Vi lever i en tid da hevdvunne verdensbilder står for fall og det blir stadig klarere at det er et økende gap mellom samtidens konfliktlinjer og det politiske lederskaps forståelse av dem.

Globaliseringen, klimautviklingen, islamsk terrorisme, og migrasjon - alle er vanskelige spørsmål som ingen vet sikkert hvordan skal løses. I en slik overgangsfase er det derfor spesielt viktig å identifisere dominerende tenkemåter for å forstå samtiden, men også for at politikerne skal kunne handle klokt i fremtiden.

26.3.2016 skrev Thorbjørn Jagland en kronikk i Dagbladet som gir et usedvanlig aktuelt og tydelig bilde av disse tenkemåters dogmatikk og historiske feste. To dager etter at Den islamske stat påtok seg ansvaret for å ha myrdet 35 mennesker i Brussel og New York Times slo fast at IS siden januar 2015 har drept mer enn 1000 mennesker i aksjoner utenfor Irak og Syria, skrev han en artikkel hvor hovedpoenget var at islamismen ikke må kritiseres, og at det som skjedde i Belgia viser at «vi er konfrontert» med «dessverre mange ulykkelige mennesker».

Det er betydningsfullt når Norges tidligere statsminister, stortingspresident, utenriksminister, leder av Nobelkomiteen og nå generalsekretær i Europarådet, definitivt en del av den norske og europeiske elite, ikke med ett ord nevner Det islamske kalifat som har erklært krig mot Vesten; de mange vel integrerte jihadistene, eller de danske imamenes planer for å overta makten i Danmark. I hans bilde av verden finnes ikke arrogante og seierssikre islamister som er villige til å ofre sitt og andres liv for et teokratisk diktatur, bare ulykkelige mennesker som av grunner «vi» ikke skjønner blir radikaliserte.