Lena Kristin Ellingsen vil ikke stigmatisere muslimer og påstår derfor at «kristendommen kan framstå som en hevngjerrig og voldsforherligende religion» (intervju i Dagbladet 29. mars). Problemet er at Ellingsen ikke beskriver virkeligheten når hun kritiserer konservative kristne.

Det er godt mulig at teaterstykket «Martyrer», som altså har premiere på Nathionalteatret 14. april, er både interessant og tankevekkende. Men det synes åpenbart at teaterstykket i liten grad er realistisk. Stykket handler nemlig om den kristne fundamentalismen Benedikte som ikke vil dusje etter gymtimen, som avviser evolusjonslæren og som ikke vil bli undervist av biologilæren om sex. Derfor vil hun drepe sin lærer.

Omtrent daglig forteller våre medier at muslimske fundamentalister begår drap og terror. Ofte rammer terroren blindt.

Tilsvarende historier finnes ikke om kristne. Jeg har aldri hørt om konservative kristne som går fysisk til angrep på lærere fordi de avviser evolusjonslæren eller nekter å dusje etter gymtimen.

«Vi har en tendens til å stigmatise muslimer, men hva med vår egen protestantiske tradisjon?» spør Lena Kristin Ellingsen. Jeg tviler ikke på at Ellingsen har et ønske om å være balansert og rettferdig. Antakelig er hun redd for å fremstå som islamfiendtlig - og vil derfor ikke at kristne skal slippe unna kritikk. Men sammenlikningen mellom muslimske og kristne fundamentalister er urimelig. De fleste kristne opp gjennom historien har vært opptatt av Jesu ord om at vi skal elske våre fiender.