KOMMENTARER

Filmstudiet blir offer for popularitetskravet

Norge trenger ikke mange filmvitere, men vi trenger noen.

KRITISK BLIKK: «Pyromanen» er den siste norske filmen som har blitt nærlest av filmmagasinet Montages, et miljø som springer ut av det truede filmstudiet på Lillehammer.
KRITISK BLIKK: «Pyromanen» er den siste norske filmen som har blitt nærlest av filmmagasinet Montages, et miljø som springer ut av det truede filmstudiet på Lillehammer. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det lages stadig mer både film og tv i Norge, og det blir stadig vanskeligere å studere det. Denne uken kom nyheten om at Høyskolen på Lillehammer vurderer å legge ned studiet i film- og tv-vitenskap. Begrunnelsen er forutsigbar: Det er ikke stor nok søkermengde. Saken illustrerer et paradoks i høyere utdannelse: Institusjonene som skal sørge for at det finnes en vid vifte av kompetanse i kongeriket, uten å være altfor vinglete i møte med hva slags kompetanse som er populær, er avhengige av popularitet. Det er ikke noe ideal at det finnes mange filmvitere. Det er bare så viktig at det finnes noen. Men med dagens ordning kan en studieretning risikere å bli utslettet hvis de ikke produserer flere kandidater enn hva det er bruk for.

Så lenge det er en allmenn oppfatning at tre av apokalypsens fire riddere allerede har ridd gjennom mediebransjen, og den ene massakren i tv-redaksjonene avløser den andre, kan nittenåringene knapt klandres for ikke å stå i kø utenfor et film- og tv-studium. Det er heller ikke til å komme unna at bølgen rundt millenniumsskiftet, da studentmassen var fylt til bristepunktet av oppglødde spirer som skulle bli NIMs (Noe Innen Media), kan ha ført til en overetablering av studieplasser, og at det bare var realistisk at det ville komme en reaksjon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer