Annonsørinnhold

KLOSTER I KLIPPENE: I første scene av Dan Browns «Opprinnelse» oppsøker Robert Langdons tidligere student Edmond Kirsch Santa Maria de Montserrat, i Katalonia, Spania.
KLOSTER I KLIPPENE: I første scene av Dan Browns «Opprinnelse» oppsøker Robert Langdons tidligere student Edmond Kirsch Santa Maria de Montserrat, i Katalonia, Spania.Vis mer

Klosteret nærmest henger i luften. Her starter den nye thrilleren fra mannen bak Da Vinci-koden

Som vanlig er Dan Browns bøker spekket med referanser fra virkeligheten. Denne gangen starter eventyret i Spania.

I Dan Browns nye roman om Robert Langdon, «Opprinnelse», blir Langdon invitert til Bilbao av en tidligere student, Edmond Kirsch.

Kirsch var en av Robert Langdons første studenter ved Harvard for tjue år siden, og han er nå i ferd med å avsløre et helt oppsiktsvekkende forskningsresultat.

Selv er han overbevist om at den nye forskningen besvarer to av de grunnleggende spørsmålene rundt det å være menneske: Hvor kommer vi fra? Og hvor skal vi? Kvelden i Bilbao ender selvfølgelig med dramatikk, og Langdon er snart i full gang med en farefull ferd for å finne et kryptisk passord som vil gi adgang til Kirschs hemmelighet.

Som vanlig er alle referanser til kunstverk, arkitektur, steder, vitenskap og religiøse organisasjoner i Dan Browns roman hentet fra virkeligheten, og allerede i prologen og første kapittel - som du kan lese nederst i denne saken - møter vi på flere fascinerende og forlokkende bygninger og kunstverk, som danner universet Robert Langdon må navigere seg gjennom.

Santa Maria de Montserrat

«I det fjerne, bygget inn i en stupbratt klippe, så det enorme steinklosteret ut til å henge i luften, som om det var en del av det loddrette stupet. Den tidløse helligdommen i Katalonia i Spania hadde motstått den ubarmhjertige tyngdekraften i mer enn fire århundrer uten å svikte sin hensikt: å holde beboerne isolert fra den moderne verden.» Dan Browns «Opprinnelse»

I «Opprinnelse» åpner klippeklosteret Santa Maria de Montserrat hele historien, da Edmond Kirsch i prologen kommer til Katalonia for å fortelle tre prominente religiøse ledere om sin oppdagelse. I virkeligheten har benediktinerklosteret en nær like dramatisk historie.

Hele bygningen, reist på slutten av 800-tallet, er på mange måter konstruert rundt tilbedelsen av «Mare de Deu de Montserrat» (Vår frue av Montserrat), skytsengelen allment kjent som «La Moreneta» (den lille mørkhudede). Statuen har hatt stor symbolverdi for katalanerne gjennom mange år med konflikt, og selve klosteret har vært gjennom flere tøffe perioder med politisk uro i Spania.

Under den spanske borgerkrigen ble talt 278 prester og 583 religiøse menn og kvinner drept i Katalonia av anarkistene, og 23 av de drepte var munker fra klosteret i Montserrat. Senere, under Francos styre, ble Santa María de Montserrat sett på som et fristed for lærde, kunstnere, politikere og studenter, men Francos folk ventet ofte på ettersøkte mennesker bare noen kilometer unna det majestetiske byggverket i fjellsiden.

MEKTIG: Basilikaen i klosteret. Foto: Shutterstock
MEKTIG: Basilikaen i klosteret. Foto: Shutterstock Vis mer

Mare de Deu de Montserrat

SYMBOL: Mare de Deu de Montserrat. Foto: Shutterstock
SYMBOL: Mare de Deu de Montserrat. Foto: Shutterstock Vis mer

Fra krigsårene og i ettertid har klosteret i Santa María de Montserrat blitt et symbol for katalansk nasjonalisme.

27. april 1947 ble det blant annet holdt en gudstjeneste for å feire Vår Frue av Montserrat, hvor over 100,000 mennesker deltok. Under gudstjenesten ble bønner fremsagt på katalansk, på tross av myndighetenes språkpolitikk under Franco.

Selve statuen Vår Frue av Montserrat er formet i tre, og man antar at den ble laget i Jerusalem i religionens barndomsår.

Den kalles «La Moreneta» ettersom jomfruen har mørk hudfarge, men det stemmer ikke at den opprinnelig skulle fremstille en afrikansk «madonna». Statuen har rett og slett mørknet med tiden, før man begynte å male den sort ved restaurering, sist ved starten av 1700-tallet .

Guggenheim-museet i Bilbao

«Da Langdon rundet en sving på gangveien, tillot han seg endelig å ta en kikk på det enorme, skinnende museet. Det var umulig å ta inn hele strukturen med ett blikk. I stedet lot han det vandre fram og tilbake langs de bisarre, langstrakte formene» Dan Browns «Opprinnelse»

I «Opprinnelse» blir vår helt Robert Langdon invitert til Bilbao av Edmond Kirsch, for å overvære sin tidligere students sensasjonelle avduking. Langdon lar seg imponere, fascinere og kanskje til og med irritere av byens berømte Guggenheim-museum - og han er ikke den første.

TITANMONUMENT: Guggenheim-museet i Bilbao. Foto: Shutterstock
TITANMONUMENT: Guggenheim-museet i Bilbao. Foto: Shutterstock Vis mer

Åpnet av spanskekongen for ganske nøyaktig 20 år siden, ligger museet vakkert til langs Nervion-elven, og er blant de største i Spania.

Museet kostet rundt 700 millioner kroner å bygge, men man mener det for lengst har betalt seg. I løpet av de tre første årene etter åpningen kom det fire millioner besøkende, og regionsmyndighetene anslår at man tok inn drøye 900 millioner kroner i skatter og avgifter på det folk la igjen på mat, hotell og andre ting.

Den karakteristiske bygningen ble tegnet av den nordamerikanske arkitekten Frank O. Gehry, og er i stor grad dekket av titan. Utstillingene ved Guggenheim skifter ofte, men flere installasjoner står der permanent - som et par av de Robert Langdon lar seg fascinere av i «Opprinnelse».

Jeff Koons' valp

«Professor Robert Langdon så granskende opp på den over ti meter høye hunden som satt midt på plassen. Dyrets pels var et levende teppe av gress og velduftende blomster. «Jeg prøver å elske deg», tenkte han. Jeg gjør virkelig det.» Dan Browns «Opprinnelse»

Linjene over er de første i første kapittel av «Opprinnelse», og beskriver Robert Langdons møte med Jeff Koons' «Puppy» - valpen utenfor Guggenheim.

KOONS' BLOMSTERHUND: Valpen utenfor museet. Foto: Shutterstock
KOONS' BLOMSTERHUND: Valpen utenfor museet. Foto: Shutterstock Vis mer

Koons er er kjent for sin bruk av kitsch-bildesymboler i det som gjerne omtales som popkunst og surrealisme, og blomsterhunden i Bilbao passer vel fint inn i den tradisjonen.

Med «Puppy» blander samtidskunstneren fortid med nåtid: West Highland-terrieren er konstruert ved hjelp av avansert datateknologi, men er dekket av blomster som kan sende tankene til 1700-tallets prydhager.

Jeff Koons' arbeider er blant de dyreste i verden, oppnådd for en samtidskunstner. Han er også kjent for keramikkstatuen av Michael Jackson og hans kjæleape Bubbles, som ble laget i tre eksemplarer. Ett av dem tilhører Astrup Fearnley i Oslo.

Maman

«Ved foten av trappen stanset Langdon plutselig opp og stirret på en gigantisk gjenstand som ruvet foran ham. «Nå har jeg sett alt.» En enorm sort enke tårnet seg opp foran ham. De slanke beina holdt oppe en rund kropp som befant seg nesten ti meter oppe i luften. Fra edderkoppens underkropp hang en eggsekk av metall- netting fylt med glasskuler. «Hun heter Maman», var det en stemme som sa.» Dan Browns «Opprinnelse»

Louise Bourgeois har laget Maman, kjempeedderkoppen som fanger Robert Langdons oppmerksomhet utenfor Guggenheim. Versjoner av Maman finnes flere steder i verden, men edderkoppen står permanent i bronse utenfor museet i Bilbao.

SKREMMENDE? Maman, med eggsekken fylt av glasskuler. Foto: Shutterstock
SKREMMENDE? Maman, med eggsekken fylt av glasskuler. Foto: Shutterstock Vis mer

Den oppleves kanskje som skremmende av mange, men kunstneren selv legger blant annet vekt på edderkoppens omsorg for eggene (glasskulene) under kroppen når hun beskriver verket fra 1999.

- Edderkoppen er et ode til min mor. Hun var min beste venn. Som edderkoppen, var min mor også en vever. Familien drev med tekstilrenovering, og moren min var sjef. Som edderkopper, var min mor veldig driftig. Edderkopper er vennlige vesener, og de spiser mygg. Myggen sprer sykdommer. Så edderkopper er hjelpsomme og beskyttende, akkurat som min mor, har Louise Bourgeois uttalt.

Nakayas tåkeskulptur

«Langdon var bare halvveis over da en høy vislelyd fikk ham til å skvette. Den kom nedenfra. Han bråstanset akkurat idet en virvlende sky av tåkedis begynte å fosse ut fra under gangbroen. Det tykke tåkesløret steg opp rundt 22 ham før det beveget seg ut over lagunen, rullet mot museet og om- sluttet den nederste delen av hele strukturen. «Tåkeskulpturen», tenkte Langdon.» Dan Browns «Opprinnelse»

Fujiko Nakayas tåke fyller jevnlig lagunen som omkranser Guggenheim-museet, og det er denne installasjonen Robert Langdon blir stående og beundre på vei inn for å starte mysterieoppnøstingen i «Opprinnelse».

NAKAYAS TÅKESKULPTUR: Allltid i endring. Foto: Phillip Maiwald (Nikopol) GFDL / CC BY-SA 3.0 / Wikimedia Commons
NAKAYAS TÅKESKULPTUR: Allltid i endring. Foto: Phillip Maiwald (Nikopol) GFDL / CC BY-SA 3.0 / Wikimedia Commons Vis mer

Tåkeskulpturen er konstruert i et medium av synlig luft, utendørs, noe som gjør at den oppfører seg forskjellig hver gang den kommer til syne. Den danner en vegg av tåke som materialiserer seg og løser seg opp etter en stund, og fordi vinden og de atmosfæriske forholdene aldri er identiske, forandrer den form fra gang til gang.

Fujiko Nakaya lagde sin første offentlige tåkeskulptur på verdensutstillingen Osaka Expo i 1970, og har siden da stilt ut tåke- og skyskulpturer på større museum og kunstarrangementer over hele verden. Senest denne måneden presenterte hun en midlertidig tåkeskulptur i rett overfor vannspeilet i Ekebergparken i Oslo.

83-åringen har selv omtalt tåkeskulpturene som en måte å komme nærmere naturen, og sette pris på hva den kan tilby.

- Jeg var interessert i fødsel og død, hele syklusen. Jeg malte skyer på 60-tallet, men det var en tid der alle tok til gatene. Så jeg ville ikke lenger male skyer, jeg ville heller samhandle med miljøet og samfunnet rundt oss, sa Nakaya i et intervju med New York Times-magasinet T i 2014.

Tåkeskulpturen er det siste Robert Langdon betrakter i første kapittel av «Opprinnelse», før han går mot Guggenheim-museets inngang og den virkelige thrilleren begynner.

«Nå, mens han gikk fort gjennom disen, nærmet Langdon seg museets inngangsparti – en uhellsvanger, mørk åpning i den reptillignende strukturen. Idet han nærmet seg terskelen, hadde Langdon en urolig følelse av å entre dragens gap.» Dan Browns «Opprinnelse»



Kjøp Dan Browns Opprinnelse her!

Kilder: NY Times, Tate, Wallpaper, Montserrat Tourist Guide, Guggenheim, Telegraph, Wikipedia

Dette er annonsørinnhold, og gjort tilgjengelig i samarbeid med Dagbladets kommersielle avdeling. Se våre annonsørretningslinjer eller kontakt oss på annonse@dagbladet.no for å få vite mer.