Fengselsdirektøren ved Ila, Knut Bjarkeid, uttalte til Dagbladet torsdag at han ikke ville kommentere Anders Behring Breivik, da han var «opptatt av dem som lider». Bjarkeid har et viktig poeng som han vil ha fram, nemlig at det finnes flere som har det vel så vanskelig som Breivik, men som ikke får hjelp. Problemet er bare at han i sin relative uvitenhet om ulike måter å uttrykke lidelse på kaster sin mest berømte baby ut med badevannet.

Og visst ser det stygt ut når mennesker i kjelleren på Ila smører avføring utover veggene og ikke lenger er orientert for verken seg selv, tid, eller sted. Men den som tror at Breivik ikke lider har selv gjort seg utilgjengelig for den dokumenterte smerte som ble Anders til del fra han var bitte liten. Problemet er at Breivik, og mange med ham, uttrykker lidelsen sin på en måte som ikke fanges særlig bra opp i diagnosemanualene.

Den type grunnleggende relasjonelle og emosjonelle mangler som Breivik fikk utvikle fører nemlig som oftest til at den det gjelder til slutt ender opp med å snakke et språk som andre ikke kjenner. Det er min jobb å forske på slike ting.