TV-tips som tar deg på drømmeferie

STOCKHOLM (Dagbladet):

- PFOA-nivået i ni av de elleve skismørings-produktene vi analyserte, er over EUs grenseverdier som trer i kraft neste år. Skismøringen med de høyeste verdiene, hadde verdier 1215 ganger høyere enn EUs restriksjoner.

Det er konklusjonen etter at noen av verdens ledende forskere på kjemisk analyse har undersøkt et utvalg fluorprodukter på oppdrag fra Dagbladet.

Vi kjøpte elleve av de mest solgte fluorproduktene i en av Norges største sportsbutikker, og tok dem med oss til Universitetet i Stockholm, fakultetet for Miljøvitenskap og Analytisk kjemi (ACES).

Forskerne Dagbladet engasjerte, holdt på i ei uke med arbeidet, og gjorde i alt 123 analyser i laboratoriet.

Funnene i undersøkelsen er oppsiktsvekkende.

* Dagbladet kan dokumentere at smøreindustrien, stikk i strid med hva de gir inntrykk av (se sitater nederst i saken), fortsatt bruker såkalte langkjedete fluorforbindelser. Dette er de farligste forbindelsene.

* Smøreindustrien sier de i stor grad har gått over til en såkalt C6-teknologi, med kortere, mer miljø- og helsevennlige fluorforbindelser. Dagbladets undersøkelse viser at det ikke er tilfelle.

* Grenseverdien som EU har satt for fluorforbindelsen PFOA fra juli 2020, er på 25 ng/g. De testede produktene har i snitt 134 ganger høyere PFOA-verdier enn denne grenseverdien.

* Ni av elleve av produkter som ble analysert, oversteg de kommende grenseverdiene med klar margin.

* I Dagbladets målinger er fluorpulveret med mest PFOA, det norskeide selskapet Toko sin Jet Stream Blue, med 30368 nanogram per gram (ng/g). Det er 1215 ganger over EUs kommende maksimalgrense på 25 ng/g.

* Flere andre fluorstoffer som forskerne mener er «svært bekymringsfulle», er funnet. Fluorpulveret FP4 fra den italienske smøreprodusenten Maplus har totalt sett det høyeste innholdet av slike stoffer.

- Overraskende

Det er professor Ian Cousins og doktor i miljøvitenskap Merle Plassmann som har bistått Dagbladet med analysene og tolkningen av dem.

- Hva forteller funnene dere?

- Til tross for reguleringspresset disse stoffene har vært utsatt for de siste åra, har ikke industrien som produserer skismøring gjort stort for å endre kjemien i produktene. Det er ganske overraskende. I det store og hele kan vi ikke se noe mønster som tilsier at industrien har gått fra langkjedet kjemi til kortkjedet kjemi.

- Skismøringsindustrien hevder de har endret fra C8 til C6-teknologi for å være mer miljø- og helsevennlig?

- Med mindre vi har vært svært uheldige med produktene vi har fått, viser undersøkelsen at det neppe er tilfellet. Jeg er ganske sikker på at de ikke har byttet til noen som helst slags form for kortkjedet kjemi, basert på dette

- Hva sier det om industrien?

- Hvis de påstår at hele skismøringsindustrien har endret produksjonsmetoder, så er de ikke ærlige.

- Problematisk

EU har fra neste år satt ned foten for den langkjedete fluorforbindelsen PFOA, i produkter som ikke har vesentlig nytte for samfunnet.

Det betyr at så å si alle forbrukerprodukter, som skismøring, må produseres uten det skadelige fluorstoffet PFOA, eller stoffer som kan bli til PFOA.

Smøringsprodusentene understreker at de opererer innenfor dagens lovverk, og at de er klare til en omlegging.

- I analysene av skismøring finner vi PFOA-nivåer opp til 30000 ng/g, og det er ganske høyt. Disse stoffene blir tungt regulert i EU fra juli neste år, og her er det produkter som er langt over den grensa EU har satt som maksimalnivå. Det er problematisk, mener Cousins.

Han mener disse produktene er så skadelige at de aldri burde vært på markedet i det hele tatt.

- Noen av disse nivåene er så høye at de sprenger vår kalibreringskurve på måleinstrumentene, understreker han.

- Kan forårsake skader

Cousins er hard i sin dom:

- Skiløpere og friluftsfolk vil ikke forurense naturen. Jeg tror ikke at de ønsker å være der ute og vite at de slipper ut menneskeskapte kjemikalier som kan forårsake skader på lang sikt. Men det gjør de ved denne type aktivitet.

- De setter spor etter seg?

- Disse stoffene kommer til å være i naturen for alltid, så hvis du tar en skitur med dette under skiene, lager du et fotavtrykk, eller et skispor, som kommer til å være i miljøet til evig tid. Fra et moralsk ståsted syns jeg ikke det er bra.

- Mener du skismøringsprodusentene viser en manglende endringsvilje, eller er det ikke så lett å finne en erstatning for fluor?

- Det er ingen problemer å finne erstatninger. De har alltid eksistert. Og den eneste grunnen til bruken av dette, er at folk ønsker å gå på ski så fort de kan. Saken er at skismøringsindustrien ser på seg selv som så små forbrukere at de tror de kan gå under radaren, sammenliknet med noen av de større industriene som bruker disse stoffene.

- Veldig bekymringsfulle

Cousins kollega, Merle Plassmann, en av verdens fremste kapasiteter på skismøringens kjemi, har kvalitetssikret resultatene av undersøkelsen Dagbladet har gjort

Hun er overrasket over at fluornivåene ikke er lavere enn da hun analyserte skismøring for ni år siden.

- Selv om det ikke er hovedingrediensene, inneholder skismurningene C8 til C14-forbindelser, som er langkjedete og sett på som veldig bekymringsfulle stoffer av EU. Produsentene har altså ikke endret noe i produksjonsprosessen som gjør at disse fluorstoffene ikke danner seg lenger. Nivåene er fortsatt de samme.

Plassmann uttrykker uro.

- Disse karboksylsyrene er veldig stabile, de blir ikke brutt ned i naturen, de akkumulerer år etter år. De kommer fortsatt til å være i naturen om tusen år. Hvis vi fortsetter å bruke disse stoffene, så kan de akkumuleres til et nivå som kan være skadelig for alle organismer som lever i nærheten av skispor, sier hun.

Cousins mener nivåene i framtida trolig vil komme over et kritisk terskelnivå.

- Effektene av det vet vi ikke, og det er bekymringsfullt. Den største engstelsen rundt disse stoffene har til nå vært menneskelig helse. Spesielt drikkevannsforurensing, sier han.

Plassmann er spesielt kritisk til fluorpulverne:

- Hvis du sammenlikner, så ser du at nivået i pulverne er mye høyere enn i glidervoksene. Det er pulverne som er på utsida, og som blir lagt igjen i snøen først. Pulverne er verst, så man skal kanskje ikke bruke dem?

Swix svarer

Tokos pulver har høyest PFOA-verdier i Dagbladets målinger – 1215 ganger høyere enn den kommende maksgrensen.

Christian Gløgård, forskningssjef i Brav, som eier både Swix og Toko, er overrasket over målingene.

- Jeg må jo si at jeg ikke ville akseptert å få dette produktet som kunde i dag. For det første er det et produkt som er produsert i 2009. Det er dønn stabilt, så du får det du hadde betalt for i 2009 også, men jeg syns jo at du som kunde bør få det siste som er produsert.

- Vi ba om bestselgerne.

- Men dette har ikke gått ut fra oss siden 2014 eller 2015. Å ligge på lager med det, og så tilby det som en bestselger, det syns jeg ikke er greit når man også vet at det er et gammelt produkt. Jeg har tatt dette opp med forskningssjefen hos Toko, og han sier at den gangen, i 2009, som også var før de ble kjøpt opp av oss, så hadde de ikke fokus på spesielt helse- og miljøfarlige fluorstoffer.

- Men dette produktet vi har testet, er i salg nå. Er det et problem?

- Jeg syns ikke at det skal være i salg nå. Det produktet har endret seg siden 2009.

- Hva har endret seg i det?

- De har hatt fokus på PFAS, og vi har både kontrollert PFAS-nivåene og sørget for at de er innenfor de reguleringene de må være innenfor.

Skisjefen i butikken som solgte Toko-smøringen til Dagbladet, bekrefter at dette er et gammelt produkt. Han har ingen forklaring på hvorfor de fortsatt selger det.

Miljødirektoratet påpekte overfor Swix Sport (nåværende Brav) i 2015 at også oppfølgeren Jetstream Powder Blue 2.0 hadde så høyt innhold av fluor at de mente det var «bekymringsfulle funn».

Det viser et innsyn Dagbladet har gjort.

Organisasjonen Framtiden i våre hender gjorde liknende funn i 2017.

- Men Swix-pulverne er heller ikke innenfor den kommende reguleringen. De som har analysert pulverne, sier at ingenting er skjedd med pulverne på ni år. Er de ikke endret, Gløgård?

- Nei. Disse pulverne er produsert i 2016, de er ikke blitt produsert inneværende år, og kommer ikke ut på markedet fra oss i år. Det er de samme råvarene som har vært benyttet helt siden starten av. Ved at vi, som eneste produsent, begynte utfasingen av C8 (PFOA-relatert, red.anm.) lenge før reguleringene gjorde det nødvendig, ønsker vi å gå foran og føre til en endring. Så skulle jeg ønske at det hadde hatt større effekt enn de tallene dere viser fram nå.

Uærlig bransje?

- Når produkter som er laget for opptil ti år siden er i salg i dag, så vil problemet med PFOA-forurensing både helse- og miljømessig fortsette i veldig mange år til?

- Ja. Men fra neste sesong er fluor forbudt av FIS (det internasjonale skiforbundet) og den siste tidens oppmerksomhet om fluor har trolig bidratt til økt bevissthet om bruken.

- En kyniker kunne jo da sagt at det dere gjør nå er egentlig bare å cashe inn på den siste resten av fluor mens det fortsatt er lovlig?

- Ja, men da hadde vi ikke tatt investeringen på å gjøre ting bedre. Da hadde vi rett og slett pumpa ut så mye vi kunne før 4. juli 2020, og sagt at det var siste mulighet. I stedet har vi tatt jobben med å konvertere til C6-teknologi der det har vært mulig og til PFAS-fri teknologi der vi har kunnet gjøre det.

Når Gløgård blir konfrontert med påstanden om at bransjen hans ikke er ærlige, svarer han:

- Vi er jo ærlige. Vi sier at produksjonsmetodene på pulver fram til nå ikke har vært endret. Råmaterialene har vært de samme, og så har vi også vært helt ærlige på når vi startet utfasingen av C8 i blokker, og når den utfasingen var ferdig. Det pågikk fra 2013 til 2016.

- Åpenbart høyt

- Oi, oi, oi! Det er sikkert veldig effektivt, da. Da går det sikkert fort, sier professor i toksikologi ved Universitetet i Oslo, Ketil Hylland, til Dagbladet, når han får se resultatene fra undersøkelsen.

- Det er jo veldig interessant, særlig siden det nå i flere år har vært en internasjonal prosess for regulering av disse stoffene. Det må jo ha vært klart for disse produsentene også, at det her kommer til å bli forbudt. Men selv om dette blir forbudt fra juli neste år, så betyr dette at folk kjøper slik smøring og bruker det nå.

Professoren, som er tidligere leder av Miljøgiftutvalget, er helt klar på at disse produktene bør forbys.

- Det endepunktet som man er bekymret for, er jo kreft. Det er helt utvetydig at disse stoffene kan bidra til kreft. Det er man nå helt sikker på, sier professor Hylland til Dagbladet.

Dagbladet har framlagt analysene av skismøringen for professor Tony Fletcher ved Universitetet i London til Dagbladet.

Fletcher anses som en av verdens fremste eksperter på kjemikalier og helseskade, og satt i det rettsoppnevnte «C8-Panelet» som ble opprettet etter store rettssaker etter fluorutslipp i drikkevannet i USA.

- Her er det åpenbart et høyt innhold av langkjedede fluorkjemikalier, sier Fletcher til Dagbladet.

Langkjedede kjemikalier, som PFOA, er de som blir værende lengst i kroppen og naturen, og som kan medføre helseskade for mennesker.

PFOA eller ikke

Både Swix og andre smøreprodusenter har hevdet at de «ikke bruker PFOA i produktene sine». Fletcher mener analysen av skismøringsproduktene viser at den påstanden ikke er riktig

- Påstanden om at det ikke er PFOA i smøringen står tilsynelatende i motstrid til deres resultater. Selv i den faste voks-smøringen finnes det PFOA, til tross for at innholdet er lavere enn i pulversmøringen, sier Fletcher til Dagbladet.

- Selv om smøreprodusentene ikke tilsetter det faktiske kjemikaliet PFOA, ser man av det Cousins og Plassmann har målt at de bruker kjemikalier som brytes ned til PFOA. Da er det ikke riktig å si at man unngår PFOA, sier Fletcher.

Vi forelegger Gløgård i Swix forskernes uttalelser.

- Jeg har vært veldig tydelig på at PFOA er der som en forurensing, og at den ikke er der som en komponent. Selv om det er 30 ppm (30 000 ng/g, red.anm.) forurensing, som du finner i Toko sitt pulver, så er du på 0,003 prosent av produktet. Så det er ikke hovedkomponenten. Det er altså en forurensing. Det er det jeg er krystallklar på.

- Men du sier jo at det ikke er PFOA i skismøring?

- Ja, men som kjemiker er det sånn man vil se på dette. Jeg vil aldri si at 0,0002 prosent, det vi snakker om i et Swix-pulver produsert i fjor, inneholder PFOA. Det er ikke det du blir bedt om å sette opp på innholdsdeklarasjonen, for det er en ekstremt liten forurensing.

-Misoppfatning

Swix er den eneste produsenten Dagbladet har vært i kontakt med, som benekter at det finnes PFOA i produktene deres.

- Jeg føler ikke at vi har en spesiell retorikk, men jeg mener at vi prøver å være veldig ærlige på hva som er hovedkomponenten og at vi ønsker å være faglig korrekte. Men hvis du spør meg om det finnes spor eller forurensing av PFOA i produktene, da svarer jeg ja. Jeg føler det er en utbredt misoppfatning at folk tror man bruker PFOA i smøring for å få det til å gli. Den har vi ikke klart å ta tak i, sier Gløgård.

Vi sender spørsmålet tilbake til Cousins og Plassmann:

- Er disse påviste verdiene PFOA-forbindelser som produsenten bevisst har lagt i skismøringen? Eller er det bare, som de hevder, en forurensing fra produksjonen?

- Det er urenheter eller nedbrytningsprodukter, så langt vi vet. De aktive ingrediensene er halv- eller fullt fluoriserte alkaner. Hvis kjemien de bruker er basert på kortere fluorholdige alkankjemier, ville dette sikre at PFOA ikke er et urenhets- eller nedbrytningsprodukt. Kanskje dette kan forklare Swix-produktresultatene. Basert på resultatene ser det ut til at produktene vi analyserte fortsatt er basert på kjemi med lengre kjede.

Plassmann utdyper følgende i en e-post:

«De sier at de har forurensing på 2 ppm (2000 ng/g, red.anm.) i sluttproduktene? Hvis vi oppsummerer konsentrasjonene av alle karboksylsyrene i prøvene og konverterer dem til ppm, så får vi rundt 3 ppm i de to Swix-pulverne og opptil 218 ppm i MAPlus-pulveret. For meg er «forurensing» målt i ppm mye😉».

-Trist

Doktorgradsstipendiat Randi Grønnestad, som nylig har vært i medias søkelys etter å ha påvist høye fluorverdier i skianlegget i Granåsen, kommenterer Dagbladets funn slik:

- Det er veldig interessant og samtidig trist å se at det fremdeles finnes så mye PFAS, spesielt de langkjedede, i disse produktene. Jeg mener det er problematisk at de i skiprodukter fremdeles bruker PFOA, som er grundig bevist å være giftig, og de mer langkjedede PFAS-ene som også er skadelige og som bioakkumulerer i næringskjeder.

Seniorforsker Linda Hanssen i Norsk Institutt for luftforskning (NILU) viser til at man må over 100 000 ng/g for å være ulovlig i henhold til norsk lov slik den er i dag.

- Høyeste mengde PFOA her var 30 000 ng/g. Siden innholdet er så «lavt», betyr det at perfluorokarboksylsyrene ikke er tilsatt produktet som et slags virkestoff. Men som miljøkjemiker må jeg si at de målte mengdene er skyhøye, og siden de er så bestandige så bør de ikke havne i miljøet.

Cécile Blom, sjefingeniør kjemikalieseksjonen i Miljødirektoratet, peker på et annet poeng ved Dagbladets funn:

- Nivåene av langkjeda PFAS-er, såkalte C9 til C14, er også over grenseverdien i et nytt forbud som er til diskusjon i EU nå. Her er grenseverdien også foreslått å være 25 ng/g, men da for summen av C9-C14, presiserer hun.

- Bakgrunnen er å unngå at de langkjeda PFAS-ene tas i bruk som alternativer til PFOA, som forbys fra 2020. C9 til C14-PFAS-ene har tilsvarende svært bekymringsfulle egenskaper som PFOA, sier hennes kollega, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet, Heidi Morka, til Dagbladet.

Om også disse flurstoffene blir vedtatt forbudt, har smøringsselskapene et nytt stort problem - skal man lese Dagbladets undersøkelse:

Produktet fra det italienske merket Maplus er 3000 ganger over det foreslåtte forbudsnivået på 25 ng/g, smøringen fra finske Rex er 2800 ganger over, mens Toko er 1100 ganger over.

(De testede produsentene svarer i bunn av saken)

- Et skifte

Cousins finner det han mener er et bemerkelsesverdig unntak i Dagbladets test:

- Det var en Swix-glider, hvor vi kanskje kunne se en liten endring i mønsteret som kan indikere en kortkjedet kjemi.

Han snakker om det Swix kaller «Future Cera».

- Her kan det se ut som om det er skjedd et skifte, for det er lavere nivåer av de langkjedete forbindelsene. Her er det C7 og C6, som ikke er regulert. Du finner fortsatt spor av de langkjedete forbindelsene, men de er mye lavere i glideren sammenliknet med pulverne. I pulver finnes fortsatt store mengder langkjedete forbindelser, understreker han.

-Ville vært forsiktig

- De som bør være mest urolige er de som bruker disse skismurningene jevnlig. Høye nivåer av disse stoffene i blodet kan gi helseskader, og det er bekymringsfullt. Det kan også være amatører som holder på med dette i garasjene sine, uten ventilasjon. De kan helt uvitende akkumulere høye nivåer av PFOA og andre stoffer i blodet og kroppen, sier Cousins.

- Ville du brukt disse produktene hjemme hos deg selv?

- Nei, det ville jeg ikke. Du må i hvert fall være veldig forsiktig.

Dagbladet har dekket Universitetet i Stockholms utgifter til analysene.