BLANDING AV ISBJØRN OG GRIZZLY:  Her to utgaver i en dyrepark i Tyskland. Foto:  EPA/FRISO GENTSCH
BLANDING AV ISBJØRN OG GRIZZLY: Her to utgaver i en dyrepark i Tyskland. Foto: EPA/FRISO GENTSCHVis mer

Jeger skjøt blanding av isbjørn og grizzly: - De blir stadig vanligere

Isbjørner møter grizzlybjørner nord i Canada. Det lover ikke godt for artenes videre eksistens.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Som følge av mindre is i Arktis, har isbjørner blitt et stadig vanligere syn i Alaska og det nordlige Canada.

Dette samtidig som den hvite kjempens noe mindre fetter, grizzlybjørnen, reiser nordover, ifølge The Guardian.

Den britiske avisa beskriver en utvikling der blandinger av de to artene brer seg om i området, noe jegeren Didji Ishalook nylig fikk erfare.

Han skjøt noe som så ut som en underlig blanding av de to dyrene da individet nylig beveget seg innover mot Arviat, et tettsted området Hudson Bay i Canada.

- Den ser ut som en isbjørn, men har mørkere labber og lange klør som en grizzly. Den har også hodet til en grizzlybjørn, sier Ishalook til The Guardian om bjørnen han felte.

Først sett for ti år siden Blandingen av grizzly og isbjørn ble først oppdaget ute i naturen tilbake i 2006, ifølge Business Insider.

De skriver at hybridene ofte ikke er fruktbare, noe som gjør at parringen mellom artene ikke blir sett på som et godt tegn for deres overlevelsesmuligheter.

Det er særlig dårlig nytt for isbjørnen.

Arten er regnet som sårbar, og ifølge IUCN forventes bestanden å krympe betydelig i løpet av de tre neste generasjonene.

Den totale isbjørnbestanden på verdensbasis teller i dag antageligvis rundt 20 000 dyr, hvorav i underkant av 5000 tilbringer deler av året på Svalbard.

- Kombinasjonen av varmere temperaturer og endret vegetasjon gjør at vi trolig kommer til å se en økende overlapping av de to artene. Vi så det tidligere også, men ikke så ofte som vi gjør det nå, sier Chris Servheen, en biolog som arbeider med grizzlybjørner ved universitetet i Montana.

Servheen understreker overfor The Guardian at selv om de to artene har mange likheter, og dermed ofte blir tiltrukket av hverandre, så vil det gå lang tid før de to artene kan bli til en ny en.

- De to artene blir tvunget stadig tettere sammen, men det vil ta flere hundre generasjoner før vi kan snakke om en fullverdig ny art, mener Chris Servheen.

Varmt år Tendensen han omtaler kommer trolig ikke til å sakne med det første hvis dagens klimautvikling fortsetter.

På global basis var forrige måned 1.11 grader varmere enn gjennomsnittet for april mellom 1951 og 1980, en måned som kom etter tre foregående måneder som også lå en grad over det vanlige.

De varme vinter- og vårmånedene kommer etter at flere forskningsinstitutter ifjor meldte om en ekstrem El Niño.

El Niño er et værfenomen som inntreffer når store mengder varmt vann fortrenger kaldt vann fra Stillehavets overflate, og påvirker værmønsteret over halve klode.

- Vanskelig å holde løftene Direktør Andy Pitman ved universitetet i New South Wales mener at de temperaturene vi ser nå, tyder på at det blir vanskelig å innfri målene fra Paris-avtalen.

Den slår fast at den globale oppvarmingen bør holdes under 2 grader, og helst begrenses til 1,5 grader, i forhold til førindustriell tid, noe Norge og 174 andre land underskrev på i forrige måned.

- Jeg vet ikke om verdens land hadde nådd målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader om vi hadde sluttet all form for utslipp av klimagasser i dag. Disse temperaturene legger intenst press på målet om å begrense oppvarmingen til 2 grader, sier Andy Pitman, ifølge The Guardian.