Menn uten mål: Dag Solstad og Håkon Opdal

Bløffet om fotballskade

Sist Dag Solstad (81) sto i mål var han full i Finland. Nå har han skrevet forordet i boka til tidligere landslagskeeper Håkon Opdal (40).

ULIKE METODER I mange år tenkte Håkon Opdal på skuddet han burde reddet da norge tapte en EM-kvalifiseringskamp i 2008. – Men som ellers i livet må du lære å akseptere at du gjør feil, sier Håkon Opdal. – Jeg er flink å fortrenge, sier Dag Solstad. Foto: Kristin Svorte
ULIKE METODER I mange år tenkte Håkon Opdal på skuddet han burde reddet da norge tapte en EM-kvalifiseringskamp i 2008. – Men som ellers i livet må du lære å akseptere at du gjør feil, sier Håkon Opdal. – Jeg er flink å fortrenge, sier Dag Solstad. Foto: Kristin Svorte Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

– Jeg leste veldig få sider av Håkon sitt manuskript før jeg ble begeistret.

Dag Solstad skyver brillene opp på nesa.

– Ja, det må jeg bare si igjen, jeg ble svært begeistret.

– Hvorfor det?

– For det første, og i all beskjedenhet, men jeg har altså vært en slags keeper selv, sier Solstad.

Håkon Opdal smiler, selvsagt gjør han det, der han sitter ved enden av bordet i en av Dag Solstads mange stuer på Skillebekk i Oslo. Med seg har han sin rykende ferske debutbok «Den ellevte mann. En fortelling om keeperen, spillet og livet». Boka har et ti siders langt forord av Dag Solstad.

Bakerste mann

Våren 2021 gikk karrieren mot slutten for den tidligere landslagskeeperen fra Odda, han som har bachelorgrad i fransk litteratur, mastergrad i samfunnskommunikasjon, og ikke minst et seriemesterskap og cupgull med Sportsklubben Brann. Men hva hadde han egentlig vært med på i alle disse åra som bakerste mann? Hvordan er egentlig livet som keeper?

– Jeg begynte å skrive med en ambisjon om å forklare hvordan det er å være keeper, og ville gi folk innsikt i en keepers verden, sier Opdal.

– Og hvor god keeper var egentlig du, Solstad?

– Jeg var god på streken, ikke så god i feltet.

16 år gammel sto forfatteren i mål for Store Bergans juniorlag i Sandefjord. Da satt Svein Bjørn Olsen på benken, han som seinere skulle spille for Lyn og bli landslagskeeper. Dag Solstad har til og med skrevet om dette i et velrenommert italiensk tidsskrift, at han holdt en landslagskeeper på benken.

– Det har jeg ofte skrytt av, men har gjerne ikke sagt at det var vanlig at reserven for Store Bergans juniorlag var guttelagskeeperen. Og året jeg var junior, var altså Svein Bjørn Olsen guttelagets keeper.

– Når sto du sist i mål?

– Det var på en internasjonal litteraturkongress i 1973 i Lahti. Da ble det arrangert en fotballkamp, og jeg sto i mål.

– Var du edru?

– På ingen måte. Men finske aviser skrev at den norske forfatteren spilte glimrende i mål.

– Er det ikke vanskelig å spille fotball i beruset tilstand?

– Jo, det er kjempevanskelig, sier Opdal.

Solstad er halvveis oppe med en pekefinger, og gløtter over brillekanten:

– Ja, når du er meget beruset går det egentlig ikke an å verken spille fotball eller skrive om det. Men litt promille går. Uansett hører beruselse helst til fest og avslapping.

Kreativ keeper

Det tar ett sekund å score et mål, mens det tar minst 90 minutter å holde nullen, skriver Håkon Opdal. Slik er keeperen det langsommes beskytter. Så hvem velger å bli keeper, når frykten for baklengsmålet alltid er der?

– Jeg tror vi har et ønske om bevare og forsvare, at vi keepere er glad i en slags stabilitet. I personlighetstester scorer jeg godt på kreative sider, og det er kanskje ikke det du tenker om keepere. Kreativitet er ofte forbundet med spissen, men vi keepere er litt utenfor resten av laget. Vi er selvstendige og må finne vår egen vei, sier Opdal.

– Du skriver godt om disse tingene, og med en sjelden språklig evne vise du hvordan det er å være keeper. Jeg har nok tenkte i de samme baner uten å vite om det selv, sier Solstad.

– Tusen takk. Andre bøker om keepere er gjerne lærebøker om det å stå i mål: Lær å slenge deg og sånne ting. Men mange er gode til å slenge seg, det vanskelige er det som skjer her oppe, sier Opdal og peker på sitt eget hode.

– Akkurat, ja, og dette skriver du om på en måte jeg ikke har lest av tidligere keepere. Og da må Ola By Rise, keeper fra Rosenborg og landslaget, ha meg unnskyldt. Jeg vet at han har skrevet mye barne- og ungdomslitteratur, men jeg er ikke interessert i barn og ungdom. Derimot har jeg en venn som sier at By Rise skriver gode bøker, sier Solstad.

Myten om Sisyfos

Ett av Håkon Opdal store litterære forbilder er den fransk-algeriske forfattere og filosofen Albert Camus.

– Han var faktisk keeper i sin ungdom, og har sagt at han var seg selv til det fulle på fotballbanen. Boka «Den fremmede» gjorde stort inntrykk på meg, og hans essay «Myten om Sisyfos» brukte jeg aktivt da jeg skrev, sier Opdal.

Sisyfos ble ifølge gresk mytologi dømt av gudene til å rulle en stein opp på et fjell, men hver gang han nådde toppen, trillet steinen ned igjen. Opdal mener keeperarbeidet kan ses på som et Sisyfosarbeid. Du kan egentlig aldri lykkes fullt ut.

– Jeg liker godt at Håkon bygde deler av boka på «Myten om Sisyfos», det er ikke lenge siden jeg skrev forordet til en nyutgivelse av Camus sitt glimrende essay, sier Solstad.

– Du er også sitert i boka: «Den bitre sannhet er at fotball er en 0–0-idrett. Alle avvik skyldes uhell.

– Ja, det er godt sagt, sier Solstad.

– Du hører at det sitatet kommer fra en tidligere keeper, sier Opdal.

UVITENHET: Da karrieren gikk mot slutten begynte Håkon Opdal å reflektere over hva han hadde vært med på. Samtidig fant han ut at mange egentlig ikke vet hva det vil si å være keeper. Dag Solstad er helt enig. Foto: Kristin Svorte
UVITENHET: Da karrieren gikk mot slutten begynte Håkon Opdal å reflektere over hva han hadde vært med på. Samtidig fant han ut at mange egentlig ikke vet hva det vil si å være keeper. Dag Solstad er helt enig. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Dag Solstad reiser seg, sier han helt har glemt tevannet på kjøkkenet. Det er et stykke å gå med stokk, forbi stabler med bøker og peisen med så mange priser. Han setter seg igjen. Det var på soverommet i andre enden av leiligheten han skrev forordet til Håkon Opdals bok, det er her han jobber, og alt han skriver nå, er for hånd.

– Men i grunnen har jeg, i likhet med Håkon, også lagt opp, sier Solstad.

– Det sa du også for ti år og to bøker siden?

– Ja, jo, jeg gjorde sikkert det. Jeg jobber fremdeles, men nå skal jeg ta meg en pause. I dag lå jeg i sengen og leste aviser til klokka 12, jeg gjør ofte det nå om dagen. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kan skrive, men det er ikke så farlig lenger. Det er ikke noe som er livsviktig for meg å få gjort.

Fluefisker

Tobarnsfaren Håkon Opdal jobber nå som kommunikasjonsrådgiver, og sitter i styret til Sportsklubben Brann. Han står gjerne grytidlig opp for å få mer tid til sin nye hobby.

– Lidenskapen for fluefiske er en slags erstatning for fotballen, det er viktig å finne nye ting du kan gi deg hen til, sier Opdal.

– Ja, jeg har skjønt at fluefiske er veldig avslappende, sier Solstad.

– Ikke akkurat avslappende, jeg liker ikke å ta det med ro. Jeg trenger ikke å slappe av, sier Opdal.

– Ikke? Jeg hører mange forfatterkolleger si det samme, og det skjønner jeg ingenting av. Jeg kan slappe av i årevis! Jeg har jo en ganske beskjeden produksjon som forfatter i 60 år. Forresten så fisker kona mi, og min eldre bror var glad i å fiske. Jeg synes det er usigelig kjedelig, det er jo ingenting som skjer. Men ifølge boka så har jeg skjønt at det er visse likheter mellom det fluefiske og det å være keeper.

– Blant keepere jeg kjenner er det uforholdsmessige mange fluefiskere, og det kan ikke være en tilfeldighet. Jeg mener at disse to verdenene har noen fellestrekk, sier Opdal.

– Hva da?

– Fluefiske er komplekst, og fylt av detaljer. Jeg graver meg stadig lenger ned i det, og det er litt det samme man gjør som keeper. Detaljene blir en besettelse, som valg av riktige hansker og sko.

Nei, nei, nei.

For Dag Solstad har fotballen vært en pause fra forfatterlivet. Han er fortsatt ikke på Internett, men kjøper papiraviser for å studere tabeller og fotballresultat. Leiligheten er fylt opp aviser og tidsskrifter.

