Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

«Mistenkt for å være kreftfremkallende»

EU, 2013

«Helt ufarlig for alle brukere»

Swix, 2013

Retorikken om fluorstoff i skismøring

OSLO (Dagbladet): I 2013 ble fluorstoffet PFOA, helse- og miljøversting påvist i skismøring, klassifisert som «mistenkt for å være kreftfremkallende» i EU - etter forslag fra Norge. Fra skismøringsprodusenten Swix het det samme år:

«PFOA finnes ikke i våre voksprodukter. Det er imidlertid en uønsket forurensning på mikroskopiske nivåer og helt ufarlig for alle brukere.»

Det var 2013, og daværende Swix-direktør Ulf Bjerknes var krystallklar. Lokalavisa Gudbrandsdølen Dagningens lesere hadde ingen grunn til å uroe seg.

Bjerknes, som nå er ute av Swix, sier han ikke husker episoden og ikke kan kommentere.

Uttalelsen kom:

Denne uttalelsen er ett av mange eksempler, de siste 30 årene, på krasjen i retorikk mellom norske miljømyndigheter og internasjonal forskning – og den norske smøregiganten Swix.

Dagbladet kan, fra egne produkttester, også dokumentere at det ennå tok fem år etter uttalelsen før Swix’ datterbedrift Toko – i 2018 – hadde kvittet seg med stoffer som ble til miljøgiften PFOA, i skismøringen.

Fluorsjokk anno 1989

Dagbladet har gravd fram den kanskje første relevante arbeidsmiljøundersøkelsen knyttet til fluorsmøring. Den kom i 1989, bare to år etter at Swix tok i bruk fluorkarboner. Svenske forskere undersøkte helse og arbeidsforhold for sju smørere som smurte med de nye, fluorholdige produktene. Bakgrunnen var smørernes påstander om irritasjon i nese, øyne og luftveier. I noen tilfeller så alvorlig at veltrente personer ikke greide å gå opp en trapp etter en økt i smørebua.

SWIX' STOLTHET: Fluorpulveret Cera F ga Swix et voldsomt løft internasjonalt. Her promotert i 2009 av daværende seniorforsker Leif «Dr. Wax» Torgersen Axell (han tok også navnet Axell fra 1994) og daværende forsknings- og utviklingssjef Lars Karlöf. Foto: Swix/ANB
SWIX' STOLTHET: Fluorpulveret Cera F ga Swix et voldsomt løft internasjonalt. Her promotert i 2009 av daværende seniorforsker Leif «Dr. Wax» Torgersen Axell (han tok også navnet Axell fra 1994) og daværende forsknings- og utviklingssjef Lars Karlöf. Foto: Swix/ANB Vis mer

Forskerne fant - i 1989 - at skismøring påvirket lungefunksjonen negativt, men slo ikke spesifikt fast fluorens rolle. Men de anbefalte maske, god ventilasjon og lav temperatur på smørejernet.

Selv om Swix’ daværende forskningssjef, legendariske Leif «Dr. Wax» Torgersen kjente undersøkelsen (det går fram av et tidsskrifts-innlegg han skrev), uttalte han samme år til Aftenposten:

- Hittil har man ikke kunnet påvise noen skade, hverken på natur eller mennesker, forårsaket av disse fluorkarboner.

Swix mener bedriften i stor grad har respondert på den informasjon som har vært tilgjengelig til et hvert tidspunkt.

Les Swix kommentarer til denne saken her.

Fluorsjokk anno 1990

En fredagskveld i april 1990, sto trebarnsfaren Bror Normann Larsen (36) – formann i Fauske/Eide IL – i garasjen og smurte ski for de to sønnene sine til et stort kombinertrenn i Valnesfjord.

- Jeg hadde fått nyss i et nytt pulver. Prisen var helt hinsides, jeg tror jeg betalte 500 kroner for 30 gram. Larsen fulgte instruksjonene på pakka, og gned inn pulveret med håndbaken. Så tok han seg en røyk.

SYK AV FLUORSMØRING: Oppslag fra Dagbladet i 1990. I Legeforeningens tidsskrift ble det i 1990-91 beskrevet to tilfeller av det vi i dag trolig vil kalle fluorsjokk.
SYK AV FLUORSMØRING: Oppslag fra Dagbladet i 1990. I Legeforeningens tidsskrift ble det i 1990-91 beskrevet to tilfeller av det vi i dag trolig vil kalle fluorsjokk. Vis mer

- Da kona fant meg i 23-tida greide jeg bare så vidt å puste, sier han i dag.

Kona ringte ambulanse. Legene hans skrev seinere i Tidsskrift for den norske legeforening at han fikk akutt lungeødem - forårsaket av damp og støv fra fluorsmøringen. Fordi han røkte, kan partikler ha blitt ekstremt oppvarmet av sigarettgloen.

Men noen uker tidligere hadde en annen nordnorsk skipappa, som ikke røkte, fått lignende problemer. Lege Leiv Tormod Hansen skrev i legetidsskriftet at fluorsmøringen ga mannen kraftig hoste, brystsmerter, smerter i beinet, frysninger og tungpustethet. Også han ble lagt inn på sykehus, med fortetninger i begge lunger og høy feber. Det tok det en måned før alt var normalt.

«Det synes for oss å være en klar årsakssammenheng mellom bruk av Swix Cera F og pasientens sykdom», skrev legen. Han mente at merkingen på boksen, «Swix Cera F er ikke giftig ved innånding eller hudkontakt», ikke var korrekt.

Forskningssjef Torgersen i Swix forsikret i et leserinnlegg at fluorsmøringen var helt trygg å bruke, bare man ikke hadde for høy temperatur. Legene svarte: «Vi mener det er grunn til å advare mot all innånding av damp/røyk fra Cera F (...). Vi anmoder Swix Sport om å informere sine kunder om dette, og være mer spesifikk i sin informasjon enn man har vært til nå.»

Lite undersøkt

Cera F er helt ufarlig for mennesker, konkluderte en undersøkelse utført av Inveresk Research International ltd i Skottland fra 1990. Den var basert på rotteforsøk og finansiert av den italienske leverandøren av fluorkjemikalier til Swix, det nå skandaliserte selskapet Miteni.

Dette er den eneste undersøkelsen Swix-ledelsen finner i sitt arkiv, på Dagbladets forespørsel om bedriftens forråd av rapporter om miljø- og helsefare ved fluorsmøring.

Swix kommenterer i dag at det ikke er noen grunn til å betvile konklusjonene i undersøkelsen.

Se fullstendig imøtegåelse fra Swix her.

Swix fant også et løsrevet ark, fra 1990, med logoen til Senter for industriforskning (senere innlemmet i Sintef).

På det usignerte dokumentet heter det at «ryktene» om at Cera F er farlig, er grunnløse og uten vitenskapelig forankring. Videre hevdes det at rotte- og kaninforsøk viser at Cera F er ufarlig.

HVEM STO BAK? Senter for industriforskning (i dag fusjonert med Sintef) ville stanse angivelig grunnløse rykter om at Cera F var farlig.
HVEM STO BAK? Senter for industriforskning (i dag fusjonert med Sintef) ville stanse angivelig grunnløse rykter om at Cera F var farlig. Vis mer

Hverken Swix eller Sintef kan svare på hvem som har skrevet dette. Sintef finner ingen spor etter dokumentet eller noe forskningsprosjekt på Cera F.

Den eneste kjente kobling mellom Senter for industriforskning (SI) og Swix på denne tiden - var Leif Torgersen. Han var da forskningssjef i Swix, men ble titulert i mediene som forsker ved Senter for industriforskning. Sintef mener forklaringen muligens ligger i at Torgersen en periode hadde kontor på SI, samtidig som han var forskningssjef i Swix. Sintef finner ikke spor av at han skal ha vært lønnet fra SI.

«Cera F er ikke giftig eller irriterende»

Profesjonelle smørere Dagbladet har snakket med, sier at verken Swix eller Skiforbundet snakket om helsefare ved fluorsmøring på 1990-tallet. Ifølge Swix-smører fram til 2002, Jon Erik Knotten, ble smørerne tvert imot fortalt at fluorsmøringen var helt ufarlig.

KRITISK TIL INFO: - De sa fluorsmøringen var helt ufarlig, forteller Jon Erik Knotten, Swix-smører fra 1990-tallet og fram til 2002. I dag er han alvorlig kreftsyk, og utelukker ikke at fluorsmøring uten beskyttelse kan ha medvirket til sykdommen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KRITISK TIL INFO: - De sa fluorsmøringen var helt ufarlig, forteller Jon Erik Knotten, Swix-smører fra 1990-tallet og fram til 2002. I dag er han alvorlig kreftsyk, og utelukker ikke at fluorsmøring uten beskyttelse kan ha medvirket til sykdommen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Det ble i liten grad brukt maske og ventilasjon.

Swix sier de ikke kan kommentere til Knottens påstander direkte, men mener generelt at bedriften har opptrådt korrekt - ut fra det man visste på dette tidspunkt.

På Dagbladets forespørsel har Swix hentet fram det første skriftlige spor av maske-anbefaling i sitt arkiv. Det er en smøremanual fra 1995:

«Hvis man skal smøre mange par ski, og kanskje skal oppholde seg i smørerommet i mange timer, kan en beskyttelsesmaske være aktuell», heter det.

Det var os og damp generelt man tenkte på, ikke fluor spesielt. For i manualen heter det også:

«Da Cera F kom på markedet i 1987, oppsto en rykteflom omkring produktets mulige akutte faremomenter overfor mennesker og natur.»

Derfor ble det, ifølge manualen, satt i gang en «uavhengig granskning» i regi av FIS (det internasjonale skiforbundet). Denne konkluderte med at Cera F på alle måter var ufarlig for natur og mennesker. Cera F er hverken giftig eller irriterende og reagerer ikke med vev eller væske, heter det i manualen.

SWIX RYDDER OPP: «Vi opplever til stadighet en rekke misforståelser når det gleder eventuelle helseskader som følge av skismøring. Mulige risikofaktorer dramatiseres og medfører i mange tilfeller en overreaksjon.», heter det innledningsvis i Swix' smøremanual fra 1995.
SWIX RYDDER OPP: «Vi opplever til stadighet en rekke misforståelser når det gleder eventuelle helseskader som følge av skismøring. Mulige risikofaktorer dramatiseres og medfører i mange tilfeller en overreaksjon.», heter det innledningsvis i Swix' smøremanual fra 1995. Vis mer

Dagbladet har etterlyst denne granskningen hos FIS – som ikke finner noen ting.

PFOA-skandaler i USA

Da kuene til Wilbur Earl Tennant i West-Virginia i 1999 begynte å falle om, syke og døde, mistenkte han at det ikke var noe de spiste, men noe de drakk. Han var nærmeste nabo til kjemikaliefabrikken DuPont i byen Parkersberg, og bekken på Tennants farm var forurenset av PFOA, eller C8 som det ofte kalles. Miljøgiften var spredt i grunn- og drikkevann, og erstatningssaken han reiste mot DuPont i 2001 ble det første av en rekke «C8-forlik» i USA.

Allerede i 1981 hadde DuPont påvist PFOA i blodet på babyer av mødre som jobbet på fabrikken. Ett av disse barna ble født med misdannelser. Etter dette ble gravide tatt ut av produksjonen. I kjølvannet av det første C8-forliket i 2001 begynte bedriftens egne helseundersøkelser å bli offentlig kjent.

Amerikanske 3M, den første store produsenten av PFOA og andre PFAS-stoffer, overleverte i år 2000 en haug med vitenskapelige undersøkelser om helseskader ved PFOA til amerikanske miljømyndigheter (EPA).

Også amerikanske skismørere hevdet for 20 år siden røsten om effekten av fluor. Daværende sjef for de amerikanske landslagssmørerne, Rob Powers, sa i 2000 til New York Times:

- Hele smøregjengen skulle helst sett fluorsmøringen bli forbudt.

Lungefunksjonen hans var redusert med 50 prosent. Powers sammenlignet arbeidet i smørebua med arbeid i en kullgruve.

Les Swix kommentarer til denne saken her.

På forbudslista

I 2002 varslet 3M i USA at selskapet ville fase ut bruken PFOA. Norge satte samme år PFOS, et annet av fluorkarbonene som tidligere ble påvist i skismøring, på «forbudslista». PFOS ble forbudt i Norge i 2007.

Toksikolog Bengt Sviu var blant dem som tidlig mistenkte at fluorsmøringen hadde miljøskadelige ingredienser. Med miljøinformasjonsloven i hånd ba han derfor Swix i 2004 om innsyn i hvilke stoffer som fantes i Cera F. Swix nektet innsyn.

Sviu anket innsynsavslaget inn for Miljøklagenemnda. Der slo forskningssjef Leif Torgersen i Swix fast at «produktene ikke medfører helseskade eller miljøforstyrrelse». Og han ble trodd.

Sviu fikk ikke vite hvilke stoffer som fantes i smøringen.

«Kreftfremkallende»

Stemningen var en annen i USA, der EPA i 2005 fastslo at PFOS trolig kan være kreftfremkallende hos mennesker. EPA viste blant annet til studier som indikerte økt fare for nyre- og testikkelkreft.

Samme år ble det såkalte C8-panelet i USA nedsatt, en vitenskapelig kommisjon for forskning på helse- og miljøfare ved PFOA/C8.

Bakgrunnen var en flere industriskandaler, der PFOA og søsterstoffene hadde forurenset drikkevann. Studier tydet på overhyppighet av kreft og andre sykdommer ved fabrikkene.

I 2005 inngikk DuPont et nytt forlik om PFOA-skade. EPA bøtela både DuPont og 3M for å ha holdt tilbake informasjon om helseskade.

I Swix’ årsmelding fra 2005 het det at «virksomheten forurenser det ytre miljø i ubetydelig grad». Ikke et ord om de farlige stoffene som brukes i skismøring, og som skapte så mye oppstyr i USA.

På 2000-tallet offentliggjorde amerikanske myndigheter mye informasjon om helse- og miljøfare ved PFAS-er.

Norsk PFOA-forbud

I 2006 foreslo Norge en klassifisering av miljøgiften PFOA, blant annet som «mistenkt for å være kreftfremkallende». Ifølge Miljødirektoratet fikk Norge gjennomslag for dette allerede samme år, men formuleringen kom først formelt inn i regelverket til det europeiske kjemikaliebyrået i 2013.

I 2007 kom PFOA på den norske verstinglista. Myndighetene ville ha forbud mot PFOA og beslektede stoffer.

Samme år meldte Swix seg inn i Initiativ for etisk handel (IEH), og forpliktet seg til å sette i verk tiltak overfor sine underleverandører – blant annet på områdene arbeidsforhold og miljø.

At fluor i skismøring er en miljøutfordring, kom først inn i den årlige etikkrapporten for 2017. Swix’ leverandør av fluorkjemikalier i Italia, Miteni, er aldri nevnt med et ord i rapportene. Miteni har – som Dagbladet har vist i en serie reportasjer – forurenset drikke- og grunnvann i en stor region i Nord-Italia. Arbeidere på fabrikken er i stor skala rammet av kreft og andre sykdommer som følge av eksponeringen for farlige stoffer.

MILJØ- OG HELSESKANDALE: Miteni-fabrikken er historie etter konkursen i fjor, ifølge politidokumenter forårsaket av den tikkende miljøbomben som fabrikken var. Leveransene av fluorsmøring til Swix var en liten, men viktig del av produksjonen. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
MILJØ- OG HELSESKANDALE: Miteni-fabrikken er historie etter konkursen i fjor, ifølge politidokumenter forårsaket av den tikkende miljøbomben som fabrikken var. Leveransene av fluorsmøring til Swix var en liten, men viktig del av produksjonen. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Miljøskandalen var allment kjent i Italia i alle fall fra 2013.

STAMI-rapporten

I 1995 sto den første norske, profesjonelle smøreren fram i media, med helseplager etter fluorsmøring.

14 år senere, i 2009, dokumenterte Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og landslagslege for skiskytterne, Bård Freberg, høye konsentrasjoner av giftige partikler i smørebua, forhøyede fluorverdier i blodet og markante luftveisplager. Såkalte «fluorsjokk», som beskrevet allerede i 1990, var nå et kjent fenomen.

For de profesjonelle smørerne ble STAMI-undersøkelsen et vendepunkt. De nye, godt ventilerte smørebussene som ble tatt i bruk, bedret arbeidsmiljøet betraktelig.

I Swix-katalogen for 2010-11 sto å lese: «Cera F Waxes …is not harmful to the environment».

«Ikkje nødvendigvis frå skismurningen»

Miljødirektoratet analyserte i 2011 PFAS-innholdet i en rekke fluorsmøringer, blant annet fra Swix. Naturvernforbundet fikk delvis innsyn i resultatet: Det forbudte PFOS fantes knapt, men PFOA ble påvist.

Da sa forsknings- og utviklingssjef Lars Karlöf i Swix til Gudbrandsdølen Dagningen at «nivåa som er funne er så små at dei ikkje nødvendigvis kjem frå skismurningen.».

En rekke nye forskningsrapporter, fra C8-panelet og andre, som dokumenterte sannsynlig sammenheng med kreft og sikker sammenheng med andre alvorlige sykdommer, ble publisert i 2012. Også fra Sverige kom det advarsler i form av forskningsrapporter.

Da det kom et strengt norsk PFOA-forbud i 2014, engasjerte sportsbransjen seg i arbeidet for å få ESA til å ta opp saken: Var det konkurransevridende å ha et særnorsk forbud? Nei, det er greit, mente EU-domstolen. Det norske forbudet ble likevel myket opp i 2015, slik at det ikke fikk betydning for skismøring.

Først med EU-forbudet fra neste år kommer et strengt forbud mot PFOA og alle stoffer som kan omdannes til PFOA. Da må smøringsbransjen legge om.

MILJØVENNLIG FLUOR: I produktkatalogen til Swix 2019-20 heter det at høyfluor-smøringen er «environmental friendly».
MILJØVENNLIG FLUOR: I produktkatalogen til Swix 2019-20 heter det at høyfluor-smøringen er «environmental friendly». Vis mer

I 2014 begynte Swix å opplyse i sine smøremanualer at: «Swix Cera F produkter inneholder ikke giftige komponenter og er ikke skadelige for miljøet.» Formuleringen gjentas i seinere kataloger.

Forskningssjef Christian Gløgård innrømmet i et møte med Dagbladet i år at formuleringen burde endres – og vil bli endret.

Amatørenes vendepunkt

Først etter at Toril Stokkebø – skimamma og ildsjel fra Asker – døde av nyrekreft i 2016, ble informasjon rettet mot amatørmiljøene. Nå gikk Skiforbundet og Swix aktivt ut og advarte amatørmiljøene. De støttet aksjonen «Tøffest uten fluor», innførte fluorforbud under 16 år og utarbeidet smørevettregler i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Dermed kom smørevettreglene - 27 år etter at den første, svenske studien anbefalte bruk av maske.

Mer og mer info

Dagbladet har siden juni spurt Swix hva de har visst om helsefaren ved fluorsmøring. I september 2019 svarte Swix at de ikke hadde annen informasjon om helse- og miljøfare enn Miteni-undersøkelsen fra 1990, før STAMI-rapporten kom i 2009.

Fra forskningssjef Christian Gløgård i Brav Norway (Swix) het det:

«Utover dette har jeg ikke kjennskap til at Miteni eller andre leverandører har sendt Swix HMS-informasjon om produkter eller innsatsvarer. Det samme gjelder interne og eksterne vurderinger av Swix-produkter eller råvarer.»

Senere, i møte med Dagbladet 24.oktober, fortalte Gløgård at bedriften i 2009 ble forelagt en undersøkelse om forhøyede blodverdier blant Miteni-arbeiderene. Dette var noe av årsaken til at Swix begynte å teste fluorverdiene i blodet til egne produksjonsarbeidere og smørere.

Samtidig, forteller Gløgård, fikk de mistanke om at ett spesielt stoff (F65A) i fluormøring, kunne danne PFOA i kroppen til dem som ble eksponert. Det ble satt inn beskyttelsestiltak i produksjonen på Lillehammer, og stoffet ble faset ut.

Men utad ble det ikke fortalt noen ting. Ingen produkter ble trukket tilbake fra butikkene.

Dagbladet avdekket i desember at Swix siden 2009 kjente til at Miteni-arbeiderne – som seinere har fått fastslått overhyppighet av kreft og annen, alvorlig sykdom – hadde astronomiske PFOA-verdier i blodet.

Swix sier at bedriften, da de fikk informasjon om forhøyede blodverdier, var betrygget av at de også fikk informasjon om at dette ikke hadde negative helseeffekter.

Les Swix' utdypning her.

- Hvor lenge har man visst at PFAS-er er svært skadelige stoffer?

- Man har visst om dette i rundt 20 år, spesifikt om helsefare for skismørere i hvert fall i 10 år, seniorforsker Erik Joner ved Bioforsk.

BEROLIGER: I 2013 sa daværende administrerende direktør Ulf Bjerknes i Swix: «PFOA finnes ikke i våre voksprodukter. Det er imidlertid en uønsket forurensning på mikroskopiske nivåer og helt ufarlig for alle brukere.» Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
BEROLIGER: I 2013 sa daværende administrerende direktør Ulf Bjerknes i Swix: «PFOA finnes ikke i våre voksprodukter. Det er imidlertid en uønsket forurensning på mikroskopiske nivåer og helt ufarlig for alle brukere.» Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

I en kronikk i Aftenposten i 2013 tok Joner til orde for å forby fluorsmøring i Birken. Samme år forsikret Swix-sjefen allmenheten om at fluorsmøringen var «helt ufarlig».

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!