President Bush erklærte i sin tid  «krigen mot terror».  Han forstod ikke på det tidspunktet hvor mye dette mobiliserte de som hadde bare et ønske, nemlig å bli involvert i en slik krig mot «vesten», satan. Nå hører vi ekkoet.  «Vi skal vinne», «kampen skal trappes opp».  «Vi står overfor et vannskille». Hvorfor ikke begynne med å prøve skjønne mer.  Det som skjedde er ikke noe vannskille, kun et av mange eksempler på at vi ikke har klart å stoppe rekrutteringen.  Vi er ikke i en krig med en kjent fiende, som man kan nedkjempe, vinne over, og undertegne en fredsavtale med.  Det er ikke en hær av soldater vi er konfrontert med, men dessverre mange ulykkelig mennesker som av grunner vi ikke forstår, er blitt radikalisert.  Jo mer vi snakker om dem og oss, jo mer vi ønsker å vinne over dem, jo flere blir rekruttert.  Særlig i det polariserte verdensbildet som vi har nå.  Selvfølgelig må godt politiarbeid bli bedre og mer koordinert over landegrensene, som alle politikere understreker hver gang noe hender.  Det lovmessige grunnlaget finnes i Europakonvensjonen for bekjempelse av terrorisme og den tilleggsprotokollen som FNs Sikkerhetsråd ba Europarådet utarbeide.  Tilleggsprotokollen ble straks undertegnet av Belgia, Frankrike,  en lang rekke andre land samt EU som eget rettssubjekt.  Vi kan si at dette er en del av Europas "public order". Likevel, intevisert politiarbeid må kun være en av mange brikker i et langvarig arbeid for å utmatte terrornettverkene og tørke ut rekrutteringen. Hvordan overvant man De Røde Fraksjonsbrigader i Italia og Tyskland? Terroraksjonene den gang ble utøvet av "radikalisert" ungdom, som mente de hadde rett til å drepe i en bestemt idelogis navn.