BOK: Standupkomikeren Johannes vender hjem til barndomsbygda fordi hans far, som han ikke har sett på ti år, har tatt sitt eget liv. Siste setning i farens avskjedsbrev til sønnen er: «Jeg slutter her, i forvissning om at jeg i hvert fall ikke var en sjølopptatt pratmaker som lot livet gå til spille på billige vitser og banalt publikumsfrieri. Faren din, Johannes.»
«Johannes’ åpenbaring»
Roman
«Forteller med trøkk»
Jonny Halbergs nye roman «Johannes’ åpenbaring» er en historie om den bortkomne sønn, bortsett fra at her blir ikke den fortapte mottatt med bibelens åpne armer av faren. Sønnen Johannes kommer hjem til en familiegård preget av forfall og bitterhet: «På tunet sto det to rustne parafintønner oppe i en haug med vridd jernskammel og gule glassvattmatter. En firehjuling uten ratt rustet ved garasjen.»
«Skittenrealist»
Her gjenkjenner jeg grepene som på 1990-tallet utropte Jonny Halberg til en av landets viktigste «skittenrealister», inspirert av amerikanske størrelser som Raymond Carver og Richard Ford. Men det er ikke først og fremst et forterpet motebegrep som kjennetegner Halbergs forfatterskap. Han har en genuin fortellerstemme, preget av detaljerte observasjoner, gode persontegninger og effektive miljøskildringer. Plottet, konfliktene, de uttalte konfrontasjonene og de uuttalte spenningene mellom personene, er fortalt slik at man bare må bla videre og videre. Halbergs fortellerstil gjenfinnes både i romanene, filmmanusene og novellene hans.
Et mesterverk
Hva som skjuler seg bak konflikten mellom de to Johannes’ene, far og sønn, blir først utlagt som en fornærmelse over at komikersønnen latterliggjør legefarens profesjon i full offentlighet. Gradvis skal man forstå at misforholdet har dypere røtter som går helt tilbake til farens oppvekst i «den dynga med dritt», uten at Halberg er særlig raus med detaljene. Nå er faren død, alt som kan sette etterkommerne på sporet er noen spredte dagboksnotater og halvbrente legejournaler.
Øy med familievold
Åstedet er et bygdesamfunn på ei øy et sted på Vestlandet. Jeg humrer over Halbergs fiktive stedsnavn; Skatøyvågen, Mostertangen, Trossaøyene og liknende steder som man må google for å forsikre seg om at de virkelig ikke fins.
Gården Kaupang var i sin tid staselig. Velstanden hadde sine røtter i unge Johannes’ morfar Gabriels sildeoljefabrikk. Gabriels datter Toril giftet seg så med den fattige medisinstudenten Johannes Kammerstuen fra de indre østlandsbygder. Han kom da som ferdig lege til Vestlandsøya, hvor han i mange år slet med å bli akseptert av lokalbefolkningen. Hans forslag om å opprette en psykologstilling i kommunen på grunn av utbredt familievold, ble forståelig nok ikke tatt nådig opp.
Pinlig overfladisk
Grusom åpenhet
Jonny Halbergs beskrivelser av øyas miljø er tidvis ironiske og småvittige. Jeg-personen Johannes konstaterer at Bibelen er «kartboka til Vestlandets åndelighet» og har for øvrig kjøpt teorien om at navnebroren, Bibelens Johannes, skrev Åpenbaringen på den greske øya Patmos i hasjrus. Men på Vestlandet florerer synden i skjul, både i Jehovas vitner og på bedehuset Sion, der legens begravelse skal holdes og der talerne skal utøve sine bekjennelser i grusom åpenhet.
Tidlig i boka forteller jeg-personen at han en gang forsøkte å ringe sin far, og fikk følgende svar: «Jeg snakker ikke med telefonselgere!» Først mot slutten får man et hint om forklaringen på farens selvmord, som kanskje ikke åpenbarer far-sønn-plottet tydelig nok. Men Halberg er en forteller med trøkk, som beholder grepet om leseren hele veien.
Få siste nytt!
Last ned APPEN her!
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger