Jeg husker da en av mine gamle studiekamerater på Blindern reiste seg resolutt fra kaffeslabberaset på kantina og sa: «Nei, dette blir det ikke lønnstrinn 20 av (den gangen et passelig greit lønnsnivå i staten.)»

Allerede som student var han kjent med Statens lønnsregulativ, hvilken plassering ulike begynnerstillinger hadde, basert på utdanning og ansvar. Du finner ennå tallene i stillingsannonser fra staten. Trinnene har riktignok blitt høyere med åra, så hva som betraktes som passelig greit for en samfunnsøkonom i dag vet jeg ikke. Men det var en gang offentlig ansatte kunne lønnstrinnene like godt som andre kunne verdensrekorder i hurtigløp på skøyter. De ansatte og deres organisasjoner hadde systemet i blodet. Det var strengt, men antatt rettferdig.

Nå er det så mange avvik fra lønnsregulativet at regjeringen ønsker seg et nytt lønnssystem. Det gamle blir ansett som stivt, kronglete og uhensiktsmessig. Dessuten har kommunene for lengst løsrevet seg fra sin parallellitet med statens lønnsystem. Etter hvert er det bare noen eksperter som behersker trappestigenes muligheter. De hopper rundt i organisasjonene med sin spisskompetanse som blir stadig mer verdsatt. Regjeringen mener det er på tide å myke opp tingene i staten også. Om dette er det rimelig stor grad av enighet.