Siv Skarstein forsker på ungdommers overforbruk av smertestillende tabletter. Funnene hun har gjort, er overraskende - og urovekkende:

Én av fem norske kvinner bruker for mye smertestillende, og forbruket øker eksplosivt.

Skarsteins studier inneholder intervjuer som avslører at unge bruker smertestillende legemidler til langt mer enn alminnelige smerter:

Smertestillende tas blant annet mot ubehag, sosiale utfordringer, søvnproblemer, stress-situasjoner og bakrus-plager.

Stress og økte smerter

Vilde Bakås (26) er blant de unge kvinnene som hyppig inntar paracetamol- eller ibuprofen-tabletter, kjøpt uten resept i butikk eller på apotek.

Hun åpner opp om egen smertebehandling fordi hun ønsker å reflektere over eget forbruk.

Hun har spilt håndball på høyt nivå, og sliter med idrettsrelaterte skader i skulder, rygg og hofte.

I tillegg kan en meget krevende og aktiv hverdag, med mye jobb, trening og utdanning, påføre henne både stress og økte smerter.

I hennes verden må hun prestere hver dag, fra morgen til kveld.

– Jeg er én av mange som sliter med søvn, og som bruker smertestillende for å slappe av før jeg legger meg, sier Vilde.

– Tar du smertestillende hver eneste dag?

– Det er ikke langt unna, i hvert fall fire ganger i uka i snitt. Så blir det mer eller mindre i perioder. Men jeg vil si at jeg tar mye. Jeg tar smertestillende ved behov. Hvis det er behov gjennom hele dagen, så tar jeg det, og det kan det fort være. Og så er det dobbel dose når det trengs, og kanskje en gang til.

Hun håper på sikt på en endring, og bruker for eksempel allerede aldri smertestillende før trening.

- Jeg har tenkt lite på konsekvensene, og det kommer jeg til å huske på framover. Om det gjør noe med bruken, det gjenstår å se. Men det håper jeg, sier hun.

- Hadde jeg kunnet slappe av og levd et vanlig liv, hadde jeg ikke brukt samme mengde.

Forsker på unge kvinner

På Oslo Met har Siv Skarstein kontor med utsikt over Pilestredet.

Hun slår fast at bruk av smertestillende for søvn, i tillegg til smertelindring, er ganske vanlig blant unge norske kvinner.

Hun har møtt mange med et mye mer ekstremt forbruk - og ikke minst feilbruk - enn Bakås.

– Å ja. Jeg har intervjuet flere jenter som tar smertestillende daglig, de tar det for eksamen, før trening og før sosialt samvær. Vi antar at det er 20 prosent av befolkningen som bruker smertestillende mer enn fire ganger i uka, sier Skarstein og legger til et stort MEN:

– Bruken av smertestilende daglig eller flere ganger i uka utsetter problemet, og det sliter på kroppen. Over tid har legemidlene bivirkninger, som kan være alvorlige på mage, tarm, nyrer og lever, sier forskeren.

Skarstein understreker at smertestillende er et stort gode for menneskeheten. Samtidig tror hun mange innbiller seg at smertestillende kurerer kroppen, ikke bare fjerner smerte og feber.

– Og det kan se ut som noen behandler symptomer på angst og depresjon med reseptfrie smertestillende legemidler, sier hun.

Test deg selv

Hvor ofte tar du smertestillende?

Håndtere smerte

Så prøve å erstatte smertestillende med noe annet som reduserer plagene.

– Hvis du skal klare deg uten, må du finne en annen måte å håndtere smerte og ubehag på. Hvis det tas for å sove, kan du for eksempel høre på en avslapningsøvelse eller utføre avspenningsteknikker. Noen har stor glede av å gå på yoga eller fysioterapi, dersom de har vondt i kroppen.

Et vanlig feilbruk ser Skarstein oftest hos unge.

– Det kan være i forbindelse med sosial problematikk, angst eller mobbing. Det er unge som tar smertestillende når de gruer seg til å gå på skolen. For det kan være smertefullt. Men dette er ikke det legemidlene er godkjent for, sier Skarstein og beveger seg inn i definisjonen av smerte.

For uro og stress kan føles som smerte for enkelte, og Skarsteins samtaler viser at de aller fleste unge med høyt forbruk har mange stressende forhold i livet.

– Hvis du er utsatt for store eller vedvarende påkjenninger som overstiger ressursene du har, kan kroppen utløse stresshormoner som igjen belaster kroppens organer som lever, nyrer, mage og tarm, blodtrykk, hjerte og hjerne. Hvis det vedvarer, endres kroppens følsomhet for smerte. Den såkalte smerteterskelen endres og utløses smerte med mindre påkjenninger.

– Og derfor virker det med smertestillende?

– Ja, hvis du har lav smerteterskel, vil du reagere med smerteopplevelse på noe kanskje ikke andre føler. 

Dessuten styres forventninger ofte effekt, mener forskeren.

– Jeg snakket med ei jente som brukte det i sosiale settinger. Inntaket av paracet gjorde at hun følte seg mer levende, energisk og fikk andre til å le. Hun følte det sånn av to paracet, men dette er følelser som ligger langt utenfor det som legemiddelet faktisk skal kunne gi av effekter.

Skarstein mener bruken av smertestillende nærmest er å regne som en folkesykdom i 2023.

– Smerte og behov for smertestillende legemidler er det sosialt akseptert å snakke om. Dette bidrar til at folk føler behov for og bruker mer og mer legemidler i hverdagen. Reklame for reseptfrie smertestillende har også vist seg å bidra til at flere bruker slike.

Lærer å ta smertestillende hjemme

I Siv Skarsteins forskning kommer det klart fram at unge mennesker som tar mye smertestillende, har lært det hjemme.

– Tidlig i livet lærer du å bruke legemidler. Du observerer hva foreldrene dine gjør. Du hører på foreldrene dine, at hvis du har ubehag eller vondt så skal du ta smertestillende. 

– Andre foreldre er mot, og går kanskje for langt andre veien. Derfor lærer mange at du ikke skal ta tabletter uansett.

Ifølge Skarstein er det oftest mor som påvirker barna. 

– Vi ser på forskning om helseutfordringer hos barn og unge at det er ofte er mødrene som følger opp og følger til lege. Det er mødrene som forteller barna om å behandle smerte.

Hun forteller at barn ofte behandler seg selv, hvis smertestillende er tilgjengelig hjemme.

– Medisinbruk læres bort tidlig. Barn som har et høyt forbruk blir tidlig selvstendige, flere vurderer fra 11-årsalderen om de trenger smertestillende. De fleste unge har tilgang på reseptfrie smertestillende legemidler hjemme.