KOMMENTARER

Ansvar og overgrep

En mulig endring i voldtektsloven virker rimelig ved første øyekast, men kan ha nifse konsekvenser.

GJØRE SEKKEN STØRRE: Iveren etter å motarbeide ødeleggende seksuelle overgrep kan ha problematiske konsekvenser. Hvis voldtektsloven skulle bli endret, kan den bli brukt om situasjoner der den ikke hører hjemme. Foto: Terje Pedersen / NTB / Scanpix.
GJØRE SEKKEN STØRRE: Iveren etter å motarbeide ødeleggende seksuelle overgrep kan ha problematiske konsekvenser. Hvis voldtektsloven skulle bli endret, kan den bli brukt om situasjoner der den ikke hører hjemme. Foto: Terje Pedersen / NTB / Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Voldtekt er alltid vanskelig: En forbrytelse som er invaderende og ødeleggende, og samtidig krevende både å bevise og bekjempe. Iveren etter å straffe alle former for overgrep, og stille de skyldige til ansvar, kan imidlertid ende opp med å favne for vidt, og gå utover rettssikkerheten og ramme noen som ikke har rimelig grunn til å se på det de gjør, som et overgrep. Denne våren har vist frem noen slike kuperte grenseområder i voldtektsdebatten der det bør ryddes opp.

Et eksempel er situasjonene som advokatene Unni Fries og Elisabeth Myhre satt søkelyset på i Aftenposten: Tilfeller der to svært fulle personer ender opp med å ha sex, og den ene av dem kan anklages for voldtekt for ikke å ha forstått at den andre var for full til å samtykke — selv om øynene til den andre var åpne og kroppen aktiv. Dette innebærer i praksis at de to kan ha vært omtrent i samme tilstand, men at den ene får det fulle ansvaret for situasjonen — også strafferettslig.

Et annet er diskusjonen på kammerset om hvorvidt voldtektsloven skal endres i retning av en såkalt «samtykkeregulering», et forslag den forrige regjeringen overlot til sine etterfølgere. En endring vil innebære at voldtekt defineres som «seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til handlingen». Det høres i utgangspunktet rimelig ut, men det er en ordlyd som kan ha nifse konsekvenser. Konstituert statsadvokat Thomas Frøberg er blant dem som har pekt på at en endring i loven vil gjøre anvendelsesområdet til voldtektsparagrafen mer usikkert enn nå. Regjeringen har utsatt å ta stilling til forslaget. De bør avvise det.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer