BOK: Se for deg at du bokstavelig talt møter deg selv i døra. En tro kopi av deg selv, riktignok tre måneder eldre. Ville du da vært i stand til å dele din elskede med deg selv? Eller enda vanskeligere, dele på barna dine? Ville du i det hele tatt likt deg selv? Dette er scenariet i denne briljante franske science fiction-fortellingen, som viser det beste av fransk vidd og visdom.

«Å drepe noen er grei skuring. Du må observere, overvåke, tenke, mye, og når tida er inne, hule ut tomrommet. Jepp. Hule ut tomrommet. Finne en måte å få universet til å krympe på, krympe så mye at det fortettes i geværløpet eller på knivspissen.»

Møt Blake. Han er leiemorder. Svært talentfull. Det skjønte han da han var elleve år, og moren kjørte på en liten collie. Moren sto hulkende og så den lille hunden ånde ut foran bilen. Blake satt opp et det han forestilte seg var et trist ansiktsuttrykk, så ikke moren skulle bli bekymret. Han følte ingenting, og ville bare at moren skulle bli ferdig med hulkingen så han kom seg på fotballen. Nå, mange tiår seinere, lever han et godt liv som familiefar og profesjonell leiemorder. På vei til en ganske komplisert drapsjobb i USA, kommer flyet ut for en voldsom storm. Det er så ille at han og de andre passasjerene er overbevist om at de skal dø.