Sonja Wigert gikk inn i andre verdenskrig som Norges største filmstjerne. Da freden kom heftet et stygt rykte ved den talentfulle, unge divaen.


SOM BLE SKJØVET UT I KULDEN

DEN UTROLIGE OG SANNE HISTORIEN OM

SPIONEN

SOM BLE SKJØVET UT I KULDEN

DEN UTROLIGE OG SANNE HISTORIEN OM

SPIONEN

SCRAPBOOK: Da Sonja Wigert døde i 1980, brant broren hennes de etterlatte papirene hennes. Uker senere dukket det opp en pose utenfor døra hans. Den innehold Sonja Wigerts egne utklipp fra karrieren som filmstjerne- og teaterdiva under krigen.

En augustdag i 1942 glir en Mercedes i tysk tjeneste opp foran Hotel Continental i Oslo. Kvinnen som setter seg inn i baksetet er skuespilleren Sonja Wigert. Hun er Skandinavias ubestridte filmdronning, kjent både i Norge og Sverige for sine mange store roller på film og scene. Den fryktede rikskommissæren Josef Terboven har invitert henne på middag på Skaugum.


Ryktene vil ha det til at Terboven ikke liker å omgås nordmenn. Men han er svak for Oslos skuespillerinner.

TERBOVEN: Med spesialskrevne manus fra Sveriges forsvarsstab, møtte Sonja Wigert den beryktede rikskommissæren i Norge, Josef Terboven (t.h.), flere ganger. Det er uklart hvor intimt forhold de to hadde. Wigert rapporterte det meste han sa videre til svenskene. (bildet er fra filmen)

Rikskommissæren byr på retter de færreste nordmenn kan sette tennene i under krigen. Roastbiff og kremkaker, champagne og burgunder. I resten av landet er det nesten umulig å oppdrive friske grønnsaker. Restaurantene serverer bare fisk.


Det Terboven ikke vet er at Sonja Wigert følger et manus til punkt og prikke. Et som er  skrevet spesielt til anledningen. Av den svenske forsvarsstaben.


Etterpå noterer hun i en av sine mange rapporter til Sverige at Terboven er «svak for kvinnelig sjarm».

SPION OG DIVA. Hun var filmstjernen som i dypeste hemmelighet jobbet mot nazi-Tyskland.

Etter krigen gikk hun i glemmeboken. Se den utrolige historien om Sonja Wigert på kino fra 18. oktober!

Sonja Wigert. Kjønn: Kvinne Nasjonalitet: Norsk

last ned.jpeg

SUPERSTJERNE: Sonja Wigert var en av de første hjemmeavlede filmstjernene i Norge. Til sammen spilte hun i hele 34 spillefilmer. Den første – «Sangen om Rondane» – i 1934 og den siste – «Selskapsreisen» i 1960.

AVSLØRTE GESTAPO-SJEFEN I STOCKHOLM

38 år senere: Det første den kjente norske skuespilleren Knut Wigert gjorde da han dro til Spania for å rydde etter sin avdøde filmstjernesøster Sonja Wigert i 1980, var å brenne alle papirene hennes. 

Etter krigen var Skandinavias ubestridte filmdronning Sonja Wigert blitt skjøvet ut av det gode selskap. Ryktene om dobbeltspill og spionasje for tyskerne under krigen heftet ved henne. Det ingen visste var at den viktigste rollen hennes under krigen ikke hadde vært å spionere for rikskommissær Terboven. Tvert imot. For å redde faren sin fra fangeleiren på Grini, sa Sonja ja da svenskene spurte om hun kunne spionere for dem.


Hun var den perfekte spion. Ung, vakker, talentfull, med et stort nettverk. 


Under dekknavnet «Bill» avslørte hun identiteten til to av Tysklands ledende spioner i Stockholm. En av dem var Gestapo-sjef. Sonja Wigert var en viktig brikke i arbeidet for å forpurre tyskernes mulige planer om en invasjon av Sverige.


Som takk for innsatsen fikk hun et klapp på skulderen fra svenske myndigheter. Men i offentligheten møtte filmstjernen ingen applaus.


Sånt forekom ikke i spionbransjen.


Han er et utenomordentlig artig og fascinerende menneske og man har meget vanskelig for å forstå at han er av den jernnatur han har vist seg å være

"BILL" OM JOSEF TERBOVEN

DOBBELTLIV: Mens hun var på høyden av film- og teaterkarrieren sin virket den vakre og dyktige Sonja Wigert også som spion for svenskene. Dét var en rolle med livet som innsats.

NORSK STJERNE I HELTINNEKLASSEN

Sonja Wigert blir født i Skien i 1913. Som ung drømmer hun om å bli motedesigner, og drar til Paris for å forfølge drømmen. Eventyret varer inntil faren hennes får nyss om datterens festing i de parisiske salongene. Da blir hun eskortert rett hjem til Norge.

- I mellomkrigstiden var det to kvinneidealer som festet seg. Det var husmoren, den trygge og stabile, som skapte et godt hjem for mann og barn, og det var den frihetssøkende unge kvinnen som klippet håret, gikk i bukser og røyket sigaretter. Sonja Wigert var av den siste typen, sier historiker Iselin Theien. Hun skrev biografien Sonja Wigert. Et dobbeltliv i 2010 – som den kinoaktuelle storfilmen Spionen er basert på.

SKAUGUM-MØTER: Josef Terboven huserte i den tidligere kronprinsresidensen på Skaugum. Der hadde han installert egen kinofremviser – og inviterte Sonja Wigert på flere private middager i august 1942. (bildet er fra filmen)

KONKURRANSE BLE STARTEN

Opprettelsen av Norsk Film A/S i 1934 og byggingen av en diger filmpark på Jar i Bærum markerer starten på den norske filmalderen. For å skape blest om den nye storsatsningen,  utlyser Norsk Film en konkurranse. Målet? Å finne en ny, norsk filmstjerne.

- Sonja Wigert meldte seg på?

- Ja, og hun vant, sammen med to andre. I 1937 spilte hun i sine to første hovedroller – i filmene Bra mennesker og Fant. Det ble gjennombruddet hennes, forteller Iselin Theien.

Allerede året etter, i 1938, finner en av filmene veien over Kjølen til svenskene. Og en anmelder noterer seg begeistret: «Sonja Wigert, norsk stjerne i heltinneklassen». 

DOBBELTSPILL: Mens hun fremførte replikker svensk etterretning hadde skrevet til henne, oppsnakket Sonja Wigert informasjon fra øverste hold hos rikskommissær Terboven. Hun tok også fotografier – og skrev detaljerte rapporter. (bildet er fra filmen)

EN SPION VED NAVN «BILL»

I årene som følger fyller Sonja Wigert allverdens roller på scener og på lerretet, hun blir en av Skandinavias største stjerner. Hun rekker knapt å uttale siste replikk i en film før hun er i gang med neste, på begge sider av landegrensene.

Samtidig kryper det tyske krigsmaskineriet nærmere. Da tyskerne okkuperer Norge i 1940, er mange av landets skuespillere skeptiske. Ikke bare mot tyskerne, men også mot NS-folk som innsettes i viktige posisjoner, anført av Vidkun Quisling.

Tyskernes innmarsj skal snart gi Sonja Wigert hennes livs rolle.

I 1941 klarer Sonja å skaffe skuespillerlillebroren Knut Wigert visum til å forlate Norge. Planen hans er å dra til England og bli med i motstandsstyrkene. Hun får ham ut av landet og han slutter seg til Kompani Linge.

- Sonja var blitt en superstjerne og var derfor veldig synlig. Svensk etterretning fattet interesse for henne. De lurte på om hun hadde gjort en avtale med tyskerne for å skaffe broren visumet.

Folk som kjenner henne mener hun er totalt forvandlet da hun kommer tilbake til Sverige etter nyttår. En anonym kilde - som hevder å kjenne Sonja godt - rapporterer til svensk etterretning at «hennes letthet var som blåst bort, nå var hun hard, alvorlig og nervøs». 

Sverige var et spesielt sted å være under krigen. De var nøytrale. Men spørsmålet var hvilken side var de nøytrale på? Det var vanskelig for svenskene å være sikker på om Sonja Wigert var på riktig side.

WIGERT-BIOGRAF OG HISTORIKER ISELIN THEIEN

ARRESTERTE 100

Sommeren 1942. I Sonja Wigerts hjemby Skien ligger Vidkun Quislings foreldre begravet. Historien vil ha det til at noen en sommernatt henger opp et skilt på familiegraven. Det står: «Søppel henlegges her». Hitlers øverste mann i Norge, Josef Terboven, ankommer Skien og beordrer arrestasjonen av 100 folk som står på en såkalt «jøssingliste». En av dem er Sonja Wigerts far.

I starten av juni blir han sendt til fangeleiren Grini.

- Svensk etterretning hadde overvåket Sonja i over ett år på dette tidspunktet. De ble ikke kloke på henne. Hun beveget seg i så mange sirkler, både hos amerikanerne, tyskerne, svenskene, nordmennene og ungarerne. Så de kalte henne inn til avhør, sier Iselin Theien.

På kontoret i Stockholm møter Sonja en mann som heter Akrell. Thorsten Akrell. Han jobber som føringsoffiser for svensk etterretningstjeneste. Og – skal det vise seg langt senere – som agent for amerikanerne under dekknavnet «The Kid».

Han vil at hun skal bli spion. For Sverige.

- Sverige var et spesielt sted å være på den tiden. De var nøytrale. Men spørsmålet var hvilken side var de nøytrale på? Det var vanskelig for svenskene å være sikker på om Sonja Wigert var på riktig side. 

- Men han ble overbevist?

- Han ble overbevist. Det kom klart fram at hun var antinazist. Hun fikk dekknavnet «Bill», og  begynte sin spiontilværelse. Hun skrev rapporter om alt hun hørte og så på tysk side.

- Men de fortsatte å overvåke henne?

- Ja, det gjorde de. De tok sine sikkerhetsforanstaltninger.

SKUESPILLERGLAD: Mens ryktene ville ha det til at Terboven holdt seg unna vanlige nordmenn under krigen, hadde han et svakt punkt for Oslos skuespillerinner, i følge Iselin Theien, som skrev Wigert-biografien i 2010. (bildet er fra filmen)

MIDDAG HOS «DJEVELEN SELV»

Den svenske sikkerhetstjenesten Säpo frigjorde Sonjas hemmeligstemplede rapporter så sent som i 2003. Iselin Theien har lest samtlige. Fordi Sonja Wigert var filmstjerne, hadde hun tilgang på mennesker de færreste kom i nærheten av. 

- Hun møtte Terboven i august 1942. De hadde flere private middager – som hun rapporterte tilbake til Sverige om. Vi må anta – og dette var jeg forsiktig med å skrive for klart i min biografi, for kildene er usikre – at det var en sammenheng mellom at hun møtte Terboven i august og at faren hennes ble sluppet fri fra Grini 4. september. Det er ganske sannsynlig, sier Theien.

I 2007 skrev Aftenposten en artikkel om Sonja Wigert med overskriften «Terboven ble lurt av norsk elskerinne».

- Men var hun det?

- Ingen vet helt hva som foregikk mellom dem. Men hun rapporterte altså at Terboven var svak for kvinnelig sjarm. Det var tydelig at de hadde … noe. Men det er vanskelig å vite hvor intimt det var. Kilder kommer sjelden inn bak lukkede soveromsdører.

I en av de mange rapportene hun sender sin svenske føringsoffiser skriver «Bill» om Terboven: «Han er et utenomordentlig artig og fascinerende menneske og man har meget vanskelig for å forstå at han er av den jernnatur han har vist seg å være».

Sonja Wigert sier ja til å være spion for Terboven i Sverige. Lite vet han om at hun allerede er vervet – for den andre siden.

AX-NxZ8TDt4.jpg

«DJEVELEN»: Den spinkle, bebrillede mannen Josef Terboven var Hitlers sterke mann i Norge. Selv om Vidkun Quisling var ministerpresident i Norge, var det Terboven som satt på makta.

SPIONBØRSEN STOCKHOLM

I Spionen tegnes et nervepirrende, spennende portrett av Stockholm i krigens dager. Og skal vi tro Iselin Theien lå virkeligheten ikke noe tilbake fra fiksjonen. Som den norske flygeren Bernt Balchen siden skrev i sine memoarer, var Stockholm «som en eneste stor børs for spionasje og kontraspionasje mellom alle fiendtlige nasjoner» - ja, så ille var det at han ikke hadde «blitt forbauset om han snart skulle få øye på en butikk som averterte salg av masker og falskt skjegg». 

- Det var fester og tilstelninger – og alle hadde en agenda, sier Iselin Theien. - Det sosiale spillet må ha vært intrikat. Ingen visste om Sverige ville bli angrepet eller hvordan krigen ville ende. De satt på en fredet halvøy og så Ragnarok rundt seg.

- Wigert må ha vært redd? 

- Ja, hun var under et veldig stort press. Hun fikk vite at også tyskerne holdt oppsikt med henne, de var ikke trygge på henne. Og samtidig hadde hun altså sitt profesjonelle liv som skuespiller, med et utall roller på film og teater. Det er som om hun levde et helt liv på ett år mellom 1942 og 1943. 

- Og hun møtte kjærligheten?

- Ja, hun møtte Andor Gellért. Han var ungarer, og Ungarn var på Tysklands side. Men Gellért var i skjul antinazist og ble i 1944 formelt vervet som agent for USA. Han var hennes livs kjærlighet, men de kunne ikke være helt trygge på hverandre. Det var mildt sagt ikke ideelle omstendigheter for å starte et kjærlighetsforhold.

SPIONKJÆRLEIK: Sonja falt for ungarske Andor Gellért midt i krigskaoset. Men heller ikke kjærligheten var fri for frykt: ingen av de to kunne med sikkerhet vite hvilken side den andre var på. (bildet er fra filmen)

SONJA REDDET FAMILIEN

Vinteren og våren 1943 er Sonja Wigert tett snørt inn i dobbeltspillet. Hun blir stadig mer nervøs. Norske venner og kolleger er blitt skeptiske. Hvor tett involvert med tyskerne er hun, egentlig? I Stockholm er mistanken vekket hos de tyske spionene. Baron von Gossler, hennes tyske kontakt, legger ikke fingrene imellom: Dersom Sonja prøver å lure dem, kommer de til å ta faren hennes som gissel. 


Situasjonen er ikke holdbar. Den begynner å bli livsfarlig. Sonja tar kontakt med en norsk venninne som har kontaktene i orden. Hun må få sendt beskjed hjem til familien. De må flykte. Nå.


En sommerdag i 1943 parkerer en anonym bil på gårdsplassen foran Wigerts barndomshjem i Skien. Lillebroren Erik og foreldrene sniker seg ut av huset. De overnatter i en dekkleilighet i Oslo, før de blir fraktet videre over Finnskogen til Sverige. 


- Jeg snakket med Erik, som dessverre døde i fjor, og hans kone Eva. Han visste ikke hvorfor de hadde måttet flykte. Det gjorde heller ikke foreldrene. Det må ha vært et sjokk å høre hva Sonja kunne fortelle dem.

EN STJERNE FALMER

Da freden kommer, kommer stillheten for Sonja Wigert. Mens broren Knut - som har vært med i Kompani Linge - hylles som motstandshelt, får spionen Sonja verken heltestatus eller folkets jubel.

I stedet trekker folk seg vekk fra henne. Hun blir sett på som stripete. Det hefter noe tvilsomt ved henne i offentlighetens øyne. 

Den nye virkeligheten treffer henne hardt.

- Når spionasje fungerer, skjer det som oftest ingenting, sier Iselin Theien.

Det er bare når en spion blir avslørt, at offentligheten finner ut hva som har foregått. 

- Det er ingen heltebransje. Det gjelder både menn og kvinner. Og det uklare tilhørsforholdet til Sonja Wigert ble hengende ved henne. Hadde hun vært Terbovens elskerinne? Hvilken side hadde hun vært på? Den svenske generalstaben forsøkte å hjelpe henne, for de så at hun ble uglesett. Men det hjalp liksom ikke.

- Hun forsvant fra scenen?

- Ja, og hun isolerte seg. I dagens språkbruk ville vi kanskje ha snakket om at hun var utbrent. At hun hadde brukt opp alt hun hadde.

ET ISKALDT FARVEL

I 1961 drar den falmede filmstjernen Sonja Wigert til New York. Formålet? Å se Andor Gellért en siste gang. Mannen hun hadde elsket i de intense krigsårene. Det er ham hun har tenkt på hele tiden. Men det blir ikke som hun har drømt om.


- Nei, han var kald og avviste henne. Etter det dro hun tilbake til hotellrommet og prøvde å ta livet av seg. Svigerinnen fikk heldigvis ringt hotellportieren som reddet henne. 


Det siste kapitlet i Sonja Wigerts liv er en ensom tilværelse i den norske kolonien Alfaz del Pi i Spania. Hun bor alene i et rikmannsnabolag like utenfor byen. Innimellom er hun sammen med andre norske utflyttere på restauranten El Vikingo. Andre dager sitter hun alene for seg selv i baren.


I 1980 døde Sonja Wigert, bare 66 år gammel. Brødrene kom ned og begravde henne. Først i 2003 ble hele historien om hva hun hadde vært med på under krigen frigitt av svensk etterretningstjeneste.


- Hun må ha kjent på en stor ensomhet?


- Ja. Det er lett å tenke at de fleste nordmennene som bor i Alfaz del Pi har rømt fra noe. For noen er det sikkert det kalde klimaet. Og for andre, noe annet. Sonjas historie er veldig komplisert. Tenk på det, da hun ble dobbeltspion under krigen var hun 29 år!


Iselin Theien blir stille to sekunder.


- Skuespilleryrket er spesielt, det må være krevende. Å holde styr på så mange roller som Sonja Wigert gjorde. Hun var et speil for en hel generasjon unge kvinner i Norge. Hun var en av de første hjemmeavlede stjernene. På et vis bar hun mye for mange. Ytre sett var hun perfekt som spion. Men …


- Ikke for seg selv?


- Nei, det er jo en god psykologisk betraktning. Hun spilte en rolle med livet som innsats. 


Kilder: Iselin Theiens biografi Sonja Wigert. Et dobbeltliv (2010), NRKs Artistportrett med Sonja Wigert (1969), Wikipedia, Norsk biografisk leksikon og Aftenposten. 

INGRID BOLSØ BERDAL

– Det er så ekstremt

- Jeg må ærlig si at det første jeg tenkte var: Skal vi fortsette å fortelle historier fra andre verdenskrig? Skal vi ikke fortelle om dagsaktuelle ting?

Våre dagers norske filmstjerne Ingrid Bolsø Berdal, som er blitt verdensberømt for sin rolle i HBOs gigasuksess Westworld, var altså litt skeptisk til å si ja til rollen som Sonja Wigert. 

Men så begynte hun å sette seg inn i hvem Sonja Wigert egentlig var. 

- Fortellingen om Sonja Wigert er en veldig nødvendig historie å fortelle. Ikke minst fordi hun var en kvinne. Motstandsarbeidet mange kvinner gjorde under krigen, har ikke fått fokus. Dette sier jeg ikke til forkleinelse for historiene som allerede er fortalt, men det er plass til flere. 

Bolsø Berdal trekker fram at Wigert utsatte seg for voldsom fare - og mener hun stod for noe vi trenger mer av i våre dager. 

- Frihet, livsbejaelse, historier som viser at det er greit for kvinner å leke seg med sin kvinnelighet. I tillegg hadde hun denne driften etter å bli stjerne. Hennes ambisiøse innstilling. Den ser vi jo i dag også, men det var ikke vanlig den gangen. Det var utypisk. Og samtidig, midt i dette, blir hun rekruttert til å spionere! Det er så ekstremt.

Bolsø Berdal sier hun ble mer og mer fascinert jo dypere hun kom inn i historien om Wigert. Spesielt da hun fikk se rapportene «Bill» skrev til svensk etterretning.

- Jeg ble satt ut av detaljnivået hennes og av hvor alvorlig hun tok oppdraget. Hun hadde en stor analysekapasitet, i tillegg til alle rollene hun samtidig lærte seg. Jeg har fått veldig respekt for henne.

- Akkurat som Sonja gir du også liv til andre. Hvordan balanserer du det opp mot å leve ditt eget liv? 

- Det er et godt spørsmål. Jeg har nok hatt en personlig utvikling siden jeg gikk ut fra Teaterhøgskolen i 2004. Da hadde jeg et altoppslukende, nådeløst forhold til å gå inn i rollene jeg fikk. De betydde veldig mye for meg. Det tok meg litt tid å forstå at jeg måtte skille mellom Ingrid på privaten og rollene jeg tok.

Bolsø Berdal kaller skuespilleryrket «forunderlig».

- Vi bruker jo vår egen kropp, vårt eget følelsesregister og intellekt. Og å ha et spionoppdrag i tillegg! Det er helt utrolig å tenke på. 

- Har du tenkt at denne filmen er en måte å gi Sonja Wigert en slags oppreisning i ettertid?

- Jeg blir berørt bare du stiller spørsmålet. Den skjebnen hun fikk synes jeg var urettferdig. Hun fikk et stempel på seg som hun ikke klarte å bli kvitt. Jeg har kjent på noe potent i arbeidet med denne filmen. Sprengkraften i at historien hennes skal fortelles. At den skal opp og fram. Jeg er veldig spent på å se hva som skjer i kjølvannet av filmen. Det skulle ikke overraske meg om det pipler frem mer informasjon om henne. Det skal bli artig å se.

HÅKON ØVERÅS, FILMPRODUSENT

- En historie som måtte fortelles

Når Sonja Wigerts liv nå blir til storfilmen Spionen – med Ingrid Bolsø Berdal i hovedrollen – skyldes det ikke at filmselskapet hadde spesielt god kjennskap til Wigert fra før.

- Nei, vi begynner i den andre enden: Vi hadde ikke noe kjennskap til hennes dramatiske liv. Men vi kjenner igjen en god historie, sier Håkon Øverås i produksjonsselskapet 4 1/2.

- Vi ble kontaktet av en som hadde kjøpt opsjon på Iselin Theiens nyutkomne biografi om Sonja Wigert. Det var vår gamle venn kunstsamleren og filmentusiasten Bjørn Herding. Han mente vi måtte lage film av denne historien.

- Og det gjorde dere!

- Ja. Vi leste boka og var veldig enige. En historie fra andre verdenskrig med en kvinne i hovedrollen. En kvinne som satset både livet og karrieren, vennskap og kjærligheten. Det var en historie verdt å fortelle.

Filmprodusent Øverås forteller at Stockholm – der Sonja Wigert bodde og jobbet – var et unikt sted under krigen.

- Stockholm var det største spionreiret i Europa. Samtidig var det et fristed. Det var stedet der det var mulig å snakke sammen og møtes, også for diplomater som var i krig med hverandre. Det var høy sigarføring og champanjekorkene satt løst. Det var umulig å vite hvem som ga seg ut for å være en annen enn den han faktisk var og det var mange menn. Og midt i dette danset, sang og spilte Sonja, både som skuespiller og spion.

Se den spektakulære historien om Sonja på kino 18.oktober

Dette er annonsørinnhold, og gjort tilgjengelig i samarbeid med Aller Concept Store.Se våre annonsørretningslinjer eller kontakt oss på annonse@dagbladet.no for å få vite mer.©2019 Aller Media AS | Personvernerklæring og informasjonskapsler