Uten ønske om å lære

Hva er det flertallet vil unngå med dette?

Meninger

Nei, Norges rolle i krigen i Libya skal ikke evalueres eksternt, har Stortinget vedtatt. Arbeiderpartiet stemte sammen med regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, imot forslaget, mens Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte for. Hva er det flertallet vil unngå med dette?

Norge gikk våren 2011 til krig i Libya sammen med andre land i NATO. Den utløsende faktoren var frykten for et folkemord i byen Benghazi. Opprørere hadde tatt byen og Moammar Gadhafis regjeringsstyrker ville gjenerobre området, koste hva det koste ville, regnet man med i vestlige hovedsteder. Pådriveren var Frankrikes president, Nicolas Sarkozy, som hadde jagerfly på vingene idet FN vedtok en resolusjon som åpnet for å gripe inn militært for å hindre en humanitær katastrofe. Jens Stoltenbergs regjering vedtok å delta i krigen etter noen samtaler i mobiltelefon.

Men det utviklet seg snart til en krig hvor målet var et regimeskifte og til klappjakt på Gadhafi, hans familie og nærmeste medarbeidere. Den vestlige militære innsatsen fikk et omfang og et formål som tøyde FN-resolusjonen urimelig langt. Seks jagerfly fra Norge slapp i løpet av fire måneder 567 bomber over Libya. Denne innsatsen høstet ros blant andre NATO-land.

Men da krigen var over og Kadhafi drept, var forholdene lagt til rette for et fullt statssammenbrudd og en borgerkrig. Norges bidrag til og ansvar for dette er det all grunn til å granske for å lære av historien. Hva har man oppnådd med denne innsatsen? Og hva har man gjort feil? Det er det all grunn til å finne ut for våre folkevalgte.

Arbeiderpartiet forklarer sitt standpunkt med at man vil vente til man har fått evaluert innsatsen i krigen i Afghanistan før man vil vurdere å sette i gang med å granske krigen i Libya. Partiet ville heller ikke stemme for forslaget fra de fire andre opposisjonspartiene om å gjøre det til fast praksis å evaluere alle større militære bidrag i utlandet.

Krigen i Libya har lært de fleste en del som de ikke forsto før. Vi kan ikke se noen gode grunner til å utsette evaluering til krigen har gått ut av minnet. Dette «kanskje seinere» er et feigt og unnvikende standpunkt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook