedet for å trekke seg tilbake etter endt gjerning, stilte opp og ble valgt til president for i ny stol å forlenge sitt grep om den politiske makta i Tyrkia. Da måtte han ta med seg den utøvende makta, flytte den fra statsministeren til presidenten, noe han har klart i praksis, men ikke juridisk.

Like før han skiftet stol fikk vi sommeren 2013 se hans hardhendte håndtering av ungdommene som forsvarte Gezi-parken i Istanbul. Han omtalte da deres bruk av sosiale media som undergravende og farlig. Fra han ble president har mer enn 1800 forfattere, journalister, tegnere, politikere og vanlige folk blitt anmeldt for «fornærmelser mot presidenten». Dusinvis av journalister har mistet jobben etter press mot deres sjefer.

I november ble sjefredaktør Can Dündar og redaktør i Ankara, Erdem Gül i den venstreopposisjonelle avisa Cumhuriyet anklaget for hjelp til væpnede terrorister og for å sette statens sikkerhet i fare. De hadde avslørt våpenleveranser fra tyrkisk etterretningstjeneste til islamistiske opprørere i Syria. De satt fengslet i tre måneder, til en domstol løslot dem fordi deres rettigheter var krenket, en kjennelse Erdogan sa han ikke har respekt for. De er fremdeles tiltalt og kan dømmes til livstidsstraff.

Før helga overtok myndighetene Tyrkias største avis, Zaman, i tråd med en rettskjennelse. Det førte til demonstrasjonen utenfor avishuset og opprørspolitiet brukte tåredass, vannkanoner og gummikuler for å spre dem. Zaman er et ledd i en større og lang kamp for Erdogan mot den muslimske predikanten Fetullah Gülen, som står avisa nær, og bevegelsen Hizmet. Det er en mektig bevegelse med mange tilhengere i rettsvesenet, politiet og statsapparatet ellers.

Gülen hadde støttet Rettferds- og Utviklingspartiet (AKP) og Erdogan da de vant valget i 2002. Men etter to etterforskninger av korrupsjon som rammet Erdogans nære krets, hvor statsråder måtte sparkes, ble det krig.

Erdogan anklaget Gülen og tilhengerne for å bygge opp en «parallell stat» for å styrte ham. Byråkrater, lærere, journalister, dommere, statsadvokater, politifolk og andre tilhengere av Gülen ble rensket ut i ei heksejakt. 74 år gamle Gülen har bodd i USA fra 1999. Tyrkia ber nå om å få ham utlevert.

Dette skjer i et land som er medlem i NATO og ønsker seg inn i EU.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook