Anmeldelse: Greta Thunberg «Klimaboka»

Årets viktigste bok

Greta Thunbergs klimabok er den viktigste boka du neppe kommer til å lese i år. Det er synd, for å si det med klimaskam: For du burde, og det vet du.

RYDDE OPP: Når våre barn blir voksne er det faktisk for seint. Det er vi som må rydde opp. Det er vi voksne som må lese Greta Thunbergs bok - og handle, mener Dagbladets anmelder. Foto: Kim Jakobsen

RYDDE OPP: Når våre barn blir voksne er det faktisk for seint. Det er vi som må rydde opp. Det er vi voksne som må lese Greta Thunbergs bok - og handle, mener Dagbladets anmelder. Foto: Kim Jakobsen

Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BOK: La meg starte denne anmeldelsen med mitt ståsted. Jeg er i alle hovedtrekk enig med Greta Thunberg i hennes forståelse av klodens klimatilstand. Men det gjør meg ikke partisk eller inhabil. Det betyr bare at vi begge holder oss innenfor klimaforståelsen det finnes vitenskapelig konsensus for. Politikere flest forstår det også. De vil bare vente med å redde verden.

«Klimaboka»

Greta Thunberg

Sakprosa

Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Lene Stokseth
Utgivelsesår: 2022

«En komplett guide til klimakatastrofen, med råd og løsninger.»
Se alle anmeldelser

Greta Thunberg er blitt sammenliknet med Jeanne d’Arc. En like god parallell kan være Kassandra: Hun som i den greske mytologien fikk gaven å kunne fortelle sannheten, men også straffen med at ingen hørte på henne. Noe er underlig når en nittenårig kvinne står for fornuften, mens ansvarlige politikere pynter seg med ord og hule løfter.

«Klimaboka» er på tykkelse med en bibel, og utstyrt som en praktbok: Her er fargegraf etter fargegraf som viser hva vitenskapen vet om klima. Selv omslaget står ut. Det viser med streker utviklingen i klodens temperatur: Fra vår nære fortids trygge blå streker til dagens røde varsellinjer. Vi nærmer oss vippepunktene og kjører dit i bensinbil. Det er som om vi er på full fart mot stupet mens passasjerene krangler om hvem som skal trykke på bremsen. I klimaspørsmålet er jo alle så høflige: Du først.

Regnskapsjuks

Boka er av Thunberg, men tekstene er av mange. Thunberg innleder hver seksjon med en artikkel. Denne følges så av artikler fra klimaforskere og faglig kompetanse, aktivister, journalister og representanter for urfolk.

På hundre ulike måter hamres poengene inn: Verden er på vei mot klimakatastrofen, tiltakene vi har satt i verk er for få, og følges opp bare halvhjertet av dem med beslutningsmakt. Det jukses med statistikker og løfter, store karbonutslipp som internasjonal skipstrafikk eller flyreiser holdes utenfor klimaregnskapet, selvsagt sammen med militære utslipp. Når norskeide skip krysser havene på bunkerolje, er det ingen som teller, slett ikke Norge.

KLIMASTREIK: Greta Thunberg demonstrerer i Stockholm tidligere i høst. Foto: NTB
KLIMASTREIK: Greta Thunberg demonstrerer i Stockholm tidligere i høst. Foto: NTB Vis mer

Fra 84 artikler fra over 100 bidragsytere trer et skremmende bilde fram. Verden brenner, økosystemer forvitrer og vi klarer ikke å ta det helt på alvor. Slikt kan få selv forherdede fatalister til å fortvile. Det er som om vi ikke er biologisk utrustet til å ta inn størrelsen på faren. Menneskehetens erfaring er at vi alltid kan tilpasse oss, det er vår styrke. Men nå er vi med på å skape en klode vi ikke kan tilpasse oss. I antropocen regner vi oss som jordas herskere, men i virkeligheten er vi mer som sand i maskineriet: Klodens drivverk stanser opp, motoren overopphetes.

Krevende lesning

Klimaboka er skrevet som populærvitenskap, men det er vitenskap av et krevende slag. Den utfordringen blir ikke mindre av at boka har hundre forfatterstemmer som hver populariserer i sitt språk. Prosenter og referanser krever studietid, språket kan bli vanskelig: Det er lett å tenke på sluk som noe negativt, og kilder som noe positivt, men her er karbonsluk positive og karbonkilder negative.

Men dette reflekterer ikke annet enn temaets kompleksitet: I et lukket, men globalt system henger alt sammen med alt, men der ligger også tragedien: Hvem skal ta ansvar for lufta og havet, hvem sikrer allmenningens vel? Ikke oss i hvert fall. Vi borer etter olje, vi.

Det er interessant å merke seg at de som er mest opptatt av det urimelige ved klimaskam ofte er de samme som gjerne skylder på Kina: De er jo så mange. Og forurenser masse. Vi ser ikke hyttefeltene i egen fjellheim for kullkraftverkene i Kina. Ansvaret for forbruket ligger hos de rike og middelklassen i vestlige land, og vi har allerede brukt opp våre kvoter.

Store skurker

I klimastriden viser boka oss at det finnes store og små skurker, aktive og passive medløpere. De store selskapene har gjort en god jobb med å få oss til å tenke på forurensing som en personlig utfordring. Selv har jeg sluttet å fly. Ikke bare én gang, men tre ganger. Nå er jeg i gang igjen, og jeg er neppe alene. Det fine med Thunbergs bok, er at den har sympati også for oss.

HEDER: I 2019 ble Greta Thunberg kåret til Årets person av Time Magazine. Foto: NTB
HEDER: I 2019 ble Greta Thunberg kåret til Årets person av Time Magazine. Foto: NTB Vis mer

Det er en utfordring for klimakampen at andre kriser hele tiden kommer i veien: Pandemien, angrepet på Ukraina, truslene mot demokratiet. Og hver gang en av disse krisene roer seg, er klimakrisen bleknet og trenger tid for å reetablere seg i folks bevissthet.

Det er som triage i krig: De krisene som kan vente får vente, mens man tar krisene som må og kan hjelpes nå først, og lar krisene som ikke kan løses, få gå til helvete. Problemet er at hvis klimaet må vente for mange ganger, vil det til slutt være for seint.

Opp til oss

Skal vi få klimakrisen så lite ødeleggende som mulig, må internasjonale avtaler til, men også nasjonale lover og regler, lokal aktivisme og individuelt engasjement. Smutthullene i klimaregnskapet må lukkes, viser Thunberg, kvotesystem er som å selge avlatsbrev. Thunberg forlanger ærlighet.

Jeg tenkte på å anbefale en utgivelse av en enklere utgave av dette imponerende verket til bruk i skoler, da det slo meg: Når våre barn blir voksne er det faktisk for seint. Det er vi som må rydde opp. Alle som kan rekke å redde skuta sitter i lederstillinger nå. De dokumenterer hver dag at de ikke kan dette godt nok. Hvis våre ledere, direktører og politikere ble satt på skolebenken med denne boka i tre måneder kunne det være håp.

Det er dessverre like lite sannsynlig at det skjer som at vi når 1,5 graders målet. Mer sannsynlig er det at Greta Thunberg snart får fredsprisen, mens politikerne fortsetter med bla-bla-bla.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer