ANNONSØRINNHOLD

DRØMMER OM OL: Saja (12) jobber videre, både på skolen og på idrettsarenaen. Foto: UNICEF/Al-Issa
DRØMMER OM OL: Saja (12) jobber videre, både på skolen og på idrettsarenaen. Foto: UNICEF/Al-IssaVis mer

- Mitt ene bein er blitt min viktigste eiendel

Krigen i Syria har fratatt Saja (12) ett bein, men ikke drømmen om å bli turnlærer eller delta i OL.

Ballen hviler i fordypningen mellom den bøyde vristen og forsiden av leggen, trilles frem mot tærne og sparkes med stor kraft bortover.

Saja hinker etter på krykkene med en sånn fart at man nesten skulle tro hun hadde et ben mer enn resten av oss. Hun har et ben mindre.

- Vi ble bombet. Mine venner døde. Jeg mistet benet, forteller 12-åringen.

Elsker å spille fotball

Senere tok krigen Sajas bror, og hjemmet hennes. Familien måtte flykte, og har flyktet flere ganger etterpå. Nå bor hun i vestlige Aleppo. Også hennes nye nabolag er delvis ødelagt, men de flyktet dit fordi der var det ikke pågående kamper.

SMILER FORTSATT: Saja sammen med moren. Foto: UNICEF Poland/Rostkowski
SMILER FORTSATT: Saja sammen med moren. Foto: UNICEF Poland/Rostkowski Vis mer

Familien bor i en liten leilighet i en delvis ødelagt bygning. Når minnene og tankene blir for vanskelige, flykter Saja til fotballbanen sammen med vennene som overlevde.

Banen er et grusområde med små gresstuster utenfor de sønderbombede bygningene, med utblåste vinduer som gaper hult mot deg. Den støvete sletta blir likevel til en oase for barna, et sted uten begrensninger.

- Jeg elsker å spille fotball. Når jeg spiller, så føles det som om jeg aldri har mistet noe, sier Saja smilende.

- Jeg er også veldig glad i karate og turn. Jeg drømmer om å dra på senteret for å trene igjen, særlig på å ta saltoer. Jeg håper jeg kan delta i OL en gang. Nå som jeg bare har ett bein, er det beinet blitt min viktigste eiendel, forklarer Saja.

Lang skolevei med protese

BORGERKRIG: Saja bor nå i vestlige Aleppo.
BORGERKRIG: Saja bor nå i vestlige Aleppo. Vis mer

Hver dag går 12-åringen til skolen. Det er et godt stykke unna, og ofte er det slitsomt å gå så langt med protese.

- Men hva er alternativet, spør jenta.

Hun elsker nemlig å gå på skolen.

- Ja, er det noen som ikke liker å gå på skolen? Jeg er der sammen med vennene mine. Vi leser for hverandre og vi leker sammen, sier Saja.

Saja og klassekameratene sitter tett i tett på skolebenkene. Det er trangt om plassen. I Syria er en tredel av alle skolene ødelagt, eller de brukes til andre ting enn skoler. Da blir det ekstra mange elever på de skolene som fortsatt er operative.

Sajas favorittfag er arabisk. Det vanskeligste faget er engelsk, fordi hun ikke har noen til å hjelpe seg.

- Jeg skulle ønske jeg hadde noen som kunne forklare meg de tingene jeg ikke forstår, sier Saja energisk.

Det er også vanskelig å få gjort lekser når det er mørkt. Familien mangler strøm, derfor står Saja ekstra tidlig opp om morgenen for å utnytte hvert eneste minutt av sollys.

- Bomber faller overalt

Noen ganger, når det blir litt mye bråk i klasserommet, tenker Saja på hvordan det var før krigen brøt ut.

- Da var det trygt å gå ute. Livet var virkelig bra. Nå vet vi ikke hva som kan skje, bomber faller overalt. Det er ikke trygt lenger. Jeg håper Syria en dag blir slik det var før, sier 12-åringen.

I mellomtiden jobber Saja hardt på skolen. Drømmen er å bli gymlærer, aller helst en som kan undervise i turn.

- Hva annet drømmer du om?

- Jeg drømmer også om at alle barn som har mistet muligheten til å lære skal få gå på skolen igjen. Særlig de som har mistet foreldrene. Alle barn skal være trygge og leve i fred. Når vi går ut skal vi vite at vi kommer trygt tilbake. Nå vil jeg realisere min drøm, sier Saja.

Dette er annonsørinnhold, og gjort tilgjengelig i samarbeid med Dagbladets kommersielle avdeling. Se våre annonsørretningslinjer eller kontakt oss på annonse@dagbladet.no for å få vite mer.