Det viktigste jeg har lært, er å tilpasse farten til forholdene
Kjetil Jansrud er kjent for å ha høyere hastigheter ned alpinbakken enn på motorveien. Nå er det trygg kjøring til og fra og i barnebakken med lille Frøya som gjelder.
AV ALLER CONCEPT STORE
– Jeg vil ha «gaffel»!
To-og-ethalvt-åringen har tatt rullebåndet opp og kjørt ned barnebakken én gang. Og selv om pappa Kjetil Jansrud (37) gjerne skulle ha tatt noen turer til først, er det nå tid for vaffelpause.
I fjor la Jansrud opp etter å ha sikret seg gull-, sølv- og bronse-medaljer fra OL, VM og verdenscupen i løpet av sine 20 eventyrlige år som toppalpinist. Nå er det lille Frøyas skiglede som står i første rekke, mens alpinlegenden holder i selen bak henne.
– Jeg har fryst så mange timer i bakken at jeg ikke har noe behov for at hun skal oppleve det samme. Men da hun sto på ski første gang, og strålte med et stort smil: «Dette var gøy!» …
Jansruds ansikt lyser opp.
– Ja, da smeltet pappahjertet. Jeg ble solgt!
Opptatt av trygghet
Alpinisten og familiefaren er over snittet bilinteressert. Han ser klare paralleller fra Super G-bakken til trafikken.
– Det jeg har gjort karriere av, er kontrollert kjøring på vinterføre. Er det noe jeg har lært, så er det å ha respekt for fart og krefter. Jeg har vært i gamet så mange år, det har vært mange dramatiske situasjoner, og jeg har kjent på å bli skadet. Det viktigste er å tilpasse farten til forholdene. Hvis noen tror jeg er en adrenalinjunkie, som elsker å kjøre for fort, tar de feil. Jeg har fått min dose med ekstrem fart i bakken, sier han.
Det jeg har gjort karriere av, er kontrollert kjøring på vinterføre.
Kjetil Jansrud
Kjetil Jansrud (37)
Toppalpinist fra Vinstra
OL: Gull, sølv og to bronse
VM: Et gull, To sølv
Verdenscup: En sesongseier i utfor, tre i super-G, tre seire og 55 pallplasseringer
I verdenstoppen fra 2003 til 2022
– Kunnskapen jeg har med meg fra alpinkarrieren har heller gjort meg risikoavers og opptatt av trygghet.
Fra familiens bolig på Frogner til barnebakken på Tryvann kjører Kjetil og datteren Frøya i en BMW iX1. El-SUV’en med firehjulsdrift har en rekkevidde på inntil 439 kilometer, og er den perfekte familiebil.
– Den er veldig fin å kjøre, mener Kjetil.
Sikkerhet og komfort
– Hva er viktig for deg når du velger familiebil? Eller forresten, er det du eller kona di som velger?
– Der er vi nok ganske enige, både Benedicte og jeg. Det praktiske spiller en stor rolle. Siden vi fikk Frøya, og nå har et barn til på vei, så er det viktig å ha plass til barnevogn og annet utstyr. Ellers er det at den kjører energieffektivt. Sikkerheten er så klart ekstremt viktig. En ti år gammel bil er uaktuelt, vi vil ha en så ny og trygg bil som mulig. Og jeg vet at det er verdt å kjøpe noe som holder god standard, og har bra kjørekomfort. For oss som småbarnsforeldre så hjelper det mye på de timene man har i bil at man sitter godt, forteller Kjetil.
BMW ix1
Helektrisk
Firehjulsdrift
Høy kjørekomfort
Moderne multimedial cockpit
Rekkevidde: 440 km
Lading: 10–80 prosent på 29 minutter
Romslig og justerbart bagasjerom
Dette er noe av det vakreste førermiljøet jeg har sett.
– Utrolig responsiv. BMW har lang racinghistorikk, du kjenner virkelig på all den erfaringen de har med å bygge bil, og merker at den er tightere enn de fleste biler på markedet. Jeg har kjørt mange elbiler, og må si at dette er noe av det vakreste førermiljøet jeg har sett. Noen ganger setter man seg bak rattet og skjønner ikke helt hva som er hva, men her er alt intuitivt, naturlig og tilgjengelig.
Harman Kardon-lydanlegget imponerer også.
– Sykt bra! Helt fantastisk lyd!
En ti år gammel bil er uaktuelt. Vi vil ha en så ny og trygg bil som mulig.
Kjetil Jansrud
– Også er design, ja, litt mer for meg enn for Benedicte, viktig. Eller kanskje ikke så viktig, da, men jeg synes det er gøy og har interesse for det. Og vi vet begge så klart at elektrisk er fremtiden, så bilen bør ha smart lading. Vi går for en kombinasjon av at den ikke er altfor stor til å ratte rundt i byen, men samtidig går langt nok når vi skal på hytta.
– Når du suser ned bakken i 130 kilometer i timen, eller kanskje til og med 140 …
– 150, sier Kjetil rolig.
– Såpass, ja! Er det da noen sikkerhetssystemer i moderne biler du skulle ønske du hadde?
– Intelligent antiskrens hadde vært praktisk. Jeg har fått kjenne noen ganger på følelsen av at «nå er det på vei til å gå skikkelig gærent». I desember 2021 i Beaver Creek, kjørte jeg rett inn i nettet, og røk leddbåndet i venstre kne.
Airbags for alpinister
Et sikkerhetssystem fra bilverdenen har faktisk funnet veien til alpinbakken: Kollisjonsputer ble utviklet for fly på 1940-tallet og kom til biler i 1974. Nå brukes det av toppalpinister.
– Flere og flere kjører med vester som har en airbag som løser seg ut når den skjønner at det er på vei til å gå galt. Den beskytter nakken og skuldrene. Den hadde ikke hjulpet meg og kneet mitt, da. Noe man kan ønske seg noen ganger når man står på ski i ekstrem fart, og jeg er veldig glad for å ha når jeg kjører bil, er et beskyttet førermiljø. Som alpinist er du fullstendig naken. Det hadde vært deilig å være innkapslet, innrømmer Kjetil.
– Noe som kanskje ikke alle tenker på som et sikkerhetssystem, er gode lys. På vinterføre, med snø og dårlig sikt, er det å kunne se godt noe av det vanskeligste i alpint.
Jeg har vært i mange nesten-ulykker i trafikken.
Kjetil Jansrud
– Små marginer
I løpet av karrieren som alpinist har det selvsagt også blitt hundrevis av timer i bil på vinterveier mellom fjelltopper over hele verden. Det har ikke alltid vært udramatisk:
– Jeg har vært i mange nesten-ulykker i trafikken. Særlig med turister i Mellom-Europa som har null erfaring med vinterferie og skjener over i feil kjørefelt. Det er små marginer, men jeg har aldri kollidert. Og jeg har flere alpinistvenner som er blitt en del av ulykkesstatistikken.
Han fremhever viktigheten av å lese trafikken rundt deg:
– Det er sannsynligvis ikke du selv som tar livet ditt, om det skulle gå så galt, men noen andre. Så jeg er alltid på vakt mot de andre bilene som kommer mot meg.
Han trives godt med lange etapper.
– Jeg liker bilturer på 10-13 timer, i alle fall så lenge bilen er rigget for det. Skal du kjøre til den lokale Kiwi-butikken, har ikke et komfortabelt sete så mye å si, men for lange strekk, er det avgjørende.
Jeg har en meningsfull hverdag.
Kjetil Jansrud
– Middag klar til kona
Da han møtte Benedicte, som er mor til hans (snart) to barn, hadde han over 250 reisedøgn i året. Det har endret seg kraftig.
– Å legge opp var den beste avgjørelsen jeg kunne ta. Jeg angrer ikke. Jeg har sett frem til det og var klar. Jeg blir jo eldre. Det er gøy å konkurrere, jeg blir nok aldri lei av det, men all reisingen koster for mye. Jeg ser jo hvordan Frøya reagerer om jeg reiser bort noen dager nå, forteller Kjetil.
– Selv om vi ikke fører regnskap, kjenner jeg også at jeg har mye å ta igjen. Nå er jeg blitt en av dem som har middag klar når kona kommer hjem fra jobb, og ordner, handler og bringer.
Og jeg nyter det! All ære til de idrettsutøverne som kombinerer familieliv med karriere, men for meg var dette rett tidspunkt. Jeg har en meningsfull hverdag, og det ligger mye lykke i å bære utstyr, pakke bilen og dra på en liten tur som denne med Frøya. Litt mer stress enn å ha en servicemann som står klar med 20 par ski, men veldig fint!
Elsker familielivet
Etter vaffel og smoothie på varmestua, er Frøya klar for nye turer i bakken med pappa. Han som var vant til fryktinngytende Kitzbühel, er nå mest i barnebakken.
– Jeg var i Wengen på jobb for litt siden, da fikk jeg cruisa litt på egenhånd. Skigleden er der, men fokuset nå er 100 prosent på datteren min. Det er ikke sånn at hvis vi drar på tur, så må Benedicte sitte på varmestua med Frøya mens jeg raser nedover bakkene. Jeg finner glede i å være aktiv i en normal familiesetting, laste opp bilen med ski og akebrett … jeg elsker det!
Du lærer å håndtere at du ikke alltid lykkes også.
Kjetil Jansrud
– Hva ønsker du å videreføre til Frøya og det andre barnet som snart kommer av det du har lært etter 20 år som toppalpinist?
– Hvor fin verden er med å ha en målsetning. Livet ellers kan være litt komplisert, og ukene ruller, mens som idrettsutøver har du helt konkrete mål å jobbe mot, i 10-12 måneder. Hvis du lykkes med å nå målet, fantastisk, og hvis ikke, har du lært mye på veien. Og du lærer å håndtere at du ikke alltid lykkes også. Idretten har gitt meg struktur, og evnen til å håndtere tette sosiale relasjoner. Det er mye menneskelig lærdom i det samspillet som må til for at det skal fungere.
– Del av folkesjela
I tillegg fremhever Kjetil det å være aktiv og ute i naturen.
– Det må ikke være toppidrett, men det å dra på fjelltur, langrenn, telttur, det er jo en del av folkesjela. Det var ikke alltid jeg syntes det var like gøy i barndommen, men jeg ser nå at det var viktig.
Han har lært mye av foreldrene sine, og selv om han ikke vil pushe Frøya i noen retning, skal han legge til rette og ikke bremse henne når han ser at hun er ivrig enten det er på skøyter eller ski.
Jeg finner virkelig glede i å være pappa.
Kjetil Jansrud
Og hvordan holder det tidligere idrettsfantomet seg i form selv om dagen? Spørsmålet blir møtt med rungende latter:
– Jeg gjør ikke det!
– Jeg trodde det skulle være kjempelett, nå som jeg fikk mer tid hjemme, ble det tid til å trene. Men så kom hverdagen. Jeg er blitt som folk flest, så jeg har startet det nye året med å melde meg inn på et treningssenter. Får håpe jeg har lært noe av idretten om å holde ut, og ikke gi meg etter de første ukene, ler han.
Nå gleder han seg til barn nummer to kommer, selv om han er åpen for at det er, som mange foreldre sier, som «å gå fra én til mange.»
– Jeg finner virkelig glede i å være pappa. For meg som har gjort noe annet hele livet, må jeg bare si: Det vanlige livet er fantastisk fint!
