Annonsørinnhold

Maya (29) tok mobilen i bruk for å ta vare på det siste øyeblikket med faren

Beskjeden kom en torsdag i mai: «Det gjelder faren din. Han er dårlig. Det ser ikke ut som det er lenge igjen».

- Jeg var ikke forberedt på å se min egen pappa på dødsleiet.

Maya Bjerknes (29) sitter på kontoret sitt hos Eldhusrøkeriet i Bergen. Bak henne står det et innrammet bilde av faren Roar. Det viser en garvet journalist med lang fartstid i Østen. Sølvgrått, tilbakestrøket hår. Øyne bak et par tonede brilleglass.

MINNER: På kontoret har Maya (29) et innrammet bilde av faren stående i vinduskarmen.
MINNER: På kontoret har Maya (29) et innrammet bilde av faren stående i vinduskarmen. Vis mer

- Det var det første sykepleierne og legene sa til meg da vi kom fram til omsorgssenteret i Ålesund i mai: «Faren din er døende», sier Maya Bjerknes.

Maya rister på hodet: - Da de sa det tenkte jeg på alle de gode tingene jeg hadde hatt med pappa. Jeg husket også at jeg hadde hørt noen si en gang at døende mennesker hører alt. Så det første jeg gjorde da jeg kom inn til ham, var at jeg tok hånda hans og sa: «Det er Maya her, det er Maya her». Og da merket jeg at han klemte rundt fingrene mine.

Det er vel de færreste forunt å kunne planlegge en siste visitt til et familiemedlem som ligger for døden. Døden passer sjelden inn i noe som helst. Så da faren plutselig ble dårligere, kunne ikke broren til Maya komme opp med det samme. Da fikk Maya en god idé.

Maya (29) tok mobilen i bruk for å ta vare på det siste øyeblikket med faren

- Jeg ringte broren min og sa jeg var framme. «Jeg vil snakke med ham,» sa broren min. «Kanskje han vil se deg?» sa jeg, «Vi har jo FaceTime begge to, John!» Resten av tiden jeg var der hadde jeg John på FaceTime. Og i det samme pappa så Johns ansikt på telefonen, så jeg at han reagerte. Han liksom kvakk til, som om … ja, som om han nesten ikke var sengeliggende mer, forteller Maya.

- Det var en god idé?

- Ja, absolutt. Jeg anbefaler alle å bruke det. Mobilen er mye mer enn noe vi bare kan snakke i. At vi fikk til å se hverandre, alle tre, har betydd mye for meg. Broren min var heller ikke klar over hvor dårlig pappa var blitt. Da han fikk se det, ble han like knust som meg som var der. Man kan jo ikke forestille seg å se sin egen far døende før man står der. Pappa kunne ikke lenger prate, men det handlet ikke så mye om å prate. Det handlet om følelsene.

Maya (29) tok mobilen i bruk for å ta vare på det siste øyeblikket med faren
SAVN: Det går ikke en dag uten at Maya savner faren sin. Heldigvis fikk de ha en siste samtale.
SAVN: Det går ikke en dag uten at Maya savner faren sin. Heldigvis fikk de ha en siste samtale. Vis mer
KJÆRESTE: Det har blitt mye trøst fra skipselektriker-kjæresten, Svenn Are.
KJÆRESTE: Det har blitt mye trøst fra skipselektriker-kjæresten, Svenn Are. Vis mer

Maya Bjerknes er en sprudlende jente. Hun både snakker og ler høyt. Hun forteller at pappaen liknet henne før han ble dårlig. Altså veldig oppegående. Og så ler hun så det runger i sjømatkontorene.

Roar hadde lidd av demens i noen år. Det var gradvis blitt verre med hukommelsen hans. Til slutt oppdaget broren til Maya at faren deres hadde puttet sokkene i stekeovnen og stekepanna i vaskemaskinen. Det gikk ikke lenger, skjønte de. Det var ikke trygt for ham å bli boende alene. De siste årene av sitt liv bodde han derfor på Blindheim omsorgssenter utenfor Ålesund.

Det er både smil og sorg i Mayas ansikt når hun forteller om pappaen sin. Det er ikke mer enn litt over en måned han døde.

PÅ KONTORET: Til daglig jobber Maya hos Eldhusrøkeriet i Bergen.
PÅ KONTORET: Til daglig jobber Maya hos Eldhusrøkeriet i Bergen. Vis mer

Egentlig begynner historien om Maya Bjerknes lenge før hun ble født. Midt under Vietnam-krigen satte journalisten Roar seg på et fly hjemme i Ålesund. Destinasjonen var Vietnam, og frilansjournalisten skulle sende artikler hjem til Sunnmørsposten. Han skulle også hjelpe Røde Kors med artikler fra krigssonen. Lite visste han at han skulle møte kvinnen i sitt liv der nede. Kvinnen han skulle få barna John og Maya sammen med.

- Å, det er en litt søt historie, sier Maya Bjerknes. Hun sitter i et møterom på kontoret i sjømatselskapet i Bergen. Hun smiler ved tanken på da moren og faren hennes møttes første gang.

- Den gang fantes det ikke sms eller mailer, for å si det slik! Mamma og pappa møtte hverandre fordi han trengte en tolk. Han var korrespondent, og måtte ha tak i en som kunne oversette for ham. Da dukket mamma opp. Og så ble de forelska, da.

Maya (29) tok mobilen i bruk for å ta vare på det siste øyeblikket med faren
Maya (29) tok mobilen i bruk for å ta vare på det siste øyeblikket med faren

Det skulle gå tre-fire år før Hoa flyttet med Mayas far til Norge. I mellomtiden hadde det et litt mer enn alminnelig komplekst avstandsforhold. De fikk tiden til å gå med å skrive brev til hverandre, brev som brukte en evighet den ene veien og en ny evighet den andre.

Roar og Hoa bosatte seg i Bærum. Han hadde åtte års fartstid som journalist i nær sagt alle tenkelige asiatiske land: India, Thailand, Burma, Indonesia, Singapore, Malaysia, Bangladesh, Japan, Kambodsja, Sri Lanka – og selvfølgelig Vietnam.

Ekteparet bodde sammen til Maya var åtte-ni år, da de gikk hver til sitt. Faren flyttet tilbake til hjembyen Ålesund, mens moren ble boende i Oslo.

- Det er lenge siden jeg ble vant til at mamma og pappa bodde på hver sin kant av landet. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten mobilen min, jeg. Pappa bor … bodde i Ålesund, mamma i Oslo, broren min i Stavanger og jeg selv bor her i Bergen, sier hun og slår ut med armene.

Maya (29) tok mobilen i bruk for å ta vare på det siste øyeblikket med faren

Det er en spesielt sommerhet juli i Bergen. Turistene tørker svette og stiger på sightseeingbusser som tar dem gjennom bergenske kringelkroker. En kjolekledd Maya strener hjemover. Det står flyttekasser klare til å ta med seg alt hun og samboeren Svenn Are (33) eier og har – og flytte det noen kilometer lenger bort fra Bergen sentrum. Paret flytter til Sandviken, der de også begge to jobber.

Men hvordan ender egentlig en bærumværing med både ålsesundsk og vietnamesisk bakgrunn opp i Vestlandets hovedstad? Vel, også det kan hun takke mobilen for, Maya Bjerknes. For noen år siden kom hun hjem etter å ha bodd en stund i Spania. Hun var på leit etter en kjæreste, men var lei av å gå på byen. Hun syntes liksom ikke hun fant noen der.

- Jeg hadde noen venner som hadde funnet hverandre ved å bruke Tinder-appen. Og jeg tenkte ok, jeg kunne gi det et forsøk. Livet er alltid muligheter, pleier jeg å tenke.

KJÆRLIGHET PÅ NETT: Maya fant sin store kjærlighet på datingappen Tinder.
KJÆRLIGHET PÅ NETT: Maya fant sin store kjærlighet på datingappen Tinder. Vis mer

- Og så fant du en bergenser?

Maya Bjerknes smiler. For joda. Hun fant en vaskeekte stril fra Osterøy. Svenn Are jobbet som skipselektriker. På profilbildet hadde han derfor på seg offisersuniform. En veldig fin offisersuniform, må vite.

- Menn i uniform, vet du, sier Maya og ler.

En måned er ikke spesielt lang tid. Maya Bjerknes prøver å se framover. Gjøre klar til å pakke ned eiendelene og begynne på neste kapittel i livet. Samtidig er det klart hun savner faren. Men det er kommet noe godt ut av opplevelsen på farens dødsleie. De fikk det til, den siste samtalen, de fikk til å ta farvel, selv om hun og broren og faren ikke var i samme by.

Mobiletelefonene våre er en moderne løsning på en eldgammel utfordring. Å sørge for at vi kan være sammen i de viktigste øyeblikkene. Selv de gangene det egentlig ikke er mulig.

FAMILIE I UTLANDET: Med familie i både Asia og Australia, synes Maya det er veldig praktisk å kunne holde kontakten gjennom mobiltelefonen.
FAMILIE I UTLANDET: Med familie i både Asia og Australia, synes Maya det er veldig praktisk å kunne holde kontakten gjennom mobiltelefonen. Vis mer

- Mobilen representerer nye muligheter, det er det ikke tvil om. Jeg har familie både i Asia og Australia, og ved å kommunisere med dem på mobilen føler jeg ikke at de er så langt unna. Jeg har hatt FaceTime med en av tantene mine i Vietnam og fire-fem av kusinene mine samtidig. Da fikk jeg dem opp på storskjerm borte på kontoret.

Maya holder mobilen i hånda.

- Mobilen kobler bare familier mer sammen. Så enkelt er det. Da jeg var oppe og besøkte pappa pappa og så alle de ensomme eldre som var der, tenkte jeg: Hvorfor er det ikke flere av oss i den yngre generasjonen som lærer opp de gamle?

Maya har forsøkt å få et par av ringrevene på kontoret til å få opp øynene for FaceTime på mobilen. Hun har sagt at det er en måte å føle at man er i samme situasjon, selv om man befinner seg tusenvis av kilometer vekk – eller bare en annen plass i Norge. Stavanger, for eksempel.

- Broren min har ei datter, og jeg synes det er fint at jeg får sett henne mer enn jeg ville gjort uten mobilen. Og det spiller ikke noen rolle hva slags app man bruker. Om det er Skype, WhatsApp, Viber eller FaceTime, for de er egentlig ganske like. Poenget er at man ser dem man er glad i. Jeg mener virkelig at vi som er yngre burde vise de som er eldre hvor enkelt det er. Det tar ikke lange tida å lære. Jeg synes vi må bruke mobilen for alt den er verd.

Maya (29) tok mobilen i bruk for å ta vare på det siste øyeblikket med faren

I dag kan mobiltelefonene våre gjøre fantastiske ting. Utviklingen som har skjedd siden de første mursteinstelefonene kom på markedet er enorm. Vi har fått nye vaner. Nye rutiner. Teknologien forandrer seg med sjumilsstøvler og det dukker stadig opp nye muligheter.

Likevel er det noe som aldri forandrer seg. Det viktigste for oss er kontakten med dem vi er glad i. Å kunne ringe og dele noe med et familiemedlem. Prate med en god venn. Sende bilder til besteforeldre – og bruke FaceTime med oldemor.

Mobilene våre beriker livene våre. Uten at det koster mye gir de oss sjansen til å ha kontakt med våre kjære og nære. Uavhengig av hvor de er – og på stadig nye måter.

For Talkmore er det dette det handler om. Å gi folk muligheten til å holde kontakten med hverandre. Nå har vi funnet historier fra virkeligheten som handler om dette. Noen har funnet kjærligheten. Noen bruker den for å holde kontakten med sine kjære langt borte. Noen har brukt mobilen for å gjøre en vanskelig situasjon lettere å bære.

Det koster så lite, men kan bety så mye. Hvem skal du glede med en hilsen i dag?

Dette er annonsørinnhold, og gjort tilgjengelig i samarbeid med Dagbladets kommersielle avdeling. Se våre annonsørretningslinjer eller kontakt oss på annonse@dagbladet.no for å få vite mer.