DEBATT

Udokumenterte behandlinger har ført til noen av de verste katastrofene i medisinens historie

Mange ME-pasienter føler i dag at det offentlige helsevesenet bidrar til å forverre deres tilstand.

PÅ TIDE Å LÆRE: Bør vi ikke snart lære av feil begått av forskere med hjemmestrikkete hypoteser? spør professor i barnesykdommer ved UIO, Ola Didrik Saugstad, og viser til behandlingen av sykdommen ME/CSF. Foto: NTB scanpix
PÅ TIDE Å LÆRE: Bør vi ikke snart lære av feil begått av forskere med hjemmestrikkete hypoteser? spør professor i barnesykdommer ved UIO, Ola Didrik Saugstad, og viser til behandlingen av sykdommen ME/CSF. Foto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I 1981 skrev Bruno Bettelheim: «hele livet har jeg arbeidet med barn som fikk ødelagt sine liv fordi mødrene deres hatet dem». Bettelheim synspunkter preget synet på autisme i årevis. Han mente at mødrene til autistiske barn var kalde, såkalt «kjøleskapsmødre» som hatet sine barn og dermed påførte dem autisme. I dag vet vi at autisme er en kompleks biologisk sykdom. Bettelheim, som også mente allergi er psykologisk utløst, gjorde ubotelig skade med sine udokumenterte hypoteser.

Den amerikanske barnelegen Benjamin Spocks bok «Barnet» solgte i 50 millioner eksemplarer og inneholdt mange fine tanker. Men Spock gjorde en katastrofal feil da han i 1956 utgaven anbefalte at spedbarn bør ligge på magen i stedet for på ryggen. Dermed bidro han sterkt til at tusenvis av spedbarn døde i krybbedødsepidemien som kulminerte på slutten av 1980 tallet da man forsto at mageleie øker risikoen for krybbedød. Bettelheim og Spock er eksempler på autoriteter som ikke baserte sine anbefalinger på vitenskapelig evidens, men på egne tanker og livssyn. Vi bør lære av dette for ikke å gjøre tilsvarende feil. Men gjør vi det?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer