BOK: Få kan skape originale kvinneskikkelser som den amerikanske forfatteren Elizabeth Strout. Hennes Olive Kitteridge er mer enn minneverdig; den «gale dama» Olive satte dype spor etter seg, både i den Pulitzerpris-vinnende romanen fra 2008, og i HBO-dramatiseringen med Frances McDormand i tittelrollen.

Elizabeth Strouts nyeste kvinneportrett heter Lucy Barton og er like spesiell, om enn på en mildere måte. Mye mildere, kan man si, for Lucy Barton mener at hun er usynlig. Riktignok en feiret forfatter, men like fullt usynlig i egne øyne. Romanen «Jeg heter Lucy Barton» utkom i 2016, oppfølgeren «Hva som helst er mulig» kom i 2017, og nå er «Åh, William!» klar.

Her er Lucy Barton alt annet enn usynlig, selv om boka begynner slik: «Jeg har lyst til å fortelle noen ting om den første mannen min, William». Lucys andre ektemann er nylig død, og William (71) er nettopp blitt forlatt av sin tredje kone. Begge sørger, og som Lucy sier: «Sorg er så – åh, det er så ensomt … Det er som å skli ned fasaden på en veldig høy glassbygning mens ingen ser deg.»

Fæle ting hendte

Selv om Lucy utforsker eksmannen Williams historie, er det selve Lucy-skikkelsen som her skinner gjennom hele romanen. Hun antyder mer enn forteller, om sin egen bakgrunn. Hun slår fast at hun kommer fra en «fryktelig dyster fattigdom», og at «veldig fæle ting hendte», men er sparsom med detaljene.