Annonsørinnhold

Psykologen: Dette skjer med kropp og hode

I tider med mindre sosial kontakt blir det stadig viktigere å vise at vi bryr oss om andre.

GODE MØTER: Det er ikke bra å være uten sosial kontakt, derfor oppfordrer psykologen flere til å senke terskelen for hvordan menneskelig kontakt oppnås. Foto: NTB
GODE MØTER: Det er ikke bra å være uten sosial kontakt, derfor oppfordrer psykologen flere til å senke terskelen for hvordan menneskelig kontakt oppnås. Foto: NTB Vis mer

På grunn av koronapandemien er det viktig å holde avstand. Samtidig er sosial kontakt et behov alle har, og som plutselig er langt vanskeligere å fylle med flere meter mellom oss og færre på ett sted.

Da er det viktig å huske: Sosial kontakt gjør noe helt spesielt og konkret med både kropp og hode.

Freja Ulvestad Kärki er en av de fremste ekspertene på psykisk helse i Norge. Hun er spesialist i klinisk psykologi, og prosjektleder for psykososialt beredskap og oppfølging i Helsedirektoratet.

Frigjører hormoner

Kärki opplyser at ved sosial kontakt utløses hormoner i et bitte lite område av hjernen, som likevel har en positiv betydning for hele kroppen. Det nær sagt magiske hormonet heter oksytocin og frigjøres i hypothalamus-området.

Oksytocin er også blitt kalt «kjærlighetshormonet» og «kosehormonet», ifølge forskning.no.

– Hormonet oksytocin har betydning for vår sosiale tilknytning og etablering av tillit mellom individer. Selv om hypothalamus utgjør mindre enn én prosent av hele hjernen, har den en avgjørende betydning for våre emosjonelle reaksjoner og vårt velvære, sier psykologen.

EKSPERT: Psykolog Freja Ulvestad Kärki forteller om flere gode effekter av menneskelige møter, både store og små.
EKSPERT: Psykolog Freja Ulvestad Kärki forteller om flere gode effekter av menneskelige møter, både store og små. Vis mer

Hun beskriver mennesket som en psykofysisk helhet med et betydelig behov for sosial kontakt – og dette behovet har vært der helt fra begynnelsen av, det vil si fødselen.

Sosial kontakt kan være så mangt, alt fra en albue mot albue-berøring til en lur smiley i en chat eller at uventet mobilanrop. Men ifølge Kärki avgjør nettopp denne tidlige kontakten til og med hvilken relasjon vi får til oss selv, pluss utviklingen av sosiale ferdigheter.

Reduserer stress

– Trygg og god fysisk kontakt reduserer stressnivå, noe som igjen også har en gunstig effekt på den fysiske helsa, sier psykologen.

Les også: Hvordan holder du deg psykisk frisk i korona-tiden?

Derfor skal du gi det lille vinket, gå den ekstra turen bortom eller gi det diskret signalet som kanskje kan bety noe veldig stort for et annet menneske.

Psykologen sier:

– Man kan gi oppmerksomhet og skape nærhet på så mange måter! Vi må omdefinere nærhet litt i denne krevende tiden: det kan være en liten videohilsen til en bestefar eller en telefon til en tante for å høre hvordan det går, eller en sms til en kamerat som man kanskje ikke har sett på lenge.

– Det krever lite – og det blir satt pris på. Vi må fortsette å signalisere at vi er der for hverandre.

FOR HVERANDRE: Oppmerksomhet er godt å gi, men enda bedre å motta. Foto: NTB
FOR HVERANDRE: Oppmerksomhet er godt å gi, men enda bedre å motta. Foto: NTB Vis mer

Mindre risiko

Hun underslår ikke at fysisk kontakt kanskje er det aller beste der det er mulig.

– Når vi møtes fysisk, er det mindre risiko for at ting blir «lost in translation». Vi får flere ledetråder om hvor vi har den andre personen følelsesmessig: vi kan lese kroppsspråket og vi kan møte blikket på en annen måte enn når vi chatter eller snakker på mobil, eller når vi møter noen gjennom en videosamtale, sier hun.

En psykisk helse-undersøkelse gjort på oppdrag fra Opinion/Norsk koronamonitor, FHI/SINTEF forteller at 62,4 prosent av oss har mindre sosial kontakt i koronatiden, og at halvparten av disse igjen har lavere livskvalitet. Samtidig kommer det tall på at en av tre føler seg ensomme som følge av pandemien, mens to av tre savner mer kontakt med andre.

Av disse grunner opplever mange utvilsomt henvendelser fra andre som en stripe med solskinn i en mørk årstid.

Psykolog Kärki sier det er individuelt hvor mye sosial kontakt hver enkelt av oss trenger, og det samme gjelder om kontakten skjer ansikt til ansikt eller gjennom en skjerm eller tekst.

Hun er likevel opptatt at veldig lite kan bety enormt mye for den enkelte.

– Alle monner drar virkelig her – og vi skal ikke ha høy terskel for å ta kontakt med noen. Og vi snakker ikke her om noen veldig avanserte samtaler, det er ofte nok med en liten telefon for å høre hvordan det går, kanskje også for å spørre om vi kan gjøre noe mer for den som vi ringer til.

Psykologens beste tips for å ta vare på andre

  • Ta kontakt og spør
  • Vær interessert i dine medmennesker
  • Dersom du kjenner noen som sliter, ta kontakt, vis at du bryr deg
  • Bruk tiden til å bli bedre kjent med noen – og ikke minst: deg selv

Hos Helsenorge kan du lese om ting du kan gjøre for å passe på deg selv og andre. Det kan dreie seg om egne rutiner, hvordan du oppnår kontakt eller hvordan du er raus med deg selv og andre. Samtidig finnes det nå tjenester som sammenidesember, som blant annet arrangerer digitale skravletreff på Facebook og fysiske, små gruppemøter i ditt eget nærområde.

Bli «noen»

Psykologen minner om at dette er tiden for å senke terskelen for menneskelig kontakt, fordi mange har færre kontaktpunkt.

– Nettopp gjennom ikke å stille for høye krav til hvordan vi tar kontakt, hva som skal være innhold i kontakten og så videre. Vi trenger hverandre, og i en krise kanskje mer enn noen gang. Vi trenger alle å snakke med noen. Jeg vil gjerne oppmuntre oss alle til å bli den «noen» for noen andre, sier Kärki.

Les også: Fem råd for økt livskvalitet og sterkere psykisk helse

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer