ANNONSØRINNHOLD

NYTTER Å KLAGE: Det er flere og flere som klager på manglende helse- og omsorgstjenester, og så mange som en tredjedel får medhold. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
NYTTER Å KLAGE: Det er flere og flere som klager på manglende helse- og omsorgstjenester, og så mange som en tredjedel får medhold. Foto: NTB Scanpix / ShutterstockVis mer

Slik går du fram for å klage og søke erstatning i helse- og omsorgstjenesten

Har du fått en skade som skyldes svikt i helsetjenesten eller mangel på oppfølging? Da kan du klage og søke om erstatning.

Dersom du mener at du har blitt påført skade som følge av manglende eller feil medisinsk behandling, eller om du synes du har blitt behandlet dårlig eller urettferdig som pasient, har du flere rettigheter du kanskje ikke visste om.

Hva kan du klage på?

Retten til å klage kan være alt fra svikt hos sykehus, lege eller hjemmehjelp, til mangel på henvisning eller feilmedisinering. Du kan også klage dersom det har blitt tatt en avgjørelse du er uenig i, eller om du har fått avslag på for eksempel behandling.

I utgangspunktet kan du klage til behandlingsstedet (kommunen, legekontoret eller sykehuset), og hvis du ikke får medhold, skal klagen sendes til fylkesmannen. Cirka en tredjedel av de som klager på at de ikke har fått nødvendige helse- og omsorgstjenester får medhold hos fylkesmannen

Om du er usikker på hvordan du går fram, eller hva dine rettigheter er, er det smart å kontakte Pasient- og brukerombudet. De kan hjelpe deg med en vurdering i din sak. I tillegg til at tjenesten er gratis, har de også taushetsplikt.

Søke erstatning

Stadig flere nordmenn kjenner til og bruker erstatningsordningen gjennom Norsk pasientskadeerstatning (NPE), og utbetalingene de senere årene har vært rekordhøye.

PASIENTSKADE: Har du fått en skade som skyldes svikt i helsetjenesten? Da kan du søke om erstatning. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
PASIENTSKADE: Har du fått en skade som skyldes svikt i helsetjenesten? Da kan du søke om erstatning. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Ifølge NPE varierer erstatningsbeløpene fra minstebeløpet på 10.000 kroner, til millionbeløp i saker der feilbehandlingen har ført til betydelige og varige skader på pasienten.

Både private og offentlige helseinstutisjoner er omfattet av ordningen med pasientskadeerstatning.

Økonomisk tap og behandlingssvikt

Reglene for pasientskadeerstatning bygger på tre grunnleggende forutsetninger, og tre viktige vilkår må være oppfylt for å kunne motta erstatning.

1. Skaden du har pådratt deg må skyldes behandlingssvikt fra lege eller annet helsepersonell. Kort fortalt vil dette si at feil eller svikt har skjedd under behandling, undersøkelse eller oppfølging.

ERSTATNING: Hvis du er blitt påført en pasientskade i helsetjenesten som har ført til at du blir borte fra jobb over lengre tid, kan du oppfylle kravene for pasientskadeerstatning. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
ERSTATNING: Hvis du er blitt påført en pasientskade i helsetjenesten som har ført til at du blir borte fra jobb over lengre tid, kan du oppfylle kravene for pasientskadeerstatning. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

2. Videre må skaden ha ført til et økonomisk tap på minst 10.000 kroner. Dette kan oppstå hvis du blir nødt til å være borte fra jobben over en lengre periode, eller om du går glipp av annen inntekt. Økte utgifter i form av legebehandling går også innunder økonomiske tap.

3. Det siste vilkåret for erstatning er at pasientskaden ikke må være for gammel. Her er hovedregelen at et krav ikke må være eldre enn tre år fra du burde ha vært klar over at du hadde fått en pasientskade.

Her kan du lese mer om hvordan du søker pasientskadeerstatning.

Pårørendes rettigheter

For mange pasienter kan det være vanskelig å ivareta seg selv. Da har de pårørende desto flere rettigheter. Det gjelder både innen spesialhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

PÅRØRENDES RETTIGHETER: Som pårørende har du flere rettigheter om pasienten ikke kan ivareta seg selv. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
PÅRØRENDES RETTIGHETER: Som pårørende har du flere rettigheter om pasienten ikke kan ivareta seg selv. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Pasienten bestemmer i utgangspunktet selv både samtykke til behandling og hvem som er nærmeste pårørende. Hvis pasienten er ute av stand til å bestemme, har nærmeste pårørende rett på informasjon om pasientens helsetilstand og medvirke i valg av type behandling og helsehjelp. Skriftlige vedtak er også noe du har krav på.

Selv om helsepersonell har taushetsplikt om pasienten, har du fortsatt som pårørende rett til veiledning, informasjon og opplæring. Dette kan innebære tilbud, saksbehandling, velferdsteknologi eller andre hjelpemidler.

Ønsker du å lese mer om pårørendes rettigheter, klikk her.

Det nytter å klage

Pasienten er den som i utgangspunktet har rett til å klage, men nærmeste pårørende kan også klage dersom pasientens rettigheter ikke blir ivaretatt. Du kan også klage på vegne av venner eller familie som ikke kan klage selv, da som oftest med fullmakt.

Over 30 prosent av de som klager på manglende helse- og omsorgstjenester får medhold. Fylkesmannen vil da endre avgjørelsen, eller be helsetjenesten om å fatte ny beslutning i saken.

Dersom du får avslag på søknaden om erstatning, kan du klage på vedtaket til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Fristen for dette er tre uker.

Dette er annonsørinnhold, og gjort tilgjengelig i samarbeid med Dagbladets kommersielle avdeling. Se våre annonsørretningslinjer eller kontakt oss på annonse@dagbladet.no for å få vite mer.