LEDER: Ingvild Endestad er leder i FRI (Tidligere LLH).  Foto: FRI
LEDER: Ingvild Endestad er leder i FRI (Tidligere LLH). Foto: FRIVis mer

Et tastetrykk unna anerkjennelse

Etter 60 år med uverdig praksis på feltet har vi med denne loven mulighet til å rydde opp og vise oss som et foregangsland.

Meninger

Mikael Bjerkeli i HBRS (Harry Benjamin ressurssenter) hevder i sin kronikk «Nytt kjønn med et tastetrykk?» at lovforslaget fra helseministeren om endring av juridisk kjønn er en juridisk quick fix som vil undergrave synlighet og forståelse. FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) synes derimot at når det endelig kommer et forslag som tar mennesker på alvor, og tydelig slår fast at hver enkelt av oss vet best hvilket kjønn vi er, burde vi heller juble enn å mistenkeliggjøre folks motiver.

Forslaget gir dem som opplever at juridisk kjønn ikke stemmer med identitet og uttrykk mulighet til å endre dette enkelt selv. Lovforslaget er basert på en rapport utarbeidet av en ekspertgruppe som besto av jurister, leger, og psykologer, samt fire brukerrepresentanter.

Både FRI og HBRS var representert. Loven, om den blir vedtatt, vil være den beste i verden på dette området, og det lovprises også internasjonalt. I Norge har vi i dag krav om psykiatrisk diagnose, hormonell behandling og kastrering for å endre juridisk kjønn. Det er krav som bryter med menneskerettighetene, som tvinger folk til å velge mellom råderett over egen kropp og egen identitet.

Etter 60 år med uverdig praksis på feltet har vi med denne loven mulighet til å rydde opp og vise oss som et foregangsland.

Bjerkeli peker på ubesvarte problemer og manglende konsekvensutredning. Det stemmer ikke. Sjelden har et lovforslag vært så grundig utarbeidet og brukerrepresentanter så godt hørt i utformingen av et forslag som berører minoriteter. Det stemmer at HBRS i prosessen har ønsket en såkalt refleksjonsperiode for å sikre seg mot eventuelle konsekvenser. De av oss som har fulgt debatten om abortloven den siste tiden vet at refleksjonsperiode egentlig betyr «vi mener du har fattet feil valg». De ubesvarte problemene forsvinner heller ikke av en refleksjonsperiode. Det eneste en refleksjonsperiode fører til er at mennesker føler seg mistrodd og må leve enda lenger med feil juridisk kjønn.

I sitt innlegg uttrykker Bjerkeli bekymring for at «en ordning som er ment godt ender med å bli nachspielunderholdning for spøkefugler». Jeg kan betrygge Bjerkeli med at lovforslaget har tatt høyde for dette ved en signaturbekreftelse i ettertid. Skulle likevel noen endre kjønn på nachspiel, og bekrefte denne endringa etterpå, kommer de kanskje til å få oppleve hvordan det er å leve med et juridisk kjønn som ikke matcher utseende eller identitet. Kanskje får de kjenne på utfordringer med diskriminering og intime spørsmål. Den store forskjellen ville selvfølgelig være at denne situasjonen er valgt, mens andre er tvunget inn i den. En frykt for hva samfunnet vil tenke om en minoritet er ikke et argument mot å gi folk rettigheter, det er et argument for å endre samfunnets holdninger.

FRI mener at lovforslaget burde bejubles. Vi er glade for at en gruppe som i lang tid har blitt diskriminert på det sterkeste vil kunne få råderett over sitt juridiske kjønn. Nå plasseres endelig retten til egen identitet hos hver av oss - og der hører den hjemme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook