Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen angående dobbelt statsborgerskap har blitt framlagt på Stortinget. Flertallet var imot, likevel ønsker de at det blir foretatt en ny utredning der Stortinget ber regjeringen utede hvordan hovedregelen om ett statsborgerskap slår ut i praksis. På grunnlag av dette ønsker jeg å fortelle min historie, og hvordan denne saken påvirker meg personlig.

Jeg er en 20 år gammel jente som er født i Norge med en norsk mor og en australsk far. Jeg er altså halvt norsk og halvt australsk av blod, men ikke på papiret. Hvorfor er jeg ikke det? Jeg er rett og slett bare norsk på grunn av den norske loven. I Norge tillates dobbelt statsborgerskap om du får to statsborgerskap automatisk med fødselen. For å få australsk statsborgerskap når du er født i utlandet med én australsk forelder må du gjennom en formalitet hvor du søker først. Problemet er at hvis du er norsk og søker om et annet statsborgerskap, så mister du ditt norske.

Jeg satt som publikum under høringen angående dobbelt statsborgerskap. Der kom det frem at 85 prosent av barn som er født i Norge hvor en av foreldrene er utenlandsk får automatisk dobbelt statsborgerskap ved fødsel. Det er bare 26 land som ikke har dette og der du må søke om det, og da altså mister ditt norske. Dette kaller jeg forskjellsbehandling på det sterkeste! De 85 prosentene får beholde begge statsborgerskap, men på grunn av en formalitet nektes jeg det samme. Vi er jo i samme situasjon, med én utenlandsk forelder.