– Vi er heldige her på bygda

Tora (88) fant tilbake til gamle vennskap da hun flyttet inn i omsorgsbolig.

Å måtte flytte hjemmefra fordi man med årene blir mer avhengig av hjelp for å få hverdagen til å gå opp, er noe mange gruer seg til. Omsorgsbolig, sykehjem, avlastning ...

Tora Rønningen (88) gruet seg også – men dét hadde hun ingen grunn til.

Tvert imot.

– Vi var spente på hvem som skulle flytte inn. Jeg husker jeg håpte at det var en som skravla litt, og det var det jo, sier Magda Døhl (94).

– Ja, jeg snakker «høl i huet» på deg, svarer Tora fra stolen ved siden av.

De to nye, gamle venninnene ser på hverandre og ler.

Magda med spesialhjelpepleier Grete Eggan (t. v.) og Tora med datteren Elin.


Jeg husker jeg håpte at det var en som skravla litt som skulle flytte inn – og det var det jo!

Magda Døhl

Savnet liv og røre 

Tora har vært en kjent figur på Røros opp gjennom åra. En sånn dame alle vet hvem er, som alltid hilser og aldri nøler med å slå av prat.

Da alderen etter hvert gjorde seg gjeldende, ble det mindre tid ute blant folk. Bybildet i tettstedet i hjertet av Norge ble litt fattigere uten Tora.

Dagene ble for det meste tilbrakt i leiligheten vegg i vegg med datteren Elin og familien. Selv om det bare var en dør som skilte boligene, ble det etter hvert ensomt. Elin var på jobb og barna hadde flyttet ut. 

Tora savnet å se folk. Skravle. Dra på kaffebesøk, få kaffebesøk. Litt liv og røre.


Wheel, Wheelchair, Tire, Photograph, Product, Hat, Door

OVER TERSKELEN: Tora på vei ut i frisk luft med hjelp fra datteren Elin.

5 råd for sterkere psykisk helse

  1. Knytte bånd

  2. Være aktiv

  3. Være oppmerksom

  4. Fortsette å lære

  5. Gi til andre

Åste Herheim er avdelingsdirektør for avdeling psykisk helse og rus i Helsedirektoratet.

Hun forteller at nettopp det å være sosial i hverdagen – å ta vare på sosiale bånd – er ett av fem råd som har stor betydning for vår psykiske helse.

– Slik disse fem rådene oppsummerer, er det mange veier til økt livskvalitet og sterkere psykisk helse. Det å være i kontakt med og gi til andre er nok likevel helt sentralt, sier Herheim.

– For oss mennesker er det et grunnleggende behov å være i kontakt med andre.


For oss mennesker er det et grunnleggende behov å være i kontakt med andre.

Psykolog Åste Herheim

Nye vennskap med gamle kjente

Med tiden ble det stadig vanskeligere for Elin å ta godt nok vare på moren.

–  Men å flytte inn på sykehjem, dét skulle hun ikke. Det så hun på som helt forferdelig, sier Elin.

Hun forteller at alt endret seg da de så smått begynte med avlasting på det lokale sykehjemmet. Først en dag her og der, så et par dager i uka.

Etter hvert følte både mor og datter seg så trygge på stedet at Tora ble der i to uker en sommer, mens Elin tok seg en ferie.Den første på lang, lang tid.

–  Da fant hun plutselig ut at dette var kjempekoselig. Hun kunne banke på dører og ta en prat med folk på sin egen alder. Le litt, sier Elin og fortsetter:

–  Mange av dem kjente hun fra før også, fra ungdommen. Noen fra trinnet under, noen fra trinnet over. Det blir jo sånn når man bor på et lite sted. Det blir lettere å ta kontakt når det er kjente fjes.

–  Vi er heldige her på bygda, skyter Tora inn.

Etter den sommeren, spurte Elin om moren kunne tenke seg å ha sin egen leilighet der. På den tiden var det nemlig én ledig omsorgsbolig.

 Høsten 2018 flyttet Tora inn og Magda fikk ønsket sitt oppfylt. En skravlete nabo.

– Da fant hun plutselig ut at dette var kjempekoselig. Hun kunne banke på dører og ta en prat med folk på sin egen alder. Le litt, sier Elin og fortsetter:

– Mange av dem kjente hun fra før også, fra ungdommen. Noen fra klassetrinnet under, noen fra trinnet over. Det blir jo sånn når man bor på et lite sted. Det blir lettere å ta kontakt når det er kjente fjes.

– Vi er heldige her på bygda, skyter Tora inn.

Etter den sommeren, spurte Elin om moren kunne tenke seg å ha sin egen leilighet på sykehjemmet.

Høsten 2018 flyttet Tora inn og Magda fikk ønsket sitt oppfylt: en skravlete nabo.

Aktiv familie

- Jeg skal ikke late som om vi bare har vært friskuser ute i naturen hele året heller, sier pappa Edvin, og innrømmer at det også har blitt en del sofasitting og noen ekstra «korona-kilo».

Men de har blitt en mer turglad familie enn de tidligere har vært, og de har generelt et høyt aktivitetsnivå, med SUP (Stand Up Paddle-board), rullebrett, rulleskøyter og fisking blant fritidssyslene de setter pris på. Lill-Ann og Edvin deler erfaring med mange småbarnsforeldre: 

- Det er sjelden en god idé med små barn i huset å tenke at du skal tilbringe en helg med å «gjøre ingenting».

People in nature, Luggage and bags, Natural landscape, Plant, Jeans, Trousers, Tree, Grass
80 000
Hun er en av de mellom 80 000 og 100 000 nordmenn som lever med demens.
Blant dem står nesten halvparten uten en diagnose og dermed uten et tilbud som er godt nok tilpasset.

