KOMMENTARER

Med lus i lasten

Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer.

NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. Foto: NTB Scanpix
NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Olje og gass er blitt en bransje i solnedgang. Karbon skal fases ut, grønn energi skal ta over. Oljenasjonen Norge har lenge hatt en plan B: Vi skal bli best i verden på sjømat. Eksportere torsk og annen villfisk slik vi har gjort siden middelalderen. Men det er laksen som er det nye gullet. Oppdrettslaksen er moderne: En gentilpasset, masseprodusert rovfisk som nå eter plantefor, som svømmer stille i fjerne fjorder og som gir eventyrøkonomisk avkastning til stadig færre. Tallene er blitt svimlende: oppdrettsnæringen produserer 1.3 millioner tonn laks i året som blir til 14 millioner måltider hver dag. I fjor var eksportverdien 50 milliarder kroner. Men det er bare begynnelsen. I stortingsmeldingen «Verdens fremste sjømatnasjon» fra 2013, legges det til grunn en femdobling av lakseoppdrett innen 2050.

Fremdeles går alt så det suser. Pengene ruller inn fordi prisene øker. Men alle som vil se, vet at oppdrett er en næring i dyp krise. De gode eksporttallene, og næringens politiske interiørarkitekter, klarer riktignok å tildekke deler av virkeligheten. Men tida jobber mot dem. På kort tid har det kommet tre kritiske bøker om fiskeri og oppdrett: Henning Røed («Fiskehistorier»), Gunnar Grytås («Kvotebaronar») og nylig Kjersti Sandviks «Under overflaten. En skitten historie om det norske lakseeventyret». Her fortelles de alternative historiene om kampen om havets rikdommer og konsekvensene for miljøet, ressursene, økonomien og bosettingen. Kritikken baserer seg på et omfattende materiale fra forskning og egne undersøkelser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer