Annonsørinnhold

UNDER BAKKEN: Gruven. Bildet er tatt i 1959. Kings Bay-ulykken i 1962 krevde 21 menneskeliv. Foto: NTB Scanpix
UNDER BAKKEN: Gruven. Bildet er tatt i 1959. Kings Bay-ulykken i 1962 krevde 21 menneskeliv. Foto: NTB ScanpixVis mer

Gruveulykken som endte i regjeringskrise

Del I: Mørk materie

Historien om Kings Bay-ulykken på Svalbard i 1962, hvor 21 nordmenn mistet livet i en kullgruveeksplosjon, handler om noe mye mer enn forhøyede metangassverdier og dårlige sikkerhetsrutiner.

Datoen er 5. november 1962.

Bølgeretningen ute på Kongsfjorden har snudd fra nord til øst. Et lavtrykk skal være på vei, ifølge værmeldinga. Det fyker en og annen skydott over himmelen, men hvem bryr seg om sånt?

Det er finvær på Svalbards vestkyst denne mandagskvelden, klarvær og kaldt.

SVALBARD: Kings Bay-anlegget i Ny-Ålesund før gjenåpningen i 1956. Foto: NTB Scanpix
SVALBARD: Kings Bay-anlegget i Ny-Ålesund før gjenåpningen i 1956. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Over Kings Bay, som offisielt heter Ny-Ålesund, henger det en lyssterk halvmåne. Strålene den sender ut når helt ned til snøteppet på bakken, som gjør en glitrende jobb som reflektor. Det planetlignende landskapet på Svalbards vestkyst formelig bader i sølv. Aller vakrest skinner det i hellingene opp mot det majestetiske fjellet, Zeppelinfjellet, som rager 554 meter over gruvesamfunnet i Ny-Ålesund, på folkemunne bare kalt Kings Bay.

Høsten 1962 teller befolkninga 233 sjeler.

146 menn, 43 kvinner og 44 barn.

LIVET GÅR SIN GANG: Gruvebarna. Gutta i Ny-Ålesund spiller løkkefotball. Foto: NTB Scanpix
LIVET GÅR SIN GANG: Gruvebarna. Gutta i Ny-Ålesund spiller løkkefotball. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Alle er tilknyttet Kings Bay Kull Company A/S, den norske statens eget gruveselskap, som driver storstilt utvinning av kull nettopp her. Statsminister Gerhardsen i Oslo insisterer på dette.

«En av norgeshistoriens verste industriulykker er kun minutter unna, men disse stødige karene skjenker ikke den muligheten en eneste tanke.»

Dypt nede i grunnen under Zeppelinfjellet har halvparten av nattskiftet forlatt oppholdsrommet, kalt Lompen på stammespråket, og begitt seg innover sjakt 4, med Esthergruvas enorme mørke som bestemmelsessted. Med seg har de klare arbeidsoppgaver, tente hodelykter.

Klokka passerer 22:40.

En av norgeshistoriens verste industriulykker er kun minutter unna, men disse stødige karene skjenker ikke den muligheten en eneste tanke.

Kart over Svalbard. Ny-Ålesund i vest, blant arbeiderne kalt Kings Bay. Foto: Shutterstock
Kart over Svalbard. Ny-Ålesund i vest, blant arbeiderne kalt Kings Bay. Foto: Shutterstock Vis mer

Etter Kings Bay-gruvenes gjenåpning seks år tidligere, i 1956, har driften nærmest gått smertefritt. Ulykkene det første tiåret etter krigen hadde krevd 64 menneskeliv, dette hadde ført til en storstilt oppgradering av sikkerhet, utstyr og fasiliteter. Regjeringa i Oslo hadde satset flerfoldige millioner for å få Kings Bay på beina igjen.

Klart det var trygt!

I husene nedenfor gruveåpninga brenner lampene fortsatt sjøl om natten faller på. Et moderne gruvesamfunn som dette sover aldri. Produksjonen går døgnet rundt. Året rundt. Frakten fra gruvene opp og ned til kaianlegget går kontinuerlig. Arbeidsklær må vaskes og renses, måltider forberedes.

Inne i den nybygde ungkarsheimen nærmest Zeppelinfjellet, spiller noen karer fra ettermiddagsskiftet kort. De gikk av vakt 22:00 etter åtte beinharde timer med kroppsarbeid. Nå kan de endelig slappe av. Latteren og skrålinga sitter løst rundt respatexbordet. Rommet er stint av tobakksrøyk.

«Koner og kamerater stimler sammen utenfor gruva. De frykter at en de er glad i kan ha mistet livet.»

Like etter stilner all lyd. Blinkinga i taklampene lover ikke godt. Alle vet at strømmen er nerven i gruva. Går den, stanser pumpene, ventilasjonen, og alt annet.

HISTORISK: – Det er vel neppe sannsynlig at årsaken til katastrofen noen gang vil bli helt klarlagt. Video: NTB Filmavisen Vis mer

Få minutter etter stormer tre mann mot gruvegangen. De hiver på seg surstoffmasker og dykker ned i røykhavet. Dessverre må de gjøre vendereis – maskene gikk tomme for surstoff nesten med én gang!

Koner og kamerater stimler sammen utenfor gruva. De frykter at en de er glad i kan ha mistet livet.

Neste leteaksjon lar vente på seg. Det tar tid å lete fram riktig utstyr.

Etter en stund setter redningstroppen seg endelig i bevegelse. De gjør et viktig funn i og utenfor sjakt 4 i Esthergruva. Til sammen åtte døde arbeidere lokaliseres. De har ingen ytre skader. Ved første øyekast ser det nesten ut som de sover.

Mange granskningsrapporter, bøker og eksperter har i ettertid vært av den oppfatning at Kings Bay-tragedien ble forårsaket av en eksplosjon dypt nede inne i Zeppelinfjellets nett av gruveganger. Den vanligste årsaksforklaringen er at en gnist kom i kontakt med oksygen inneholdende mer enn tillatt metangassnivå. Trykkbølgen som fulgte sugde til seg alt oksygenet som fantes på vei ut gjennom sjakten. Arbeiderne som oppholdt seg der inne var i praksis sjanseløse.

VINTEREN 1963: All virksomhet i gruvene er stoppet opp etter ulykken. Her står tomme gruvevogner og utstyr til disse. Foto: NTB Scanpix
NOVEMBER 1962: Etter ulykken: De omkomnes kister skal fraktes til Norge med båt. Foto: NTB Scanpix
NOVEMBER 1962: Sørgeprosesjon i Harstad. Foto: NTB Scanpix

Under de foreløpige obduksjonene, som ble gjennomført få timer etter ulykken, konkluderte man med at gruvearbeidernes lunger var blitt sprengt i filler.

Dessverre var ikke tragedien slutt med dette.

PÅ KAIA I NY-ÅLESUND: Året er 1963. Som en følge av den store gruveulykken i 1962 er all virksomhet stoppet. Foto: NTB Scanpix
PÅ KAIA I NY-ÅLESUND: Året er 1963. Som en følge av den store gruveulykken i 1962 er all virksomhet stoppet. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Forekomsten av giftig gass, diverse branntilløp, og fare for kollaps av bærende konstruksjoner, fikk de ansvarlige for redningsarbeidet til å innstille nye søk etter forulykkede. Egen sikkerhet måtte gå foran.

GRUSOM ULYKKE: 21 mennesker omkom i gruveeksplosjonen. Faksimile: Aftenposten
GRUSOM ULYKKE: 21 mennesker omkom i gruveeksplosjonen. Faksimile: Aftenposten Vis mer

Noen dager senere besluttet man å fylle ulykkesgruva med vann, for å stanse nye branntilløp.

Det er derfor 11 av de 21 som mistet livet i Kings Bay i november 1962, fortsatt står oppført som «savnede» i alle offisielle registre.

Kroppene er aldri blitt hentet ut.

Daværende sogneprest i Longyearbyen, Olav Tysnes, skrev følgende i Svalbardposten like etter ulykken: «Bak hvert navn – og mange av navnene er vel kjent også for oss i Longyearbyen – øyner vi en tragedie. De hadde sine kjære, hustru, barn, foreldre, søsken. Vi vet også hvor fortvilet det er for arbeidskamerater, og for dem som har ansvaret for driften».

Dette er annonsørinnhold, og gjort tilgjengelig i samarbeid med Dagbladets kommersielle avdeling. Se våre annonsørretningslinjer eller kontakt oss på annonse@dagbladet.no for å få vite mer.