FORBILDET:  Buzzfeed er forbildet til norske Buzzit som la seg flat etter plagiatanklager fra Aftenposten tidligere i uka.  Foto: Nicholas Kamm / AFP / NTB Scanpix
FORBILDET: Buzzfeed er forbildet til norske Buzzit som la seg flat etter plagiatanklager fra Aftenposten tidligere i uka. Foto: Nicholas Kamm / AFP / NTB ScanpixVis mer

Derfor er vi så sjukt besatte av sosiale medier

Klikkagn-titler trenger ikke bety dårlig kvalitet.

Kommentar

Alle elsker dyrenyheter. Ikke nekt, vi ser deg i real time, selv om du sier «utenriks» når du blir spurt hva som er viktigst for deg.

Klønete katter er morsomt! En serie bilder med søte kaniner gjør dagen litt bedre. Derfor klikker du, og derfor trykker vi.

Men noen ganger går klikkgrådigheten utover både etikk og kvalitet. Denne uka avslørte Aftenposten at Nordlys' nettsted Buzzit har plagiert andre nettsteders artikler, delvis eller helt.  Blant annet fant journalist Jan Gunnar Furuly 50 saker fra Huffington Post og flere fra Cosmopolitan.

Forbildet, amerikanske Buzzfeed har også slettet fire tusen artikler på grunn av plagiat.

Buzzits suksess, og nylige problemer, har sider som berører alle som beveger seg i samme farvann. Vi i pressen siterer daglig fra hverandre. Men glemmer du lenke og opphavsmedium i første avsnitt og siterer for mye, får du høre det.

Fotorett og normer om hvor grensa går mellom sitering og plagiat, er kunnskap som i hvert fall burde finnes i alle redaksjoner.

Det er ikke tilfeldig at aviser satser på delinger i sosiale medier. Når leserne i ekspressfart har byttet ut papiravis med å lese artikler på mobiltelefonen, er konsekvensen en mer fragmentert mediebruk. Men en annen konsekvens av mobillesingen er at man plutselig kan nå mange flere som ellers ikke plukker opp din avis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forhåpentlig blir den nye leseren litt på siden din og sjekker ut andre saker. Artiklene som deles får også lengre levetid. Forrige uke ble en fire år gammel sak plutselig lest av 100 000.

Vi måler klikk, men vi måler også hvor lenge folk er inne i hver sak, og hvor mange de leser før de går videre. Vi registrerer at godt meningsstoff deles like mye som gode nyhetssaker og kuriosa.

Det er ingenting nytt ved at tradisjonelle medier både satser på utenriks- og innenrikspolitikk OG sport, kjendis og kuriosa. De som har lang erfaring med å styre forsiden på store medier vet at folk nettopp liker en blanding. Heldigvis er vi ikke dønn alvorlige hele tiden. Eller helt tullete.

Noen amerikanske klikkmaskiner har ansatt Pulitzer-vinnere for å bygge opp seriøs journalistikk når de først har etablert lesere. De store norske mediene har allerede over en million lesere hver dag, og prøver heller å nå flere lesere med viralt stoff og samtidig hegne om de vesentlige nyhetssakene. Mediehusene har lengre erfaring og mer å tape på å miste troverdighet. Derfor bør vi være bedre på etikken. Forhåpentlig er vi det også. 

Og det er derfor det reageres når en proff avis som Nordlys svikter på presseetikken. Ekstra flaut blir det når de gjemmer seg bak at de er ferske, at de liksom prøver seg fram. Ærlig talt, dette kan de.

Ti Amedia-aviser har dessuten hatt Buzzit-boks på forsiden. Har ingen av dem reagert tidligere?

Aftenpostens grundige arbeid har i hvertfall vekket noen. I dag meldte en av dem, BA, at de fjerner den for å verne om troverdigheten. Og det er her slaget står. Alle vil gjerne bruke stoff som når mange og koster lite. For her er tid penger, og det tar ikke lang tid å smelle sammen en sitatsak.

De gode nyhetene er at en blanding av folks forfengelighet («se! jeg er en sånn som deler slike saker») og genuin interesse gjør at også seriøse saker kan bli klikk- og delingsvinnere. Da Øyvind Strømmen i sommer skrev en drøftende sak om Gaza, som var over tre ganger så lang som en vanlig kronikk, ble den umiddlebart delt av tusener. Og dagens mest delte sak i hele Norge er en kronkk som handler om forholdet mellom skolen og foreldrene.

Som alltid er det ikke mediet det kommer an på men kvaliteten på innholdet.