BORGERKRIG: Norge bør slutte å sende militærmateriell og våpen til land som forsyner jihadister i Syria med våpen, skriver forfatterne. Foto: Karam Al-Masri / AFP
BORGERKRIG: Norge bør slutte å sende militærmateriell og våpen til land som forsyner jihadister i Syria med våpen, skriver forfatterne. Foto: Karam Al-Masri / AFPVis mer

Fem spørsmål om Syria

Det er ingen grunn til å trekke Norge enda tettere inn i denne konflikten.

Meninger

Igjen ser vi at Norge har blitt en krigsnasjon. 2. mai kunngjorde regjeringen at Norge skal sende soldater til Jordan for å lære opp syriske opprørere. Disse skal så reise inn i Syria for å kjempe mot ISIL. De 60 norske soldatene skal bidra med alt fra trening til operativ støtte til syriske grupper. Regjeringen lover at Stortinget vil bli konsultert om det skulle bli aktuelt for disse soldatene å dra inn i Syria.

I redegjørelsen på regjeringens hjemmesider nevnes ikke ordene borgerkrig eller krig en eneste gang. Men det er krig det er snakk om. Krigen i Syria raser på femte året, og kampen mot ISIL er uløselig vevd inn i denne krigen. Deltakelse i krigen i Syria vil gjøre Norge mer utsatt for terror. Samtidig er det høyst usikkert hva konsekvensene av økt støtte til væpnede grupper i Syria vil føre til. I dagens situasjon er det viktig at Norge støtter opp under fredsforhandlingene i FN-regi, og arbeidet til spesialutsending Staffan De Mistura.

Hvis Erna Solberg virkelig har tenkt til å gjøre norske soldater til deltakere i krigen i Syria, direkte eller indirekte, bør regjeringen klare å gi tydelige svar på følgende spørsmål:

1. Da USA i 2014 spurte Norge om å delta i bombingen av ISIL i Syria sa Norge nei fordi det var høyst tvilsomt om det var i tråd med internasjonal lov. Hva er det som gjør at trening av opprørere som sloss mot ISIL og Assad-regimet nå kan trenes og væpnes i tråd med internasjonal lov?

2. Hvilke syriske grupper helt konkret er det Norge skal trene? Hvordan kan forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide hevde at denne treningen ikke har noe å gjøre med den væpnede kampen som føres mot de syriske myndighetene?

3. Hvordan ser Norge på at al-Qaidas syriske gren, Nusrafronten, er i ferd med å bli den dominerende kraften i opprøret mot Assad? Hvordan kan Norge vite at syriske grupper trent av Norge ikke i neste omgang vil gjøre felles sak med Nusrafronten mot Assad?

4. Regjeringen legitimerer deltakelsen gjennom at vi er alliert med flere land i regionen. Er det realistisk å tro at land som Saudi-Arabia og Qatar har menneskerettigheter i Midtøsten øverst på sin agenda for krigføringen i Syria?

5. Har regjeringen vurdert hvilke konsekvenser det vil ha for fredssamtalene å trappe opp støtten til opprørsgrupper i Syria?

Opprøret i Syria har utviklet seg til en borgerkrig, og nå en stedfortrederkrig hvor Saudi-Arabia, Tyrkia, Qatar og Iran kjemper om innflytelse og makt i et fremtidig Syria. Med USA og Russland på hver sin side. Det er ingen grunn til å trekke Norge enda tettere inn i denne konflikten. Heller bør Norge støtte opp om fredssamtalene i FN-regi, og slutte å sende militærmateriell og våpen til land som forsyner jihadister i Syria med våpen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook