Anmeldelse: «Forfølgelsen av Julian Assange»

- Brennes på bålet

Boka om Julian Assange er et støtteopprop på 380 sider, med et omfattende materiale som forklarer den oppsiktsvekkende, groteske, og bisarre behandlingen av ham.

SOLID: Forfatternes framstilling av behandlingen av Julian Assange, er partisk, men materialet de har samlet er solid og høyst relevant, mener anmelder. Foto: NTB
SOLID: Forfatternes framstilling av behandlingen av Julian Assange, er partisk, men materialet de har samlet er solid og høyst relevant, mener anmelder. Foto: NTB Vis mer
Publisert

BOK: For alle de sterkeste mektigste hardeste kreftene i vår verdens ledelse, er virksomheten til Wikileaks og deres primus motor, Julian Assange, en trussel som må stanses for enhver pris. Bare selve ideen Wikileaks, at varslere som sitter på hemmelige dokumenter anonymt kan laste dem opp på servere utenfor maktens kontroll, er utålelig når de røper at frasene om menneskerett, demokrati, rettssikkerhet, humanitær hjelp, spesialoperasjoner osv., er høyst relative.

«Forfølgelsen av Julian Assange - eller kunsten å kneble en brysom budbringer»

Frode Helmich Pedersen og Gisle Selnes

Sakprosa

Forlag: Pelikanen
Utgivelsesår: 2022

«Et bål med litt for mye ved.»
Se alle anmeldelser

Når det røyner på, altså når konfliktene blir tilstrekkelig «skarpe», må slike fraser settes til side og de virkelige kreftene slippes løs. I kampen mot terrorisme, kommunisme, separatisme, miljøaktivisme, mafia, islamisme, osv., nytter det ikke med silkehansker. Da må tungt skyts fram så opprørerne kan «bombes tilbake til steinalderen».

Dette er vrient å få til når tvangstiltakene skal dekoreres med lekre fraser, høyverdige idealer og åpen debatt. Å få til en kombinasjon av slike motstridende mål, krever hermetisk hemmelighold og jernhard disiplin. Utro tjenere må nøytraliseres, og vanskeligheten blir akutt når de ikke lar seg bombe. Når de må trekkes for retten. Når forbrytelsen er å si sannheten. Assange, altså.

Bergensprofessorene Selnes og Pedersen har samlet et omfattende materiale som forklarer den oppsiktsvekkende, uhørte, groteske, bisarre behandlingen av Julian Assange. Deres framstilling er partisk, og det er greit nok, selv om enkelte enøyde partier kan oppleves som farlig nær en guddommeliggjøring av varsleren. Dette har mer med indignasjonen og det spydige tonefallet å gjøre enn innholdet i boka – for det er solid.

Motvilje mot kondom

Særlig sekvensene om hendelsene i Sverige – der Assange på turné havnet i en situasjon der han ble beskyldt for seksuelle overgrep – og historien om Chelsea Mannings måte å operere på og innholdet i lekkasjene, er klargjørende. Disse kapitlene viser raskt hvordan makthaverne og deres ukjente nettverk ble desperate og innledet en årelang prosess med mange spillere på banen. Hvordan kontakten mellom de ulike angrepsspillerne har foregått, må vi fortsatt lure på, men at svensk, britisk og amerikansk etterretning har tett kontakt, er åpenbart.

HELT ELLER SKURK: Julian Assange på vei til retten i London i mai 2019. Foto: NTB
HELT ELLER SKURK: Julian Assange på vei til retten i London i mai 2019. Foto: NTB Vis mer

Prosessen rundt seksuelle overtramp i Sverige, framstår som en snedig avledningsmanøver som innleder den uendelige svertekampanjen. Plutselig er det ikke krigsforbrytelsene som er nyheten, men hvilken foraktelige person Assange er. Forstemmende at så mange lot seg sjarmere av det. Folk snakket om Assanges motvilje mot kondom istedenfor nedslaktinger av sivile i demokratienes navn.

Brennes på bål

Boka taper litt tempo og energi mot slutten, når prosessen rundt ambassadeasylet i London og rettshøringene brettes ut i alle sine detaljer. Ikke at stoffet i seg selv er uinteressant, men boka har allerede til fulle begrunnet hvorfor normale prosedyrer ikke duger når en som Assange skal brennes på bål. Her skulle jeg ønske at forfatterne heller spanderte noen sider på å løfte blikket og kople denne saken med andre, gjerne historiske eksempler.

Da Giordano Bruno i år 1600 skulle føres gjennom Roma til retterstedet på Blomstertorget, sørget pavens folk for å skjære av ham tungen slik at han ikke fikk sagt flere slibrigheter og gudsbespottelser. Ulogisk nok, for hvis det var så ille det han sa, ville jo det at han snakket, begrunnet henrettelsen bedre. Nei, de skar nok tungen ut fordi han sa ting som de var. Han visste for mye og måtte ikke komme til orde.

Makt og moral

Machiavelli analyserte hvordan makt og moral er to ulike ting. Det er nødvendig for en krigførende makt både å fremme høyverdig moral og samtidig begå bestialske handlinger – bombe brylluper, ydmyke fanger, brenne dissidenter på torget – om det så skjer i religioners eller demokratiers navn.

Assange må selvfølgelig dø, helst uten å komme til orde, men endelig vokser nå bølgen av folk som vet å se bakenfor kondomer og påstått psykopati.

Lærdommen fra Assange er så enkel at alle kan forstå den. I boka formuleres den slik: «‘Personvern for de svake, transparens for de mektige’, er den etiske grunnsetningen som Wikileaks navigerer etter.»

I vår tid er dette åpenbart motsatt. Makthaverne holder alle kort tett til brystet bak armerte murer av hemmelighold, mens de selv har tilgang på alt om undersåttene – ofte frivillig gitt gjennom sosiale medier.

Takk for at noen sier det som det er, og la oss alle presse videre på for at det normale skal være det stikk motsatte av det vi ser i prosessen mot Assange.

«Forfølgelsen av Julian Assange - eller kunsten å kneble en brysom budbringer»

Kjøp boken

Frode Helmich Pedersen og Gisle Selnes ««Forfølgelsen av Julian Assange - eller kunsten å kneble en brysom budbringer»»

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer