Hvert år registreres det i gjennomsnitt 530 selvmord i Norge, og nesten 400 av dem begås av menn. I følge Folkehelseinstituttets beregninger behandler helsetjenestene årlig mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk. Kvinner forsøker å ta sitt eget liv tre ganger som ofte som menn. Man antar at det også er en mørketallandel på rundt 10 prosent for begge kjønn, og at det er om lag 10 selvmordsforsøk for hvert selvmord.

Lars Mehlum er professor i psykiatri og suicidologi ved Universitetet i Oslo og leder av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Han mener en av forklaringene på de store kjønnsforskjellene i antall selvmord kan ligge i forskjellen på hvordan menn og kvinner håndterer vanskelige og vonde følelser.

-Det siste en tenåringsgutt vil, er å bli oppfattet som lite maskulin. Litt forenklet kan man si at idealene som framstilles i populærkulturen sier at gutter og menn skal være kule, populære og pene - de skal fikse alt og ikke være sårbare. Det er ikke forenelig med å gråte. Men også menn kan kjenne på vonde følelser. Vi vet at det å sette ord på dem, som regel bidrar til at det gjør mindre vondt, sier Mehlum.

Han karakteriserer gråt som en universell, kvinnelig ferdighet, og sier det er langt flere kvinner enn menn som klarer å verbalisere følelsene sine og gråte. Menn tiltrekkes også av kvinner som gråter.

-Tårer reduserer ikke en kvinnes kvinnelighet, men kan tvert imot styrke den og framkalle beskytterinstinktet hos menn. Om en mann gråter, risikerer han helt andre og uønskede reaksjoner. Når mange menn har større vansker enn kvinner med å vise at de har det vondt, kan de derfor også bli mer sårbare for selvmord, sier Mehlum.

Mehlum mener derfor det er kjønnsdiskriminerende om vi som samfunn ikke prøver å endre den delen av tradisjonelle kjønnsrolleforventninger som gjør mennesker sårbare:

-Selv om vi har fått mer likestilling mellom kjønnene, er det å gråte, være lei seg og hjelpeløs fortsatt mer truende og mindre sosialt akseptert for en gutt eller en mann. Vi sosialiserer guttebarn til ikke å gråte, og lærer dem å hemme ting de burde gi uttrykk for. Denne sosiale forskjellsbehandlingen må vi som samfunn ta alvorlig og jobbe aktivt for å nedtone.

For mange ungdommer og unge voksne kan selvmord være et resultat av en impulshandling i en akutt og vanskelig situasjon. Måten gutter utfører selvmord på er også raskere og farligere enn jentenes.

-  Gutters valg av metode gir høy risiko for død, mens jenter oftere velger metoder som er mindre raske og endelige. Det innebærer også at jenter har større mulighet til å ombestemme seg, søke hjelp, bli funnet eller for ikke å dø av handlingen, sier Mehlum.

Han tror valg av metode kan ha biologiske forklaringer, men at det også er kulturelt betinget. I USA ser man for eksempel ikke tilsvarende store kjønnsforskjeller i metodevalg mellom menn og kvinner når det gjelder bruk av skytevåpen. I Norge antar man at hver tredje husholdning har tilgang på en eller annen form for skytevåpen, og at tilgangen er like stor for menn og kvinner. Likevel er det svært få kvinner som velger dette som selvmordsmetode.

Litt under 60 prosent av alle selvmord skjer i aldersgruppene under 50 år, og selvmord medfører derfor mange tapte leveår i befolkningen. 30 prosent av alle dødsfall blant befolkningen mellom 20-24 år, skyldes selvmord.

-Alderskurvene for når selvmordene begås er nokså like for menn og kvinner, men menn ligger hele tiden høyt over kvinner i antall. For menn ser vi en særlig stor økning fra tenårene og opp til tyveårene, sier Christian Lycke Ellingsen, som er overlege ved Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet.

I dag utgjør selvmord 1,5 prosent av alle dødsfall i Norge. Lycke Ellingsen påpeker at selvmordsraten per 100 000 innbyggere er relativt lik i andre vestlige land det er naturlig å sammenligne Norge med, og at dette også gjelder for menn.

-Om man måler antall selvmord per 100 000 innbyggere i Norge i 2015, var raten 16 for menn og i underkant av 8 for kvinner, altså dobbelt så høy for menn som for kvinner. Går vi 25 år tilbake i tid, var raten tre ganger høyere for menn som for kvinner. Nedgangen hos kvinner har vært mindre, og i dette perspektivet kan det se ut som om menn har fått bedre kår de siste årene, sier Lycke Ellingsen.

Studier viser også at både menn og kvinner er alkoholpåvirket under selvmordsforsøk og selvmord. Basert på ulike undersøkelser, ser man at omtrent dobbelt så mange menn som kvinner var ruspåvirket da de tok livet sitt. Mehlum sier ruspåvirkning kan spille inn på flere måter:

- I beruset tilstand kan følelser som tristhet og håpløshet bli forsterket. Rusen gjør at man kan miste kontrollen over de sterke følelsene, og handle på følelser som man ikke hadde gjort ellers. Andre er redde for å dø og drikker seg til mot for å klare å gjennomføre handlingen. Vi ser også at tunge rusmisbrukere avslutter livet fordi rusmisbruket over tid har så mange negative følgetilstander, som helseplager, økonomiske problemer, stigmatisering, sosial utstøtelse, isolasjon og skam.

Selv om dagens samfunnsstruktur har skapt flere arenaer for å lykkes, er ikke nødvendigvis mulighetene likt fordelt mellom kjønnene. De med høye medfødte intellektuelle evner, god helse, trygg oppvekst og høy grad av tillærte evner og ressurser, vinner uansett kjønn, sier Mehlum. For de med mindre medfødte ressurser, dårligere helse, sterkere sårbarhet og færre tillærte evner, er mulighetene for å lykkes trolig mindre enn før. I det minste har forskjellene mellom disse scenariene økt. Basert på egne betraktninger og mangeårige observasjoner fra forskning og klinisk praksis, har Mehlum gjort seg flere tanker om hvorfor menn i større grad enn kvinner blir taperne i denne samfunnsutviklingen:

- I forhold til å opprettholde en god selvfølelse, har lønnet arbeid sannsynligvis fortsatt større betydning for menn enn for kvinner. Samtidig ser vi at det blir færre og færre manuelle jobber der menn med mindre utdanning kan hevde seg. Fortsatt er det slik at det både følelsesmessig og praktisk sett er vanskeligere for en mann uten utdanning å være hjemmeværende med barn, enn det er for kvinner i samme situasjon. Slik sett har menn færre arenaer å lykkes på enn kvinner. Og vi vet at mange av de unge guttene og mennene som aldri får en sjanse til å lykkes, blir varig utenfor.

Mehlum mener det er et paradoks at idealet om full likestilling mellom kjønnene kan se ut til å slå negativt ut for menn. Vi vet at gutter har høyere terskel enn jenter for å søke hjelp, og mindre kompetanse om støtteapparatet. Mehlum tror likevel det først og fremst er gutta som må komme på banen for gutta, ved at flere menn interesserer seg for psykisk helsevern som fagfelt og arbeidsplass:

-I dagens psykiske helsevern møter menn et hjelpeapparat som i hovedsak består av kvinner. Kvinner kan være gode hjelpere for gutter, men selv om psykoterapeutiske ferdigheter til en viss grad kan veie opp for utilsiktede personlige variasjoner, skal det godt gjøres om de kvinnelige hjelperne ikke møter mennene på den måten de som kvinner selv er sosialisert til. Samtidig vet vi at menn frykter å ikke bli møtt på sine premisser. Mange av dem har erfaring fra både barnehage og skole med at gutters problematferd lettere blir diagnostisert og sett på som avvikende, mens jenter med samme adferd i større grad blir forstått eller trøstet, sier Mehlum.

Selvmord forekommer fem til seks ganger hyppigere hos pasienter med psykiske lidelser som alvorlig depresjon, schizofreni eller bipolar lidelse. Omkring én av ti psykisk syke tar livet sitt, mot i overkant av én pr. 100 innbyggere generelt. Samtidig vet vi at pasienter med risiko for selvmord utgjør halvparten av alle akuttinnleggelsene i psykiatriske institusjoner.

-En betydelig andel av dem som tar sitt eget liv, gjør det mens de er under behandling i psykisk helsevern. Forklaringen er først og fremst at det psykiatriske helsevesenet behandler mange av dem som er mest risikoutsatt. Samtidig er det også et stort potensiale for å redusere disse tallene, gjennom bedre og mer målrettet innsats i forebygging og behandling, sier Mehlum.

Flertallet av de psykisk syke som begår selvmord, er deprimerte. Alvorlige personlighetsforstyrrelser, rusbruk, psykiske stemningslidelser som bipolaritet, psykoselidelse, sosial isolasjon, overgrep, traumer, mellommenneskelige tap og dårlig oppfølging etter et selvmordsforsøk øker også risikoen for selvmord:

-Selvmord er ofte koblet til psykisk sykdom, men unge mennesker kan ha vært syke i så kort tid at pårørende eller hjelpeapparatet ikke har sett symptomene. Jo yngre en person er, jo mindre sannsynlighet er det for at den unge har fått en diagnose eller er behandlet for psykiske lidelser eller plager, forteller Mehlum.

STORE GUTTER GRÅTER OGSÅ

-Heroinet tok bort alle følelser

les saken

I tillegg til alarmerende, offisielle selvmordstall, går man også ut fra at mørketallene er store. Etter at ulykkesanalysegruppene ved Statens vegvesen begynte å studere årsakene til trafikkulykker i 2005, er antall registrerte selvmord i trafikken doblet fra fire til mer enn åtte per år. Ifølge Folkehelseinstituttet vet man også at leger kan skjule selvmord ved å føre opp andre dødsårsaker på dødsattesten:

-Vi antar dessuten at flere selvmord skjules som andre typer ulykker, for eksempel drukning, fallulykker eller overdoser, sier Christian Lycke Ellingsen ved Dødsårsaksregisteret.

-Om man ser bort fra fallulykker i hjemmet blant eldre, har menn generelt større dødelighet som følge av ulykker enn kvinner. Tre til fire ganger så mange menn som kvinner dør årlig i trafikken, og det er også flest menn som dør av overdoser og ved drukning. Det betyr selvsagt ikke at alt dette er skjulte selvmord. Det skyldes først og fremst at menn har høyere risikoatferd enn kvinner, og utsetter seg for større fare.