Klokka er fire om morgenen og det er stille i Dheisheh flyktningleir rett utenfor Betlehem på Vestbredden i Palestina. Muezzinen roper inn til døgnets første bønn, og Malek på 17 går de trange gatene på veg til moskeen.

Plutselig høres et skudd, Mahmoud våkner brått og springer ut på gaten. Malek er skutt i pannen. Snipere fra Israel Defence Force (IDF) har tatt stilling på hustakene i leiren. Mahmoud lager et lite alter til minne om kameraten, på murveggen maler folk et stort bilde av ham.

IDF bruker ofte kuler som kalles toto. De utløser voldsom varme, og forårsaker dype kutt og sår. En 11-åring ble i november 2015 skutt i bena på veg til skolen. Gutten ble fengslet og nektet medisinsk hjelp. Etter en måned fikk foreldrene beskjed om at det ene benet var amputert. De måtte selv betale omkostningene.

Folk er redde. Soldater kaster tåregass og sjokkgranater midt på natten. De bryter seg inn i hus, jager ut folk og tømmer skuffer, hyller, skap. «Nothing happened» sier man. Ingen er arrestert, ingen skutt.

Bestemoren til Mahmoud har vært sengeliggende i fem år, og vekkes av at hun ikke får puste på grunn av tåregass. Familien bærer henne ut av huset, ofte med et sykehusbesøk som resultat. Hun er en av de over 700.000 palestinere som ble fordrevet fra sine hjem i 1948, og har aldri fått vende tilbake.