Lavterskel

- Hemmeligheten bak en vellykka tur ut i skogen er å gjøre den så lavterskel som mulig. Du trenger ikke legge ut på langtur, og du trenger ikke en hel haug med utstyr, selv om jeg må innrømme at vi har brukt en del på sekker, hengekøyer og sammenleggbare turstoler det siste året, sier Edvin med et smil. 

Kjøreturen til parkeringsplassen fra familiens hjem i Svelvik er på sju minutter. Derfra går det korte, greie turløyper også for barneføtter. 

- Også har vi ofte med oss noe ekstra godt å spise. Vi er jo her for å kose oss, mener Lill-Ann. 

Og da pappa Edvin og eldstedatteren Catalina dro på deres første telttur i skogen ved Hellumvannet, fikk iPaden være med. 



Vi har ikke et sånt «Han er frisk og jeg er syk»-forhold.
Vi er oss.

– Nesten rart hvor godt jeg trives

Det er tre år siden Tora flyttet til omsorgsboligen. Steget hun hadde fryktet så lenge, viste seg å ikke være noe å frykte i det hele tatt.

– Det er nesten rart hvor godt jeg trives her. Jeg blir godt tatt vare på, og det er folk rundt her hele tida. Jeg kan bare gå ut i gangen og møte noen. Jeg kan banke på døra til Magda og ta en kaffe når som helst, sier Tora med et smil.

Når de ikke drikker kaffe og skravler, spiller de to venninnene gjerne kinasjakk med hverandre. Andre ganger er det tilbud om bingo sammen med en gjeng fra frivillighetssentralen.

Frister ingen av delene, kan man alltids ta en virtuell sykkeltur langs landeveien.

I TV-stua går det i «På tur med Lars Monsen» og «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» når Tora og Magda får bestemme.

– Også må vi få med oss «Åndenes makt». Der er det litt action, legger de til omtrent i kor.


Jeg kan banke på døra til Magda og ta en kaffe når som helst.

Tora Rønningen

People in nature, Flash photography, Plant, Smile, Sky, Green, Happy, Gesture, Tree, Grass

Tips for å knytte bånd: 

  • Hør om noen vil gå en tur.

  • Lag avtale med en du ikke har sett på en stund.

  • Besøk en som er mye alene.

  • Inviter noen på søndagsmiddag.

  • Ring istedenfor å sende tekstmelding.

  • Meld deg som frivillig

Familien er stadig på besøk, både barn, barnebarn og oldebarn. Datteren Elin mener det også er opp til dem å sørge for at Tora trives.

Hun forteller at hun blant annet hjelper moren med å innrede leiligheten etter årstidene, akkurat som hun pleide å gjøre hjemme.

Av og til tar de også i bruk det lille tekjøkkenet for å bake sammen.

– Vi lager tradisjonsrik bakst – sånt hun alltid lagde til oss da vi var små. Hyllkake, pjalt, lemse ... Jeg baker, så hjelper mamma til med å steke, forteller Elin.

Når de er ferdige, går Tora seg ofte en runde i gangene og tilbyr fersk bakst til de andre beboerne.

– Alle blir kjempeglade. Lukten av pjalt vekker barndomsminner for den generasjonen. Plutselig stikker en etter en nesa utenfor døra, sier Elin lattermildt.

Alle trenger noen

For ei så sosial dame som Tora, ble restriksjonene som fulgte med koronapandemien veldig tunge. Plutselig kunne ikke de nære og kjære komme på besøk, og når en av dem først fikk lov, var det med 1 meters avstand.

Hun var ikke alene om å savne familien – men hun var heller ikke alene.

«Takk og pris for at jeg bor her nå», sa hun til Elin på telefonen den gangen. Ingen fikk besøke, men beboerne i omsorgsboligene og på sykehjemmet – som er i samme bygg – hadde hverandre.

 Da Tora omsider var fullvaksinert, trillet tårene med den første klemmen.

Psykolog Herheim forteller at forskning viser hvor viktig sosial kontakt er for psykisk helse og livskvalitet. Det gjelder både nære bånd og mer «løse» bånd til studiested, arbeidsplass, fritidsaktivitet eller nabolag.

Likevel er det flere faktorer som spiller inn når det gjelder hvor mye sosial kontakt som er ideelt.

– Ikke bare har vi ulike behov for sosial kontakt, vi har også ulike muligheter, sier Herheim.

De som bor sammen med noen og ellers er knyttet til andre gjennom jobb og fritidsaktiviteter, har tross alt større tilgang på sosial omgang i hverdagslivet enn for eksempel dem som bor alene.

Men selv om det er individuelle forskjeller, kan psykologen fastslå én ting:

– Noen trenger mange, noen trenger få, men alle trenger noen.

 

Smile, Comfort

Viktig å le

Tilbake til den koselige stua på Røros.

Grønne gardiner som slipper inn dagslyset, friske blomster på bordet, bilder på veggene, bakgrunnsstøy fra TV-en, Tora og Magda som sitter skravlende i hver sin stol.

Praten avbrytes jevnlig av latter.

–  Man må le. Snakke tull og le godt, det synes jeg er viktig. Man må kunne skøye littegrann med venner, sier Tora.

Vennskap er én ting – romantikk er en annen. Når Tora får spørsmål om hun kunne tenkt seg en kjæreste, sitter latteren nok en gang løst:

– Nei, det går ikke. Det er ikke plass til flere rullatorer i leiligheten her!

 

Dette er annonsørinnhold produsert av Aller Concept Store.Se våre annonsørretningslinjer eller kontakt oss på hallois@aller.com©2020 Aller Media AS | Personvernerklæring og informasjonskapsler

ANNONSØRINNHOLD

dagbladet-logo-rgb-01.png
image.png