«Stopp! Ikke mobb! Ikke finn på noe tull. Kameraten min er god som gull!»

Slik synger små skolebarn over hele landet. Rørende for foreldre og besteforeldre. Men når sant skal sies er det vel vi voksne som egentlig har størst behov for denne type påminnelse i situasjoner hvor vi er for lite hensynsfulle overfor andre. Akkurat nå tillater jeg meg å sende påminnelsen videre til kommunalministeren og hans kolleger og rådgivere i anledning beslutningen om å gjennomføre planene for et minnested på Sørbråten i Hole.

Alle forstår at en slik beslutning på et tidspunkt kunne tas i beste mening. Det mange av oss derimot ikke forstår er hvorfor disse planene, som åpenbart var lite gjennomtenkte, nå tvinges igjennom. Et verdig minnested er jo i mellomtiden etablert på Utøya. Er det prestisje eller av hensyn til kunstneren?

Heltene fra Hole er blitt våre alles kamerater. Hvorfor skal de på livstid plages med et kunstprosjekt på et så lite egnet sted som de trygler om å få slippe? De som fortsatt tror det er en god idé å skjære denne odden i to for å demonstrere avsky mot Breiviks handlinger, oppfordres til å ta en titt på stedet.