Det drar seg mot sommer, og fortauene er fulle av joggere. Du kan lukte forventningen idet de passerer. Før sankthans skal de ha gått ned de fire kiloene som har hindret dem i å realisere sine drømmer. I sommer skal de ha gått ned en størrelse, de skal få seg kjæreste, bestige den toppen, ha nok poeng til å komme inn på den skolen, få flere likes, bestige en høyere topp, få seg en bedre kjæreste, det skal bli den beste sommeren noensinne. Og på tv forteller modige unge mennesker om hvordan press og forventninger gjør dem ulykkelige: Spennet blir for stort mellom hva de tror de må og hva de tror de kan.

I blant virker det som om mulighetene - i hvert fall om du har det sånn som de fleste nordmenn har det - er blitt for mange, men antakelig er muligheter som bøkene i et bibliotek: Det er en god ting at det fins mange bøker der, og det er ikke meningen at du skal lese alle.

Vi har alle forventninger, ambisjoner, tanker om hva vi burde ha gjort. De som mangler egne ambisjoner, kan til og med gå i bokhandelen og kjøpe andres.