– Jeg stresser mye mindre enn jeg gjorde før

Midt i korona-året 2020 kom Sille (26) til Porsgrunn, hvor hun ikke kjente noen. Det har hun lært mye av.

– Det var litt rart i begynnelsen, innrømmer Sille Kristiansen. 

For ett år siden flytta hun til Porsgrunn, der hun studerer for å bli byggingeniør.  

– Jeg har nok ikke blitt like godt kjent med de jeg studerer med som jeg ville blitt under normale omstendigheter, og familie og venner har ikke kunnet komme på besøk. 

Hunden Cala, en tre år gammel eurasier, har vært en god følgesvenn, også da Sille gikk på psykologistudiet i Tromsø. 


Venner og familie har ikke kunnet komme på besøk. 

Sille Kristiansen

Hun leier rom hos Vilde Bakås (24) som er født og oppvokst i området.

– Selv når vi har vært på vårt mest isolerte, har det gått ganske greit. Det er jo verre å bo helt alene. Vi har blitt gode venner, sier Vilde. 

Mennesker er sosiale vesener. Vi trenger hverandre for å føle tilhørighet og mening.

– Noen trenger mange, noen trenger få, men alle trenger noen, sier Åste Herheim, psykolog og avdelingsdirektør for avdeling psykisk helse og rus i Helsedirektoratet.

 Nettopp det å knytte bånd til andre, er ett av Helsedirektoratets fem råd for sterkere psykisk helse.

Usikkerheten ble det verste

Sille og Vilde har vært heldige og sluppet unna å sitte i karantene, men risikoen har hengt over dem – ikke minst på grunn av butikkjobben Sille har hatt ved siden av studiene.

Vilde har også vært utsatt: Hun jobber på en barneskole når hun ikke går på Norges Idrettshøgskole eller spiller håndball på Larvik HK.

– Det verste har vært usikkerheten, mener de to.

– Det har vært vanskelig å planlegge noe som helst.



Mindre hverdagsstress har gitt større frihet. 

Sille Kristiansen

Var mer rastløs

Men året som har bydd på noen utfordringer, har også lært dem å tilpasse seg, og å endre livet sitt til det bedre:

– Jeg stresser mye mindre enn jeg gjorde før, sier Sille.

– Alt det hverdagsstresset med til-og-fra-skolen-og-så-forte-seg-ut-på-tur-med-hunden har jo vært borte. Det har gitt større frihet og ro.

– Som idrettsutøver har jeg måttet tenke mer kreativt. Stengte treningssentre har gjort at jeg har vært mer i naturen, forteller Vilde.

– Også har jeg måttet lære meg å finne roen i eget selskap. Før var jeg ofte rastløs. Nå har jeg det bedre med meg selv.  

People in nature, Natural landscape, Cloud, Water, Sky, Trousers, Plant, Green, Tree, Lake

LITEN BILDETEKST HER: Hadde vært veldig fint altså. Foto: Aller Concept Store


Jeg har måttet lære meg å finne roen i eget selskap.

Vilde Bakås

Se muligheter, ikke begrensninger

– Jeg har heller sett på hvilke muligheter som faktisk er der. Hva bør jeg jobbe med nå? Det gjelder både studier, sosialt, og i treninga.

– Selv om vi ikke har blitt så godt kjent med klassekameratene gjennom felles forelesninger og kollokviegrupper, har vi funnet en struktur uten det. Alternative måter å kommunisere, lære og jobbe sammen på, sier Sille.

Hun understreker at de ikke har vært totalt isolert hele året, og at hun har fått noen studievenner på tross av omstendighetene.

Aktiv familie

- Jeg skal ikke late som om vi bare har vært friskuser ute i naturen hele året heller, sier pappa Edvin, og innrømmer at det også har blitt en del sofasitting og noen ekstra «korona-kilo».

Men de har blitt en mer turglad familie enn de tidligere har vært, og de har generelt et høyt aktivitetsnivå, med SUP (Stand Up Paddle-board), rullebrett, rulleskøyter og fisking blant fritidssyslene de setter pris på. Lill-Ann og Edvin deler erfaring med mange småbarnsforeldre: 

- Det er sjelden en god idé med små barn i huset å tenke at du skal tilbringe en helg med å «gjøre ingenting».

Det å være sosial er uten tvil et grunnbehov for oss mennesker, men vi er likevel forskjellige når det gjelder hvor mye av det vi trenger.

Noen av oss «klarer oss ikke» én dag alene, for andre er alenetid uproblematisk – og til og med en luksus.

Psykolog Åste Herheim forteller at dersom vi har gode relasjoner, er vi ikke helt alene uansett om familiemedlemmene eller vennene ikke er fysisk nærværende. Vi forholder oss til dem i tankene og vet at vi kan ta kontakt om vi trenger dem.

– Men alle trenger å kunne klare seg på egen hånd. Avhengighet og selvstendighet er to sider av den sosiale mynten. Hva som er en god balanse vil variere fra person til person, sier Herheim og fortsetter:

– Vi kan lære om oss selv når vi er sammen med andre, mens vi kan lære noe annet når vi er alene.

Lavterskel

- Hemmeligheten bak en vellykka tur ut i skogen er å gjøre den så lavterskel som mulig. Du trenger ikke legge ut på langtur, og du trenger ikke en hel haug med utstyr, selv om jeg må innrømme at vi har brukt en del på sekker, hengekøyer og sammenleggbare turstoler det siste året, sier Edvin med et smil. 

Kjøreturen til parkeringsplassen fra familiens hjem i Svelvik er på sju minutter. Derfra går det korte, greie turløyper også for barneføtter. 

- Også har vi ofte med oss noe ekstra godt å spise. Vi er jo her for å kose oss, mener Lill-Ann. 

Og da pappa Edvin og eldstedatteren Catalina dro på deres første telttur i skogen ved Hellumvannet, fikk iPaden være med. 

Aktiv familie

- Jeg skal ikke late som om vi bare har vært friskuser ute i naturen hele året heller, sier pappa Edvin, og innrømmer at det også har blitt en del sofasitting og noen ekstra «korona-kilo».

Men de har blitt en mer turglad familie enn de tidligere har vært, og de har generelt et høyt aktivitetsnivå, med SUP (Stand Up Paddle-board), rullebrett, rulleskøyter og fisking blant fritidssyslene de setter pris på. Lill-Ann og Edvin deler erfaring med mange småbarnsforeldre: 

- Det er sjelden en god idé med små barn i huset å tenke at du skal tilbringe en helg med å «gjøre ingenting».

80 000
Hun er en av de mellom 80 000 og 100 000 nordmenn som lever med demens.
Blant dem står nesten halvparten uten en diagnose og dermed uten et tilbud som er godt nok tilpasset.

Lavterskel

- Hemmeligheten bak en vellykka tur ut i skogen er å gjøre den så lavterskel som mulig. Du trenger ikke legge ut på langtur, og du trenger ikke en hel haug med utstyr, selv om jeg må innrømme at vi har brukt en del på sekker, hengekøyer og sammenleggbare turstoler det siste året, sier Edvin med et smil. 

Kjøreturen til parkeringsplassen fra familiens hjem i Svelvik er på sju minutter. Derfra går det korte, greie turløyper også for barneføtter. 

- Også har vi ofte med oss noe ekstra godt å spise. Vi er jo her for å kose oss, mener Lill-Ann. 

Og da pappa Edvin og eldstedatteren Catalina dro på deres første telttur i skogen ved Hellumvannet, fikk iPaden være med. 


– Pusher meg ofte

Med en idrettsutøver i huset, som trener to ganger daglig, har Sille fått ekstra motivasjon til fysisk aktivitet:

– Hun pusher meg ofte med ut på en joggetur, og det er bra. Ellers har jeg også hunden Cala som jeg må gå tur med. Livet blir utrolig ensformig hvis man skal sitte inne og se på en skjerm hele dagen.

Der de bor, på Stridsklev i Porsgrunn, har de skogen rett utenfor døra, og kort vei til sjøen. 

– Vi er kjempeheldige som bor med naturen i umiddelbar nærhet, og i år har vi virkelig satt pris på det! 


Livet blir utrolig ensformig hvis man skal sitte inne og se på en skjerm hele dagen.

Sille Kristiansen


Vi har ikke et sånt «Han er frisk og jeg er syk»-forhold.
Vi er oss.

Reduserer stress

Sille, Vilde og Cala har nytt godt av å ha skogen som nabo det siste året.

Er det mer gunstig for den psykiske helsa å være aktiv ute i naturen eller kan man oppnå de samme fordelene innendørs?

– Aktiviteter ute gir frisk luft og lys, som er positivt. Utendørsaktivitet kan redusere spenning, øke energinivået og ha positiv påvirkning på humøret. Mange merker en forskjell på konsentrasjonen etter en luftetur, sier Herheim.

5 råd for sterkere psykisk helse

  1. Knytte bånd

  2. Være aktiv

  3. Være oppmerksom

  4. Fortsette å lære

  5. Gi til andre

Les mer her

Likevel er ikke det viktigste å være ute. Det viktigste er å gjøre en aktivitet du synes er morsom eller hyggelig å drive med, som du liker og som er en naturlig del av hverdagen din.

Det kan påvirke både følelser og tanker på en positiv måte ifølge Herheim.

– Det er mange måter å være aktiv på. Det er mye man kan gjøre som man ikke nødvendigvis tenker på som trening. Fysisk arbeid ute og inne, stelle i hagen, gå en tur, gå til jobben eller butikken i stedet for å kjøre. «Alt» teller som fysisk aktivitet, sier psykologen.




Det viktigste er å gjøre en aktivitet du synes er morsom eller hyggelig å drive med.

Psykolog Åste Herheim

Tar vare på hverandre

De fem rådene er nyttige påminnelser i hverdagen, og vi har alle ulike måter å leve ut hvert råd på.

Sille ser verdien av å gi til andre i det studiefellesskapet som tross alt har oppstått.

Selv om hun og medstudentene ikke har hatt så mange muligheter til å møtes fysisk som under et normalår, har de også hatt en del kontakt.

– Jeg merker at vi er flinke til å hjelpe og ta vare på hverandre. Alle synes jo det er litt vanskelig.

Å fortsette å lære gjør man jo til de grader når man er opptatt med et studium.

– Det blir mange seine kvelder og helger med lesing og innleveringer. Det er godt å bruke hodet, og ikke bare sitte apatisk og se på serier, mener hun.

Å være oppmerksom har blitt lettere i et år med mindre hverdagsstress:

– Jeg er blitt flinkere til å gå nye turer, ruter jeg ikke har gått før, og til å stoppe opp mer. Å være aktiv klarer jeg jo gjennom jogginga, også er det veldig viktig å gå tur med Cala, så klart.

Å knytte bånd har hun gjort både med samboeren Vilde og sine medstudenter.

– Å kjenne på isolasjonen, er noe vi alle har opplevd. Det binder oss sammen.

Dette er annonsørinnhold produsert av Aller Concept Store.Se våre annonsørretningslinjer eller kontakt oss på hallois@aller.com©2020 Aller Media AS | Personvernerklæring og informasjonskapsler

ANNONSØRINNHOLD

dagbladet-logo-rgb-01.png
image.png