– Men jeg er ferdig med å skrive bøker om fotball. Og jeg sier aldri mer ja til noe tv-greier i forbindelse med mesterskap. Ingen behøver å ringe meg, jeg sier nei. Nei, nei, nei.

FAVORITTER: – Skal jeg velge en favorittkeeper, må det bli italienske Buffon. En leder både på og utenfor banen, uredd og teknisk sett briljant, sier Opdal. Dag Solstad er ikke sikker, og klarer helLer ikke å bestemme seg for hvem han likte best av Ray Clemence og Peter Shilton, som byttet på å være førstekeeper for England. Foto: Kristin Svorte
FAVORITTER: – Skal jeg velge en favorittkeeper, må det bli italienske Buffon. En leder både på og utenfor banen, uredd og teknisk sett briljant, sier Opdal. Dag Solstad er ikke sikker, og klarer helLer ikke å bestemme seg for hvem han likte best av Ray Clemence og Peter Shilton, som byttet på å være førstekeeper for England. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Sammen med Jon Michelet skrev han fem bøker om VM i fotball, den første fra Spania i 1982. Men han fnyser av at duoen var av de første som skrev om fotball fra et intellektuelt og litterært synspunkt.

– Mange forfattere hadde skrevet om fotball før, men vi var nok de første, i alle fall fra Norge, som skrev om VM. Men jeg har aldri vært i et intellektuelt miljø som ser på forakt mot de som driver med fotball. Overhodet ikke.

– På et fotballag er det alltid noen som leser bøker, og alltid noen å diskutere litteratur med, sier Opdal.

– Stemmer ikke myten om at fotballspillere ikke leser bøker?

– Nei. Husk at fotballfamilien er stor, men da jeg spilte i Danmark, merket jeg at det var mindre interesse for litteratur. Jeg tror norske spillere leser flere bøker.

– Kunst og fotball hører sammen. Olav Christopher Jenssen, en av våre mest anerkjente billedkunstnere som har gjort det stort i utlandet, spilte for Lillestrøm på 70-tallet, sier Solstad.

I skade for å skryte

– Når la du opp som aktiv keeper?

– Da jeg var 19 år og jobbet som vikarlærer i Kabelvåg. Og da skulle, jeg … Nei, jeg kan ikke fortelle dette, det blir for pinlig, sier Solstad.

Men lar seg likevel overtale. Det var på lærerværelset i Kabelvåg en kollega spurte om han spilte fotball, og da tok muligens den unge vikaren hardt i. Kanskje sa han noe om at han hadde spilt i toppklubben Sandefjord, og ikke Store Bergan i lavere divisjoner. Det kan nok hende at det var sånn.

– Jeg kom i skade for å skryte vel mye av egne ferdigheter. Men jeg ble med på en trening, og aldri har jeg stått bedre, jeg var virkelig helt fantastisk! Så da fikk jeg plassen til den lokale keeperen til neste kamp. Men vi måtte ut i båt på åpent hav, panikken meldte seg, så jeg surret en bandasje over fingrene og sa jeg var skadet. Det var slutten på min karriere som keeper.

Forbanner anmeldere

Dag Solstad lurer på om det har vært noen anmeldelser av boka. Det har det. Alt fra slakt i Bergens Tidende til rosende omtale i NRK.

– Bergensere, altså. Det gjør meg opprørt at noen kan slakte denne boka, sier han.

MENINGER: Dag Solstad er lite imponert over dagens anmeldere. Håkon Opdal leser dem ikke. Foto: Kristin Svorte
MENINGER: Dag Solstad er lite imponert over dagens anmeldere. Håkon Opdal leser dem ikke. Foto: Kristin Svorte Vis mer

– Jeg leser ikke anmeldelser, men er glad for alle gode tilbakemeldinger fra folk jeg stoler på. Jeg leste heller ikke spillerbørser de siste 15 åra som keeper, sier Opdal.

– Men faen, altså, dagens anmeldere har ikke peiling på hva som er god litteratur! sier Solstad.

– Du mener det var bedre før?

– Å ja! Ja, ja, ja! Det kan ikke sammenliknes. Men jeg har ikke snakket om annet de siste 20 åra, men jeg klarer ikke å la være. Kvaliteten på norske litteraturanmeldere blir verre og verre, selv om det selvfølgelig finnes det unntak, til og med i Schibstedsavisene. Men jeg blir provosert over anmeldelsen til den såkalte litteraturkritikeren i Bergens Tidende, for jeg likte boka til Håkon.

– Du vet at han stemmer Høyre?

– Jeg vet at han kommer fra en familie med folk som stemmer Høyre. Men jeg har et godt forhold til mange høyrefolk. Det er ikke så mange som tror det, men det er helt sant.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer