RUS: Hvordan skal rusproblematikk best håndteres? 
Foto: Jacques Hvistendahl
RUS: Hvordan skal rusproblematikk best håndteres? Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Avholdsfolkets pilegrimer

I forkant av forrige ukes FN-toppmøte hadde Sturla Haugsgjerd fra Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN) et innlegg om norsk politikk og sivilsamfunnets rolle. Engasjementet er bra, men noen av Haugsgjerds påstander må kommenteres.

Meninger

Representasjon. Norge er representert i FN ved regjeringen, ikke ved organisasjoner eller enkeltpersoner.  FN-systemet har egne mekanismer for deltakelse fra frivillig sektor, og mer enn 800 sivilsamfunnsrepresentanter deltar på toppmøtet denne uken. Actis — Rusfeltets samarbeidsorgan, bistandsorganisasjonen FORUT og brukerorganisasjonen RIO er blant organisasjonene som har benyttet seg av muligheten til å delta både i forberedelsene i Wien og på møtet i New York.  

Norge ekskluderer ikke sivilsamfunnet. Norge har i en årrekke vært en pådriver for å involvere sivilsamfunnet i FN, både politisk, praktisk og økonomisk. Norge er også blant pådriverne for brukermedvirkning, sist på et seminar under det forberedende møtet i Wien der Haugsgjerd selv deltok. I forkant av møtet i Wien arrangerte Helse- og omsorgsdepartementet et høringsmøte der brukerorganisasjonene var spesielt invitert.  

Actis er ingen avholdsorganisasjon. Actis er en ruspolitisk paraplyorganisasjon med 27 medlemmer som har ulike ståsteder. Haugsgjerds påstand blir ikke sannere av å bli gjentatt. Haugsgjerd har rett i at Actis sin tilnærming til narkotikaproblemet skiller seg fra hans. Actis ønsker ikke å legalisere narkotiske stoffer og bøte på de uunngåelige konsekvensene med å reparere. Vi står for en folkehelsetilnærming som legger vekt på å forhindre at skader oppstår, men der også tidlig intervensjon, medikamentfri og medikamentassistert behandling, ettervern og skadereduksjon inngår som ledd i en helhetlig satsing. For øvrig ikke så ulikt det Verdens helseorganisasjon tar til orde for.  

Skadereduksjon. Haugsgjerd reagerer på at Actis bruker begrepet skadereduksjon. I hans øyne er det et begrep som blant annet omfatter legalisering. Noen tolker det slik, men skadereduksjon er også en mindre ideologisk, mer praktisk, tilnærming, slik det for eksempel beskrives av WHO, FNs Narkotikabyrå og UNAIDS. Vi hadde for øvrig gjerne sett at skadereduksjon ble nevnt i sluttdokumentet. 

Forebygging virker. Haugsgjerd har fått det for seg at forebygging ikke virker. Forebygging er enten politirazzia eller plakater på trikken, hevder han. Det vil de fleste være uenige i. Forebygging er et effektivt og viktig element i arbeidet for å forhindre narkotikarelaterte problemer. Vi vet etter hvert mye om hvilke forebyggingstiltak som er effektive. Og disse tiltakene handler ikke om plakater på trikken. Norge var blant initiativtakerne til FNs rapport om evidensbasert forebygging. EMCDDAs forebyggingsstandarder er et annet eksempel.  

Bakstrever eller progressiv? Norge går baklengs inn i framtida hevder Haugsgjerd. Men Norge har tvert imot lenge vært en sterk stemme for en narkotikapolitikk basert på helse og menneskerettigheter, slik blant annet The Guardian nylig påpekte. Vi er enige i at Ungass-møtet kunne kommet lenger på mange områder. Slutterklæring beveger allikevel narkotikapolitikken mange skritt i riktig retning, for eksempel når det gjelder tilgang til kritisk viktige medisiner, behandling, forebygging, menneskerettigheter og alternativ utvikling for produsentland. Dette er viktige framskritt som øker rett til helsehjelp og verdighet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook