Anmeldelse: Ingar Sletten Kolloen, «Under krigen - Nå må vi tåle alt»

Banebrytende om krigen

Ingar Sletten Kolloen skriver seg sakte gjennom to lange og dystre krigsår. Det gjør verden mer forståelig.

NORGE I KRIG: Kolloen tar for seg små og store hendelser i Norge i krigsåra. Her inspiserer Vidkun Quisling norske gutter før de sendes til Østfronten. Foto: NTB / Krigsarkivet
NORGE I KRIG: Kolloen tar for seg små og store hendelser i Norge i krigsåra. Her inspiserer Vidkun Quisling norske gutter før de sendes til Østfronten. Foto: NTB / Krigsarkivet Vis mer
Publisert

«Under krigen - Nå må vi tåle alt»

Ingar Sletten Kolloen

Sakprosa

Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2021

«Velskrevet, vesentlig og viktig om 2. verdenskrig»
Se alle anmeldelser

Tilfeldighetene ville at jeg skulle lese annet bind av Ingar Sletten Kolloens flerbindsverk «Under krigen» på en ukes reise fra Zanzibar til Tanzania og Zambia. Mens mitt reisefølge har latt seg fascinere av synet av elefanter bak safariteltet og lesket seg med kald drikke i solnedgangene, har jeg lest meg gjennom to lange, mørke og dystre krigsår.

Boka har fått undertittelen «Vi må tåle alt» og handler om perioden fra januar 1941 til mars 1943. Det er ikke til å stikke under stol at jeg innimellom ble overveldet av alle anekdotene og tidvis hadde problemer med å holde styr på alle navnene. Men etter hvert avtegner det seg et mønster i teksten, og til slutt nøster Kolloen opp de ulike trådene på mesterlig vis.

For til tross for at han har satt seg fore å skildre krigen «nedenifra», altså fra vanlige folks hverdag, handler annet bind snarere om ulike grupperinger. Flere av dem har alltid vært fast inventar i bøker om annen verdenskrig, som de tyske okkupantene, NS-folk og motstandsmenn. Det som gjør denne boka verdt å lese, er at Kolloen også vier stor plass til grupper som ofte ikke har spilt sentrale roller i krigshistorie. På den måten nyanserer han bildet av krigen.

Kvinner, kommunister og jøder

At dette bindet er et viktig nybrottsarbeid går særlig fram av hans skildringer av kvinner, kommunister og jøder. Vi får et mangefasettert bilde av kvinners roller under krigsåra. Med fare for eget liv fungerte for eksempel Sophie Berg som kurer og spion i Bergen. Kolloen får levende fram familiekonfliktene som oppsto da døtre forelsket seg i tyske soldater. I tillegg vier Kolloen også plass til kommunistene og den kommunistiske motstandsbevegelsen. Partileder Peder Furubotn og motstandsmannen Asbjørn Sunde dukker opp med jevne mellomrom. Personlig lurer jeg fortsatt på hvordan det går med de to partisanene som ved bokas slutt fortsatt befinner seg i skjul i en hule ikke så langt fra Murmansk på andre siden av grensen.

MATHJELP: Kvinnenes roller under krigen var mange. Svenska Norgehjälpen organiserte matutdelinger. Foto: NTB / Krigsarkivet
MATHJELP: Kvinnenes roller under krigen var mange. Svenska Norgehjälpen organiserte matutdelinger. Foto: NTB / Krigsarkivet Vis mer

Men aller viktigst er nok Kolloens beskrivelse av de norske jødenes skjebne. Selv etter å ha fulgt de siste åras diskusjon tett, ble jeg både dypt beveget og imponert av hvordan han gjør Holocaust i Norge til en rød tråd og en sentral hendelse i norsk krigshistorie. De sterkeste kapitlene handler om fengslingene og deportasjonene av jødene høsten og vinteren 1942–43. De er ikke bare rystende, men også viktig og vesentlig. For med dem utvider Kolloen norsk krigshistorie.

Historie i sakte film

Som i første bind skriver Kolloen en ytterst saktegående historie. Med en strøm av anekdoter skriver han seg gjennom de drøye to åra måned for måned. Enkelte ganger stanser handlingen nesten helt opp. Som for eksempel i utmalingen av hvordan Sverre Herdahl forsøkte å hjelpe motstandsmannen Einar Korsvig Rasmussen med å ta livet sitt.

Med stor autoritet tar Kolloen for seg både store og små hendelser. Et sted leser jeg humrende om at det var lov å prompe inne hjemme hos Helge Flem Devold i jula 1941. Fordi det såkalte NS-brødet var umulig å få gjennomstekt så man ble så oppblåste at man var nær ved å eksplodere. Et annet sted rystes jeg av dramaet i Telavåg i april 1942 og tyskernes grusomme represalier mot lokalbefolkningen.

Gjør verden forståelig

Men aller best er boka når Kolloen tar grep om stoffet og setter det inn i en større historisk sammenheng. For eksempel når han minner leseren på at Nord-Norge ble en av de viktigste krigsfrontene med Tysklands invasjon av Sovjetunionen sommeren 1941. Eller når han knytter de første jødeforfølgelsene og holocaust i Norge til nazistenes forfølgelse av jøder siden de kom til makta i 1933, og ikke minst til de skjebnesvangre konsekvensene av Wannsee-konferansen om «jødenes framtid» i januar 1942.

FORFATTEREN: Ingar Sletten Kolloen har skrevet andre bind om Norge under krigen. Foto: Linda Næsfeldt
FORFATTEREN: Ingar Sletten Kolloen har skrevet andre bind om Norge under krigen. Foto: Linda Næsfeldt Vis mer

I det hele tatt er en av styrkene ved dette bindet av «Under krigen» at Kolloen ikke tyr til den vanlige nasjonale heltefortellingen. Ikke bare skildrer han den ene mislykkede motstandsaksjonen etter den andre. Han viser også hvordan strid mellom regjeringen i London og motstandsmiljøer i Norge førte til fraksjoner og var nær ved å skape borgerkrigsliknende tilstander. Men aller viktigst er det likevel at han ser krigen i Norge i et større europeisk, internasjonalt og i siste instans, globalt perspektiv.

Lyspunkt

Som Kolloen skriver avslutningsvis, dukker det til slutt opp noen lyspunkter. Etter at britiske og amerikanske soldater hadde gått i land i Nord-Afrika i november 1942, uttalte Winston Churchill: «Dette er ikke slutten. Dette er ikke engang begynnelsen på slutten. Men det er, muligens, slutten på begynnelsen».

Nettopp slike perspektiver gjorde det vel verdt å lese annet bind av «Under krigen» på ei seng i et safaritelt i tidligere tyske og engelske kolonier i det sørlige Afrika. For Kolloen har skrevet ei bok som gjør både historien og verden litt mer forståelig.

.

«Under krigen - Nå må vi tåle alt»

Kjøp boken

Ingar Sletten Kolloen ««Under krigen - Nå må vi tåle alt»»

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer