Anmeldelse: Ole Thorstensen «Bare en jobb»

Brennaktuell

Ole Thorstensen tok jobb som arbeidsinnvandrer i Polen. Det er blitt til ei usedvanlig bok, søkkrik på undring og refleksjon.

GJESTEARBEIDEREN: Det er anekdotene som bærer fortellingen i Ole Thorstensens nye bok. Tømreren reiste selv til Polen for å finne seg jobb som gjestearbeider. Foto: NTB
GJESTEARBEIDEREN: Det er anekdotene som bærer fortellingen i Ole Thorstensens nye bok. Tømreren reiste selv til Polen for å finne seg jobb som gjestearbeider. Foto: NTB Vis mer
Publisert

BOK: Ole Thorstensen er en tømrer fra Tromøya, bosatt ved Eidsvoll og i hovedsak aktiv i byggebransjen i hovedstaden. Det er sju år siden hans debutbok kom, «En snekkers dagbok».

«Bare en jobb»

Ole Thorstensen

Sakprosa

Forlag: Pelikanen forlag
Utgivelsesår: 2022

«Politisk brennaktuell.»
Se alle anmeldelser

Det var en merkverdig, nærmest genial bok som det var vanskelig å tenke seg kunne få en oppfølger. Men her er den, og den går i samme toneart som den forrige, men er enda mer politisk brennaktuell.

Thorstensen bestemte seg på et tidspunkt for å snu ting på hodet: Han skulle reise til Polen og finne seg jobb som gjestearbeider. Slik kunne han forstå mer av tilstanden i byggesektorens arbeidsmarked, finne ut hva slags byggeskikk de polske kollegene på norske bygg har i sin bakgrunn, og ikke minst selv oppleve å jobbe profesjonelt når du ikke kan språket. Han ville speile opplevelsen de språkløse aktørene har på jobb i Norge, og slik bli bedre rustet i sitt virke i Norge.

Det er ikke lett for ham å få jobb, og boka følger flere forsøk. Etter hvert blir han hyret i et byggprosjekt i Kraków. Beskrivelsene herfra er interessante og opplysende, og nettopp nærheten til de faktiske opplevelsene gir teksten styrke. Hvorfor bruker de ikke stillas når de går i høyden?

Yes we can

På samme måte som i den forrige boka, kretser teksten rundt faglighet og kvalitet i byggebransjen. Han er stadig innom hvordan det moderne arbeidslivet, med innleide kontraktører, bemanningsbyråer og mange språkløse, uskolerte bygningsarbeidere, truer norsk byggeskikk, kunnskapsoverføring og kundenes rettmessige krav på kvalifisert bistand.

For de av oss som har praktisk erfaring fra bransjen, er det oppløftende å lese så gode refleksjoner rundt det som foregår, hvor vi kommer fra, hvilke interesser som styrer utviklingen, de mange paradoksene rundt bruk av kunnskap, verktøy og erfaring, og den ville troen på at den som sier «Yes we can», faktisk kan det du har spurt om.

For det handler faktisk i stor grad om språk. Hva innebærer det når norske kunder og håndverkerkolleger skal kommunisere på et fremmedspråk – engelsk – som også er et fremmedspråk hos den de vil snakke med? Ikke bare fordi det er så mange ord som ikke klaffer i vårt begrensede vokabular, men fordi det vi prøver å si, refererer til ting som ikke har sitt motsvar hos den andre.

Når utsagnet vårt forholder seg til et helt univers av tradisjoner, av livssyn og spesifikke regelverk som er litt – eller veldig – annerledes der den andre kommer fra, hvordan blir det forstått? Den andre, arbeideren, som bare ønsker å behage kunden, snakker deg kanskje altfor mye etter munnen. «Yes we can».

Uten fiksfakserier

Særlig bokas klare litterære kvaliteter overrasker, både på det språklige og det strukturelle planet, altså både materialene og plantegningene, for å bruke terminologi fra byggebransjen. Thorstensen har en lun, beskjeden og undrende tone, han skriver enkelt og greit, uten prestisjetunge fiksfakserier. Dette er ikke streng sakprosa, men heller ikke lyrikk eller pretensiøs essayistikk. Når han legger fram vesentlige faktaopplysninger, setter han fotnote til forskningsrapporter og utredninger nede på siden, men det er anekdotene som bærer fortellingen. Og for noen anekdoter!

Der han sitter på huk en mørk kveld og stirrer oppover det skyhøye kulturpalasset i Warszawa mens diareen renner ut i buskene og ikke bare buksene, er vi helt med. Eller når han går rundt på en gravlund og undrer seg over byggeskikken og reklamasjonsmulighetene for pompøse gravmonumenter KANSKJE utført i lavkostland.

Det er i det hele tatt forfatterens kontinuerlige tilstedeværelse og på mange måter beskjedne opplevelser som gjør boka unik. Uten svulmende litterære pretensjoner gir den virkelig god lesning.

Hva skjer på bygget?

Ja, Thorstensen får sine erfaringer og refleksjoner til å bli en spennende pageturner. Leseren blir kjapt fanget i spørsmålet om hvordan dette kommer til å gå. Ikke fordi liv står på spill, men fordi du lurer på hva han vil få ut av disse opplevelsene i form av erkjennelser som strekker seg ut over boksidene og inn i vår bredere forståelse av verdens gang.

Det er ei bok for alle. Ikke bare for dem som er utnevnt til å mene noe om økonomi, politikk, utdanning, språk, byggfag og migrasjon, men alle som på ett eller flere tidspunkter i livet opplever å være kunde av håndverkstjenester, og det er jo de fleste av oss. Her får du hevet horisontene, men du får også en rekke gode praktiske tips til å forstå hvorfor det er så vanskelig å skjønne det som foregår på bygget ditt. Hva gjør de, de som faktisk gjør jobben?

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer