ANNONSØRINNHOLD

Font
image.png
Text, Font, Logo
Font
Rectangle, Font

Rådene til deg som kjenner noen med selvmordstanker

Selvmordstanker synes ikke. Derfor er det så viktig at vi snakker om dem. Rådet er krystallklart:  - Er du bekymret for noen: Spør!

- Det å snakke om at man ikke har det bra, kan for mange av oss være vanskelig.

Det sier Jakob Linhave, som er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Én av 20 opplever å få selvmordstanker i løpet av livet. Mange av oss kan oppleve å få dette tett på. Som venn og kollega, partner eller familiemedlem.

- Å gå med slike følelser alene over tid, og ikke dele dem med noen, kan gjøre at følelsen av håpløshet vokser. For noen få kan det bli overveldende og gi en opplevelse av at man ikke orker å ha det slik. Da handler det ikke om at man ønsker å dø, men om å ikke makte å ha det sånn man har det.

Dress shirt, Shoulder, Neck, Sleeve, Collar, Beard

Avdelingsdirektør: Jakob Linhave er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet

- Hva er det viktigste vi kan gjøre hvis vi har en mistanke om at noen har selvmordstanker?

- Ta den som forteller om selvmordstanker på alvor. Å se, spørre og lytte, og skaffe helsehjelp hvis det viser seg nødvendig. Når noen forteller at de har selvmordstanker, handler det ikke om å si «de riktige tingene». Det handler om å våge å være til stede i situasjonen.

Om du er bekymret for noen, kan du få råd på helsenorge.no

Hvordan ser vi at noen kan ha selvmordstanker?

De fleste av oss tenker kanskje at vi ville vite det, dersom en av våre nærmeste en dag hadde det så vondt at de hadde selvmordstanker. At vi ville være «forberedt» dersom det skulle skje. Men slik er det ikke.

Selvmordstanker kan oppstå hos mennesker nær oss uten at vi forventer det. Ingen er klare for å håndtere noe slikt. Det er vanskelig å vite hva man skal si og gjøre.  Men fagfolkene vet én ting: At de fleste etterlatte mest av alt skulle ønske at de hadde visst, at de hadde fått beskjed - og fått anledning til å hjelpe.

Hva kan gi bekymring?

Det kan være grunn til bekymring om du ser følgende tegn og signaler hos en du uroer deg for:  

  • trekker seg unna sosial kontakt og er mye alene
  • er mer irritabel og rastløs, og har vansker med å sitte i ro
  • drikker mer alkohol eller bruker mer rusmidler enn vanlig
  • har det vondt fysisk eller psykisk
  • virker trist og nedfor, og har virket nedstemt over tid
  • har mistet håpet på fremtiden
  • sier at livet ikke er verdt å leve
  • snakker om å være en belastning og verdiløs
  • er mer opptatt av døden enn vanlig
  • fokuserer mye på økonomiske forpliktelser, som forsikringer, testament eller lån

Kilde: helsenorge.no

Det er ikke uvanlig at vi - eller noen rundt oss - har dårlige perioder. Men hvor går grensen mellom en vanskelig situasjon – og noe så voldsomt som tanker om å avslutte livet?

Ofte er det flere sammenfallende faktorer som gjør at noen får selvmordstanker.

- Noen opplever å få selvmordstanker i forbindelse med psykiske lidelser eller vansker, andre som en reaksjon på en livskrise, sier Jakob Linhave.

- Det er viktig å være oppmerksom på reaksjoner etter alvorlige eller utfordrende hendelser i livet. Det kan være samlivsbrudd, vold og overgrep, sorg etter dødsfall eller mobbing.

Hvis man har det veldig vanskelig over tid og opplever at det ikke finnes noen løsning, kan tanken på at man ikke orker å leve lenger dukke opp. Da er det viktig å snakke om det.

- Det er et tegn på at livet ikke er slik det bør være, og at det er nødvendig å ta tak i problemene og finne en løsning. Blir tankene for påtrengende, er det viktig å søke profesjonell hjelp, sier Linhave.

Vi har alle ulike måter å håndtere våre egne følelser og reaksjoner på. Det vanligste er at vi kan ha det vanskelig innimellom uten at selvmordstanker dukker opp.

Men én ting er hvordan du selv reagerer. Det er ikke sikkert at naboen, kjæresten eller nevøen din reagerer på samme måte. Da kan det være vanskelig å skjønne at noen har det så ille at de har selvmordstanker.

- Vi kan bidra med å spørre om det. Hva er det som vanskelig for akkurat ham eller henne?

Å begynne å prate er et første skritt

For mange av oss kan det være overveldende å få vite at noen vi kjenner har selvmordstanker. Da kan man kjenne et behov for å «reparere» eller fjerne selvmordstankene. Eller en sterk følelse av å måtte løse situasjonen.

Det nikker Jakob Linhave gjenkjennende til.

- Den som deler disse tankene med deg, er i en skikkelig vanskelig situasjon. Mange som har selvmordstanker skammer seg over å tenke slik og vil skjule tankene for andre. Derfor er det viktig at du er aktivt spørrende, og viser tålmodighet, omsorg og støtte. Ikke vær redd for å si noe feil. Prøv å lytte mer enn du snakker. Å vise støtte på denne måten kan virke beskyttende. Og det kan redde liv.

- Den som deler disse tankene med deg, er i en skikkelig vanskelig situasjon.
Comfort, Gesture, Finger, Thumb

Våg å bry deg: - Tør å vise at du er der, og si at du ikke kommer til å gå før hun eller han som har selvmordstanker har fått hjelp, sier Jakob Linhave.

- Kan man gå for fort fram når man snakker med noen som sliter med selvmordstanker?

- Å ta seg tid til å være tålmodig er bra, sier Å ta seg tid til å være tålmodig er bra, sier Linhave. – Men samtidig er det viktig at du får vite hvor alvorlige og akutte selvmordstankene er. Det kan du ikke vente med å snakke om.

Det kan være fint å huske dette: Å snakke er faktisk å gjøre noe.

- Det er helt riktig. Det å spørre om noen har det vondt, og om de har det så vanskelig at de har selvmordstanker, kan være første skritt for personen til å dele tankene sine, fortelle om det som er vanskelig.

Vis at du bryr deg og er bekymret, ikke vær redd for å si noe feil. Prøv å lytte mer enn du snakker.

JAKOB LINHAVE, HELSEDIREKTORATET

Ikke stå alene med uroen

Linhave sier at det å få tatt hull på det å snakke om det, å få sagt noe høyt, kan være det som endrer situasjonen.
- I en krisesituasjon kan du være en stor støtte for den andre ved å anerkjenne og akseptere de tankene som er der.  Ikke avfei det som blir sagt. Unngå å forenkle. Fortell at du er der, at du ikke kommer til å gå – og at du vil bidra til at personen får nødvendig helsehjelp.

- Noen opplever at det er enklere å ta kontakt med profesjonell hjelp når de først har sagt noe til en som står dem nær. Det kan også være en god hjelp å ha med seg noen når de skal snakke med hjelpetjenestene. Mange trenger rett og slett denne tryggheten for å klare å snakke med lege,
legevakt eller en annen helsetjeneste.

Jakob Linhave er helt klar på dette: En person som har selvmordstanker, har behov for hjelp fra helse- og omsorgstjenestene.

- Når så mange som én av 20 opplever å få selvmordstanker i løpet av livet, betyr det at det ikke er uvanlig å ha selvmordstanker. Det kan
hjelpe å vite at det også kan være andre rundt deg som har kjent på det samme. Det er ikke noe å skamme seg over, men tvert imot noe som må deles med andre.

People in nature, Flash photography, Wood, Standing, Twig, Sunlight, Trunk, Tree, Knee

Trenger hjelp: En person som har selvmordstanker, har behov for profesjonell hjelp. Å få fortalt om tankene til en som står en nær, kan være første skritt mot å tørre å snakke med helsetjenesten.

IKKE NOE Å SKAMME SEG OVER: Det kan hjelpe å vite at også andre rundt deg kan ha opplevd å ha selvmordstanker.  

Det er viktig å være klar over at man ikke skal stå med bekymringen for et medmenneskes liv alene. Heller ikke løsningen på situasjonen.

- Tenk over hvordan du selv gjerne ville blitt møtt om du hadde det så vanskelig, sier Jakob Linhave.

- Det betyr ikke at du behøver å ta på deg ansvaret for at du skal løse alle problemene for den andre, sier han.

- Personen må få hjelp til å sortere og selv finne ut hva som er veien ut av det som er vanskelig. I en del tilfeller er dette en krevende jobb. Det er derfor vi har helsearbeidere som har utdanning og erfaring i å bistå med behandling og oppfølging for akkurat slike problemer.

Råd til deg som er bekymret for noen

Råd til hva du kan si til noen som har selvmordstanker

Om du er bekymret for at noen har selvmordstanker, si det til dem på en konkret og tydelig måte. Vær åpen, det er ikke farlig å spørre. Her er noen forslag til hva du kan si:

«Du sier du er lei av alt. Er det sånn at du har selvmordstanker?»

«Jeg blir bekymret for deg, det virker som du har det veldig vanskelig. Er det så ille at du har selvmordstanker?»

«Jeg spør om dette fordi jeg bryr meg om deg: Har du selvmordstanker?»

Kilde: helsenorge.no

Flash photography, Cloud, Sky, Atmosphere, Plant, Mountain, Horizon

Dette bør du gjøre i ulike situasjoner

Det er hjelp å få. På helsenorge.no kan du se hvilke helsetjenester som kan bidra med råd til deg som er bekymret for noen. Og ikke minst: Hvem som kan hjelpe den som har selvmordstankene.

- Det er viktig at du ikke står alene, men at du søker hjelp ved behov. Prøv å få et inntrykk av hvor akutt situasjonen er.

- Hva gjør vi om vi står i en akutt, overveldende situasjon?

- Er det fare for at personen vil skade seg eller ta livet sitt, skal du ringe 113. Nødetaten vil hjelpe i en slik situasjon, og de kan også hjelpe til med å finne ut mer om hvor alvorlig situasjonen er. Du skal ringe
113 uansett om personen det gjelder ikke samtykker. Forklar personen at du ikke vil at han eller hun skal dø – og at du derfor må skaffe hjelp. Ikke forlat vedkommende før hjelpere fra nødetaten kommer fram.

Ved akutt selvmordsfare skal du ringe 113. Uansett om personen det gjelder ikke vil at du gjør det.

- Og hvis det ikke er så akutt?

- Når situasjonen ikke vurderes som livstruende, er det likevel viktig å bidra til at den som har selvmordstanker får nødvendig hjelp. I mange tilfeller er det fastlegen du bør kontakte først. Han eller hun kan sende henvisning til psykolog eller spesialisthelsetjenesten, og gi råd og informasjon om ulike hjelpe- og behandlingstilbud i kommunen.  

- Hva hvis det føles veldig lenge til fastlegen åpner?

- Om det ikke er livstruende, men heller ikke kan vente til fastlegens åpningstid, ring den lokale legevakten på telefon 116 117. Den er døgnåpen.

Her får du hjelp

Ved akutt selvmordsfare: Ring 113. Nødetaten hjelper deg i en slik situasjon og de kan hjelpe til med å finne ut hvor alvorlig situasjonen er. Ring 113 selv om personen med selvmordstanker ikke vil at du skal gjøre det. Forklar ham eller henne at du gjerne vil at de skal leve. Bli hos personen til nødetaten kommer fram.  

Akutte, men ikke livstruende situasjoner: Kontakt fastlegen. Om du ikke kan vente til fastlegens åpningstid, ring den lokale
legevakten på 116 117. Den er døgnåpen.

Hjelpetilbud i kommunen: Flere kommunale helsetjenester kan gi råd og veiledning hvis du er bekymret for at noen du kjenner tenker på å ta livet sitt. Du finner kontaktinformasjon på kommunens hjemmeside.

Frykten for å si noe galt

Hvis du er bekymret for at noen du er glad i har selvmordstanker, kan det være vondt både å ta feil – og ha rett. Derfor kan vi bli redde for i det hele tatt å bringe det på banen.

– Vi kan være bekymret for hva vi skal gjøre om vedkommende svarer ja. Hva er mitt ansvar? Hvordan kan jeg følge opp? For det andre kan vi være redde for hva et spørsmål kan føre til, sier Jakob Linhave.

- At vi har en frykt for å gjøre situasjonen verre?

- Ja. Tidligere har folk trodd at man ved å spørre kunne bidra til å fremprovosere et selvmord. Det vet vi at ikke er rett. Det er ikke noe som tyder på at det er farlig å snakke om selvmordstanker, eller at det kan
forsterke tanken om selvmord.

Snarere er det tvert imot.

- All forskning tilsier at det å spørre noen om de har selvmordstanker, gir dem muligheten til å fortelle. Det å spørre kan bidra til å redde liv!

- Men terskelen for å si noe, ta initiativ overfor en person vi er bekymret for, virker likevel ganske høy. Er vi redde for å si noe gærent?

- Ja, mange kan være bekymret for å si noe galt. Men ikke vær redd for å si noe feil. Bruk direkte og enkelt språk. Spør: «Har du selvmordstanker?» eller «Har du det så vanskelig nå at du har tenkt på å ta ditt eget liv?» Er du bekymret for noen, spør!

Er du redd for at noen du kjenner skal ta livet sitt? Finn råd og hjelp på helsenorge.no

Hva synes du om artikkelen?

Dette er annonsørinnhold produsert av Aller Concept Store.Se våre annonsørretningslinjer eller kontakt oss på hallois@aller.com©2022 Aller Media AS | Personvernerklæring og informasjonskapsler