«Forsyn dere med uavhengighet, stapp i dere så mye dere orker, innenfor Russlands grenser», skal Boris Jeltsin ha sagt, den gangen daværende Sovjetunionen raknet i alle sømmene. Sitatet er et av utallige «visdomsord» i historien om Georgia, den frodige nasjonen i Kaukasus som har forspist seg på både revolusjoner, frigjøring og borgerkrig.

Georgias rolle i «det røde århundret» fra den russiske revolusjonen og fram til uavhengigheten etter Sovjetunionens oppløsning er nå gjenstand for en voluminøs slektskrønike, «Det åttende livet (Til Brilka)», ført i pennen av den georgiske forfatteren og dramatikeren Nino Haratischwili.

Arven fra Tolstoj

Boka er skrevet på tysk, og da den utkom i Tyskland i 2014, ble den ofte omtalt som en georgisk variant av Lev Tolstojs «Krig og fred». Om ikke den litterære kvaliteten eller klassikerpotensialet er helt sammenliknbart, kan man i det minste la seg imponere av lengden. Der Tolstoj briljerer på drøye 1200 sider, nøyer Haratischwili seg med «bare» 1150. Det er jo tross alt ikke Napoleonskrigen hun skriver om; det er «bare» 1917-revolusjonen, 1. verdenskrig, beleiringen av Leningrad under 2. verdenskrig, Stalins utrenskinger og resten av forrige århundres blodige historie som er bakteppe her.