BLIR FILM: Den 27. januar i år har filmen «Kings Bay» premiere. Foto: Filmweb

Gruveulykken i et storpolitisk perspektiv

Del III: 13 dager

Har du ikke lest de forrige delene om Kings Bay-ulykken? Les her: Del I: Mørk materie og Del II: Kjempene faller

Datoen er 1. mai 1960.

Et amerikansk spionfly av typen U2 letter fra en flystripe i Pakistan. Bak spakene sitter pilot Francis Powers. Oppdraget hans er å fotografere atomvåpenanlegg inne i Sovjetunionen. Siden skal han lande på militærflyplassen i Bodø, Norway. Men dit kommer piloten Powers aldri. Samme dag blir han skutt ned over sovjetisk territorium, og siden dømt av kommunistregimet til 10 års fengsel for spionasje. Regjeringen benektet også i ettertid at U2-flyet skulle lande i Bodø.

SKUTT NED: Den amerikanske piloten Francis Powers ble skutt ned over sovjetisk territorium. Foto: AP

Hendelsen kalles U2-affæren og innleder en treårsperiode med ekstreme spenninger mellom de to supermaktene USA og Sovjetunionen. Farlige episoder oppstår på løpende bånd.

I april 1961 forsøker USA å invadere Cuba i håp om å styrte den kommunistiske diktatoren Fidel Castro. I stedet påfører Castro amerikanerne et sviende nederlag. I august samme år starter kommunistregimet i Øst-Tyskland byggingen av en mur tvers gjennom Berlin. I oktober 1961 detonerer Sovjetunionen den såkalte Tsar Bomba, verdens største atombombe noensinne, på himmelen over Novaja Semlja. Det kalles prøvesprengning.

Ett år etter, den 16. oktober 1962, oppdager amerikanerne at sovjetiske rakettsiloer er under oppføring på Cuba. I de tretten dagene som følger balanserer verden på randen av atomkrig. Cubakrisen avblåses den 28. oktober 1962.

Uken etter eksploderer det i Esthergruva på Svalbard.

«Regissør og manusforfatter Stig Svendsen håper Kings Bay-filmen vil pirre nordmenns historiske nysgjerrighet.»

Ingen har tidligere påstått at det finnes en kobling mellom disse begivenhetene. Men den norske filmen «Kings Bay», som har premiere den 27. januar, setter gruveulykken nettopp inn i et slikt mulig perspektiv.

– Vi har laget en «tenk-om»-film istedenfor å gjengi oppleste og vedtatte sannheter. Selvfølgelig kjenner vi til historiene om brist i sikkerhetsrutiner, metangasseksplosjon, og så videre. Men vi tar dramaet et skritt videre. Vi spør om det kan ligge noe mer bak ulykken, forteller John M. Jacobsen som har produsert filmen i samarbeid med SF Studios.

Filmen om Kings Bay-katastrofen har premiere 27. januar. Vis mer

– Husk at nordområdene er kjempeviktige, både militærstrategisk og ressursmessig, da tenker jeg på kull og olje særlig.

Her blir Jacobsen ivrig.

– Hovedpersonen vår er en journalist ved navn Harrieth Hansen, spilt av Kari Bremnes, som jobber i avisa Nordlys i nåtidens Tromsø. Harrieth kommer over noen russiske lydbånd som viser seg å inneholde meget sensitive opplysninger. Norske og sovjetiske etterretningsmyndigheter har nemlig vært involvert i hemmelige samtaler året før Kings Bay-ulykken, sier han hemmelighetsfullt.

GRAVENDE JOURNALIST: Harrieth Hansen (spilt av Kari Bremnes) kommer over noen russiske lydbånd som viser seg å inneholde meget sensitive opplysninger i filmen «Kings Bay». Foto: Filmweb

– Det er en kjent sak at spenningsnivået mellom øst og vest var skyhøyt på begynnelsen av 60-tallet.

Så hvem vet? Kanskje vi, gjennom Harrieth Hansens undersøkelser, kommer på sporet av noen hemmeligheter – som en gang i fremtiden viser seg å være sanne?

Kings Bay-ulykken

Regissør og manusforfatter Stig Svendsen håper Kings Bay-filmen vil pirre nordmenns historiske nysgjerrighet.

– Spørsmålet vi stiller i filmen, er om det som skjedde på Svalbard i 1962 kanskje likevel ikke var en ulykke. Mens jeg jobbet med research oppdaget jeg at den definitive årsaken til ulykken aldri er blitt fastslått. Det fikk meg til å tenke kreativt rundt andre mulige årsaker, sier Svendsen.

– Spør du meg, har den økende ustabiliteten i verden i dag klare paralleller til perioden på begynnelsen av 1960-tallet. Da som nå handler verden om råderett over naturressurser, om militær kontroll, og om hvem som har makt til å bestemme hva som er sant og hva som er løgn, avslutter «Kings Bay»-regissør Stig Svendsen.

«En historisk unnskyldning på vegne av Det Norske Arbeiderparti.»

Under 50-årsmarkeringa for Kings Bay-ulykken i 2012 sa daværende stortingspresident Dag Terje Andersen at «gjennom ulykken i Esthergruva fikk norske myndigheter en brutal påminnelse om noe de allerede visste, men kanskje ikke hadde tatt ordentlig inn over seg. Aldri kan noe verdsettes høyere enn menneskers sikkerhet.»

Stortingspresidenten ord kan sees på som en innrømmelse.

En historisk unnskyldning på vegne av Det Norske Arbeiderparti.

Filmen om Kings Bay har premiere 27. januar. Kjøp billetter her.

Dette er annonsørinnhold, og gjort tilgjengelig i samarbeid med Dagbladets kommersielle avdeling. Se våre annonsørretningslinjer eller kontakt oss på annonse@dagbladet.no for å få vite mer.