ANNONSØRINNHOLD

KJØRER HODELØST I 7 av 60 MINUTTER: Det er fort gjort å la tankene fare og drømme seg helt bort. Norske bilister har tankene et helt annet sted enn på kjøringen 12 prosent av tiden de er på veien. Hva betyr det for muligheten til å reagere i tide om noe skulle skje?
KJØRER HODELØST I 7 av 60 MINUTTER: Det er fort gjort å la tankene fare og drømme seg helt bort. Norske bilister har tankene et helt annet sted enn på kjøringen 12 prosent av tiden de er på veien. Hva betyr det for muligheten til å reagere i tide om noe skulle skje?Vis mer

3 av 10 dødsulykker skyldes uoppmerksomhet bak rattet

Mer enn hver tiende bilist du møter på veien har hodet sitt et helt annet sted.

Du har kanskje kjent på det selv også – ubehaget av å kveppe til fordi hjulene er på vei over rumlestripen, eller bråbremsen når du litt for seint oppdager køen som har hopet seg opp foran deg.

Men så går det jo stort sett alltid bra. Eller?

Lotto-paradokset

– De aller fleste kjøreturer ender godt, så de færreste av oss har opplevd de virkelige negative konsekvensene av å ha vært uoppmerksomme bak rattet. Og jo mer du kjører bil og erfarer at det går bra, jo mindre tror du at det en dag kan gå galt, sier Rita Aarvold i Statens vegvesen.

Når du ønsker deg noe godt, derimot – fungerer hjernen motsatt. Selv om de fleste kan spille Lotto et helt liv uten å vinne mer enn 85 kroner, fortsetter vi i troen på at det en dag kan bli oss.

ØVE PÅ OPPMERKSOMHET: - Det holder ikke å bare ha øynene på veien - du må også ha hodet med deg. Når vi forsvinner inn i egne tanker eller drømmer, er vi kanskje ikke klar over det selv. Det aller viktigste vi kan gjøre er derfor å bli bevisste på at det kan skje, og øve på å gi kjøringen din hele og fulle oppmerksomhet, sier Rita Aarvold i Statens vegvesen.
ØVE PÅ OPPMERKSOMHET: - Det holder ikke å bare ha øynene på veien - du må også ha hodet med deg. Når vi forsvinner inn i egne tanker eller drømmer, er vi kanskje ikke klar over det selv. Det aller viktigste vi kan gjøre er derfor å bli bevisste på at det kan skje, og øve på å gi kjøringen din hele og fulle oppmerksomhet, sier Rita Aarvold i Statens vegvesen. Vis mer

– Dette kalles optimisme bias – og er en måte vi lurer oss selv på. Vi tror at det er mindre sannsynlig at vi skal oppleve noe negativt, enn at andre skal gjøre det – men at det er større sannsynlighet for at det positive skal skje nettopp oss. Atferdsstudier viser at menneskehjernen ikke er så god til å håndtere svært lave odds. Den kan rett og slett være for optimistisk for ditt eget beste, sier Aarvold.

– Men i trafikken kan det en dag bli deg. Da gjelder det å ha marginene på sin side.

Autopilot

Oppmerksomhet handler ikke bare om blikket på veien og hendene på rattet. Mange av kjøreturene våre går på vante veier, til faste tider og gjøremål. Bak rattet blir det tid til å tenke på andre ting, og i det du er framme, husker du kanskje ikke så mye fra selve kjøreturen.

– Vi sier gjerne at det var autopiloten som slo inn. Dette skjer særlig på strekninger vi kjenner godt. Men om du har tankene og oppmerksomheten din et annet sted – hvem kjører egentlig bilen da, sier Aarvold.

UNNGÅ AUTOPILOT: Bak rattet er det fort gjort å tenke på alt annet enn kjøringen. Plutselig er du framme, og du husker såvidt turen. Dette skjer særlig på strekninger vi kjenner godt. Vis mer

Å ikke ha hodet med seg er dessverre vanligere – og kanskje også farligere – enn det mange tenker over.

Hjernen har sine begrensninger

– Transportøkonomisk institutt (TØI), gjennomførte en undersøkelse der de intervjuet førere like etter kjøreturen. Ut fra dette, kunne de beregne kognitiv uoppmerksomhet i form av blant annet dagdrømmer, tanker og bekymringer til 11 prosent av samlet kjøretid. Det betyr at sjåføren i løpet av en time på veien, kan ha kjørt «hodeløst» i sju minutter – altså uten at hodet var helt der det skulle være, sier Aarvold.

Disse beregningene stemmer også med internasjonale tall. Og av de 3 av 10 dødsulykkene som skyldes uoppmerksomhet, beregner TØI at kanskje så mange som 1 av 3 dem skyldes det kognitive – at vi ikke har hodet med oss.

– Oppmerksomhet er krevende. Og selv om hjernen er et fantastisk og komplekst organ, har den sine begrensninger. En av dem er oppmerksomhet, sier Gry Fluge Vindedal, som har forsket mye på hjernen og nå er avdelingsleder for ervervet hjerneskade ved Statped.

INGEN MULTITASKING: Gry Fluge Vindedal har en doktorgrad i nevrovitenskap og kan avlive myten om multitasking. – Selv om hjernen er et fantastisk organ som har uante muligheter, har den også begrensinger. En av disse begrensningene er at man ikke kan ha full oppmerksomhet på flere oppgaver samtidig, sier hun. Foto: Morten Brun
INGEN MULTITASKING: Gry Fluge Vindedal har en doktorgrad i nevrovitenskap og kan avlive myten om multitasking. – Selv om hjernen er et fantastisk organ som har uante muligheter, har den også begrensinger. En av disse begrensningene er at man ikke kan ha full oppmerksomhet på flere oppgaver samtidig, sier hun. Foto: Morten Brun Vis mer

Multitasking: Vår tids myte

– De fleste kjenner begrepet multitasking. Nyere forskning har vist at det faktisk ikke går an. Hjernen er ikke bygget opp på den måten. Det multitasking egentlig betyr, er at man stadig flytter oppmerksomheten fram og tilbake mellom forskjellige ting og oppgaver, litt raskere enn man gjør til vanlig. I hverdagslivet er ikke det nødvendigvis så farlig. Men når du sitter bak rattet, vil det føre til at du har mindre oppmerksomhet på det å kjøre bilen og komme deg trygt fram, sier Fluge Vindedal.

Nettopp derfor er det summen av de mange små distraksjonene vi tillater oss som utgjør størst risiko når vi kjører bil. Noen som trenger hjelp i baksetet, lipglossen som skal hentes fram fra veska, bruskorken eller GPS´en.

IKKE MIST FOKUS: La lipglossen ligge i veska, vent med å åpne brusflaska, og unngå bytting av radiokanaler.
IKKE MIST FOKUS: La lipglossen ligge i veska, vent med å åpne brusflaska, og unngå bytting av radiokanaler. Vis mer

– Oppmerksomheten som ikke har vært der, kan være vanskelig å hente inn igjen. I øyeblikket det skjer noe, må hodet være på, sier Fluge Vindedal.

Og kjenner du at tankene flyr av sted underveis?

– Oppmerksomhet er i mange tilfeller et valg. Vi kan fikle med mobilen, eller vi kan la være. Men det er ikke alltid like enkelt å legge bort tankene som det er å legge bort mobilen. Tankene kan vi ikke «skru av», men vi kan øve på å «bare» kjøre når vi sitter bak rattet. Tenk derfor gjennom om du er den sjåføren du selv ønsker å møte på veien. Forsøk å legge ting til side, gjør deg klar, så kjør, sier Rita Aarvold.

Kan man lage en lov for oppmerksomhet?

Ja da. I Vegtrafikklovens § 3 heter det at «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret». Sagt med litt andre ord: Være oppmerksom.

Dette er annonsørinnhold, og gjort tilgjengelig i samarbeid med Dagbladets kommersielle avdeling. Se våre annonsørretningslinjer eller kontakt oss på annonse@dagbladet.no for å få vite mer.