TRO:  Bernie Sanders? «spiritualitet» handler bare om ting som skjer her på jorda, mellom mennesker.  Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TRO: Bernie Sanders? «spiritualitet» handler bare om ting som skjer her på jorda, mellom mennesker. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Mer mistrodd enn voldtektsforbrytere

Ateister må fortie sitt eget livssyn i USA

Meninger

I januar ble Bernie Sanders spurt om han «tror på Gud». Sanders svarte som følger: «Jeg tror alle tror på Gud på sin måte. For meg betyr det at vi alle er koblet sammen, at alt liv er koblet sammen»

I samme intervju fortalte Sanders at han ikke er involvert i organisert religion på noen måte. I oktober i fjor spurte tv-verten Jimmy Kimmel om det samme. «Jeg er som jeg er. Det jeg tror på, det spiritualiteten min går ut på, er at vi alle er med på dette sammen», svarte den demokratiske presidentkandidaten. Kommentator i Washington Post, Paul Waldman, mener at Sanders, ved å svare på denne måten, er den første seriøse presidentkandidaten i USA som ikke oppgir å tro på den guden de fleste amerikanere tror på. Når Sanders snakker om Gud, snakker han om ting som skjer mellom mennesker her på jorda. Det er et grunnleggende brudd med de monoteistiske religionenes syn på Gud som noe utenforliggende, med en egen vilje, egne ideer og sine egne beslutninger, konstaterer Waldman.

Jeg skal være forsiktig med å si noe definitivt om hva Sanders egentlig tror på, men man kan trygt si at denne måten å definere seg ut av problemet på ville ha fungert godt for en ateist som ønsket å bli president. For hvis du skal ha noe håp om å bli president, må du på en eller annen måte svare bekreftende på at du «tror på Gud». Hvis du slipper bomben og innrømmer at du er ateist eller ikke-religiøs, er du ferdig. 

Ateisme er, med det å være muslim på en god andreplass, den opplysningen som virker mest avskrekkende på velgere, ifølge Pew Research Center. Ateisme anses som mye mer problematisk enn utroskap og marihuanarøyking, for eksempel. Den amerikanske psykologen Will Gervais spurte i en undersøkelse hvilke karaktertrekk som kjennetegner umoralske personer. Her scorer ateisme konsekvent høyest. Folk stoler mer på voldtektsforbrytere enn de stoler på ateister. Ateisme er altså tett koblet til umoral i hodet til den jevne amerikaner. Hovedårsaken til dette er, ifølge Gervais, en gjennomgripende frykt for folk som ikke tror det finnes en gud som følger med dem hele tiden, og som vil stille dem til ansvar på dommens dag. Hvorfor skal de da handle moralsk? Hvordan skal de da greie å temme sine dyriske drifter? Og hvorfor egentlig, når moralen er gitt av en gud de ikke tror på?

Det er rundt tre prosent erklærte ateister i USA (2014). Det utgjør nesten ti millioner mennesker. Legger vi til de som erklærer seg som agnostikere er vi opp i sju prosent. Plusser vi så på de som oppgir at de «ikke har noen religion», er vi oppe i 22,8 prosent av befolkningen — over 73 millioner mennesker. Hvis Kongressen skulle ha vært representativ, burde den ha hatt minst 16 åpne ateister og 122 som ikke oppga noen religion. Men det finnes ingen.

Den nå avgåtte kongressrepresentanten Pete Stark (D) trekkes ofte fram som «kongressens første åpne ateist», men til og med han avviste ateistbegrepet og foretrakk å bli kalt «ikke-teist». 

Et annet eksempel er kongressrepresentant Barney Frank (D) som satt sammenhengende fra 1981 til 2013. Han stod offentlig fram som homofil i 1987. Det hindret ham ikke fra å bli gjenvalgt tolv ganger. Men ateismen sin stod han først fram med i 2013, kort tid etter at han hadde gått av. 

Det nærmeste den amerikanske ikke-religiøse bevegelsen er å ha en av «sine» i kongressen i dag, er Kyrsten Sinema (D) fra Arizona. Hun har stilt opp for den sekulære bevegelsen flere ganger og har mottatt en pris fra rasjonalistorganisasjonen Center for Inquiry. Dette har ført til at mange har regnet henne som ateist. Dette avviste hun imidlertid tydelig høsten 2012, til skuffelse for deler av den sekulære bevegelsen som trodde de hadde i hvert fall én av sine egne i Kongressen.

Det har vært smått med offisiell anerkjennelse av ikke-tro i amerikansk politikk. Et tegn på dette, er at det fortsatt gjøres et nummer av at Barack Obama nevnte de ikke-troende i sin tiltredelsestale i 2009. «Vi vet at vår mangfoldige arv er en styrke, ikke en svakhet. Vi er en nasjon av kristne og muslimer, jøder og hinduer - og ikke-troende», sa Obama. At en gruppe som utgjør et sted mellom sju og 23 prosent av befolkningen blir nevnt på en slik inkluderende måte burde ikke være spesielt oppsiktsvekkende. Men på bakgrunn av den sterke mistilliten i den amerikanske befolkningen mot ikke-troende, var det likevel en stor sak.

Obama har for øvrig selv en ikke-religiøs bakgrunn. Presidenten vokste opp med en mor han beskriver som «en ensom representant for sekulær humanisme». Da han begynte sin politiske karriere i Chicago, forteller han i boken Dreams of my father (1995) om hvordan han slet med å bli omvendt til kristen tro.

Et av hovedbudskapene til den amerikanske humanistbevegelsen er at det er mulig å være et godt, moralsk menneske uten tro på Gud. Det var også hovedbudskapet da Human-Etisk Forbund ble stiftet i Norge i 1956. Det ligger jo i navnet. I dag bruker Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA, American Humanist Association, mottoet «Good without a God». Det hadde neppe fungert i Norge, ettersom de fleste vel er klar over at det er fullt mulig å være «god uten Gud».

Men i USA går dette rett til kjernen av hva problemet er; Ateister anerkjennes ikke som fullverdige moralske mennesker. De må fortie sitt eget livssyn hvis de vil ha makt og innflytelse. Seks delstater har faktisk grunnlovsforbud mot å ansette ateister. Det er imidlertid lysning i horisonten. Ungdom har langt færre fordommer mot ateister enn eldre. Den sekulære bevegelsen er i vekst og jobber målrettet for å få ateister til å «stå fram». Det er en strategi homobevegelsen i stor grad har lykkes med tidligere. Det gjenstår å se om ateistene greier å gjenta bedriften.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook