Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Nettdebatt er mer enn netthets

Mange legger bånd på seg i det offentlige rom.

KVINNER:  Kvier seg i større grad for å delta på nett. Foto: Frank May / NTB scanpix
KVINNER: Kvier seg i større grad for å delta på nett. Foto: Frank May / NTB scanpix Vis mer
Meninger

I sitt svar «Bare kvinner kan være ofre?» peker Kjetil Rolness på at kjønn ikke spiller noen rolle for sannsynligheten for å være utsatt for ubehagelige kommentarer i sosiale medier eller for sannsynligheten for å ha blitt mer forsiktig etter slike ubehagelige opplevelser.

Dette er vi enige i, og vi beklager feil fremstilling av signifikans på dette punktet i vår kronikk. Derimot finner vi en forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder kommentarenes karakter, noe vi har vektlagt i begge rapporter og i vår formidling.

Hovedpoenget i kronikken var likevel et annet; nemlig å få frem at viljen til å si sin mening i offentlig debatt kan begrenses av andre forhold enn erfaringer med netthets.

En ambisjon med ytringsfrihetsprosjektet har vært å komme nærmere slike begrensninger i det nye digitale debattrommet. Vi har ønsket å avdekke hvordan holdninger, posisjoner, identiteter og erfaringer til sammen skaper større eller mindre rom for å ytre seg.

Og kjønn er fortsatt en viktig dimensjon som virker inn på ytringer i sosiale medier.

Et forhold som vi har undersøkt er stillhetsspiraler, det vil si en tilbaketrekning som oppstår når enkeltindivider tar hensyn til hva andre synes og holder tilbake sine egne meninger. Dette gjør de enten av redsel for å bli sosialt utstøtt eller fordi de misoppfatter hva flertallet mener.

Hovedfunnet er at mange, både menn og kvinner, vil legge bånd på seg i lys av slike former for risiko. I svaret på dette spørsmålet ser vi likevel en tydelig kjønnsforskjell.

Kvinner er gjennomgående mindre villige til å ytre meningen sin i sosiale medier i lys av alle former for risiko, for eksempel hvis det er fare for å støte eller såre andre, eller blir latterliggjort. I tillegg til kjønn, slår alder ut her, og til en viss grad politisk posisjon.

Spørsmålet om stillhetsspiraler strekker seg langt ut over spørsmålet om kjønn, og vi sier oss enige med Rolness i at det er uheldig hvis kvinners situasjon i ordskiftet blir det overordnede fokus for debatten.

Måten nettdebatten betegnes på i mediene, som dominert av netthets, mobbing og trakassering rettet mot kvinner og minoriteter, kan føre til at kvinner (mis)oppfatter debattklimaet og dermed begrenser seg selv. Dette betyr imidlertid ikke at vi må la være å undersøke kjønnsforskjeller der dette er relevant.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media