BOK: Da den kinesiske kunstneren Ai Weiwei fikk se sitt eget speilbilde etter 81 dagers isolasjon i et «svart hull», så han en uflidd, skjeggete gammel mann som holdt buksene oppe med den ene hånda. Året er 2011, Ai Weiwei er en internasjonal kjendis som er blitt aktivist og dermed en torn i øyet på Kinas kommunistparti. Han skal knekkes som en lus.

I memoarboka «1000 års gleder og sorger» forteller Ai Weiwei den dramatiske livshistorien som nå har sendt ham i politisk eksil. Det var i det svarte hullet, «kidnappet av staten», at han bestemte seg for å sortere minnene og skrive dem ned, for sønnens skyld. Hukommelse er nemlig ingen høyt skattet dyd i dagens Kina. Allerede i bokas første side slår han an tonen når han beskriver fortida som «innhyllet i det dominerende politiske narrativets tykke tåke». Kinesernes åndsliv er utarmet; de har mistet evnen til å gjengi hendelser slik de faktisk var, mener Ai Weiwei.

Bokas tittel er hentet fra et av diktene til faren, den berømte poeten Ai Qing (1910-1996). Det ble skrevet ved ruinene av en gammel silkevei-by i Xinjiang: «Av tusen års gleder og sorger/ Er det ingen spor igjen/ Måtte vi de levende leve som best vi kan/ Regn ikke med at jorden bevarer minnene.»