DEBATT

Har reformpsykosen tatt oss?

Er det mulig å forvente at politiske reformer når sine mål?

LANG TID: I 2000/2001 erklærte statsminister Jens Stoltenberg at han ville reformere sykehusvesenet. Foto: Arne V.Hoem / Dagbladet
LANG TID: I 2000/2001 erklærte statsminister Jens Stoltenberg at han ville reformere sykehusvesenet. Foto: Arne V.Hoem / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Helsetilsynet kom nylig med en rapport som viser at samhandlingsreformen ikke fungerer etter hensikten. Vi har hatt en rekke reformer de senere år som ikke synes å være særlig vellykkede. Hva skyldes det? Kan det være en form for reformpsykose? Her er noen refleksjoner.

En psykose er per definisjon preget av en forvirringstilstand. Personer med diagnosen har flere kjennetegn, som bl.a. realitetsbrist, forvrengt virkelighetsoppfatning og å være ekstremt opptatt av et bestemt tema.

Flere reformpolitikere de senere år synes å være preget av en slik tilstand. Tidligere var reformer preget av politikere som hadde et nedenfra-og-opp-perspektiv med utgangspunkt i befolkningens behov og fagfolks kompetanse.

I dag er det motsatt. Reformene initieres og styres ovenfra uten kontakt med «grasrota» og de som skal uøve tjenestene. Dagens oppfatning er at dette viser politikere med handlekraft og gjennomføringsevne. Det er her sammenlikningen med psykosebegrepet begynner.

Det Norske Hus. Vi kan begynne med Thorbjørn Jagland, som beruset av sin nye posisjon som statsminister (1996- 97) ville reformere fedrelandet med å bygge «Det norske hus». En av pilarene skulle være solidarisk velferdspolitikk med trygg eldreomsorg og nødvendige helsetjenester til alle. Det hele ble et korthus som nokså snart ramlet sammen. Realismen uteble.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer