Anmeldelse: «Anomalien», Hervé Le Tellier

Briljant

Den vanvittige romanen «Anomalien» er noe av det mest intelligente og vittige jeg har lest på lenge.

SUVERÉN: Hervé Le Tellier vant den prestisjefylte franske litteraturprisen Prix Goncourt for romanen «Anomalien». Den er en suveren blanding av krim og science fiction, mener anmelder. Foto: Francesca Mantovani
SUVERÉN: Hervé Le Tellier vant den prestisjefylte franske litteraturprisen Prix Goncourt for romanen «Anomalien». Den er en suveren blanding av krim og science fiction, mener anmelder. Foto: Francesca Mantovani Vis mer
Publisert

BOK: Se for deg at du bokstavelig talt møter deg selv i døra. En tro kopi av deg selv, riktignok tre måneder eldre. Ville du da vært i stand til å dele din elskede med deg selv? Eller enda vanskeligere, dele på barna dine? Ville du i det hele tatt likt deg selv? Dette er scenariet i denne briljante franske science fiction-fortellingen, som viser det beste av fransk vidd og visdom.

«Anomalien»

Hervé Le Tellier

Forlag: Pax forlag
Oversetter: Gøril Eldøen
Utgivelsesår: 2022

«Intelligent, vittig og vanvittig.»
Se alle anmeldelser

«Å drepe noen er grei skuring. Du må observere, overvåke, tenke, mye, og når tida er inne, hule ut tomrommet. Jepp. Hule ut tomrommet. Finne en måte å få universet til å krympe på, krympe så mye at det fortettes i geværløpet eller på knivspissen.»

Møt Blake. Han er leiemorder. Svært talentfull. Det skjønte han da han var elleve år, og moren kjørte på en liten collie. Moren sto hulkende og så den lille hunden ånde ut foran bilen. Blake satt opp et det han forestilte seg var et trist ansiktsuttrykk, så ikke moren skulle bli bekymret. Han følte ingenting, og ville bare at moren skulle bli ferdig med hulkingen så han kom seg på fotballen. Nå, mange tiår seinere, lever han et godt liv som familiefar og profesjonell leiemorder. På vei til en ganske komplisert drapsjobb i USA, kommer flyet ut for en voldsom storm. Det er så ille at han og de andre passasjerene er overbevist om at de skal dø.

Mystisk storm

En skulle tro den vanvittige skikkelsen Blake var skrudd nok til å kunne bære en hel roman. Sånn er det ikke. Han blir faktisk ganske perifer. Det er dette flyet – Air France 006 Paris-New York – som etter hvert skal vise seg å være interessant. Flyet klarer seg gjennom stormen og lander trygt i New York i mars 2021. Tre måneder seinere lander det om igjen. Det samme flyet med de samme passasjerene. Noe har skjedd i den mystiske stormen, lik en printer som skriver ut samme dokument.

Ved siden av Blake blir vi kapittelvis kjent med noen av passasjerene, hver av dem en novelle verdt. Som den nitriste franske forfatteren Victor Miesel. Tross gode kritikker har han aldri solgt mer enn noen tusen eksemplarer, og her benytter Le Tellier anledningen til å komme med en nådeløs skildring av det franske litterære livet: «et burlesk tog der billettløse svindlere sitter og skråler på første klasse uten at de udugelige konduktørene bryr seg det dugg, mens beskjedne genier – en utrydningstruet art som Miesel ikke påberoper seg å tilhøre – står igjen på perrongen». Etter at det første flyet lander, skriver Miesel en roman. Det blir bestselgeren «Anomalien», som har påfallende likheter med boka vi leser. En slags metaroman altså, men uten at det framstår jålete eller påtrengende komplisert.

KRISESTEMNING: Når flyet fra Paris lander for andre gang i New York, med de samme folka ombord, skaper det krisestemning og total forvirring. Foto: NTB
KRISESTEMNING: Når flyet fra Paris lander for andre gang i New York, med de samme folka ombord, skaper det krisestemning og total forvirring. Foto: NTB Vis mer

Internett koker

Boka er først og fremst uhyggelig vittig, med alt sitt eksistensielle alvor. Det umulige fenomenet gjør at internett koker, et internett der «tankefriheten er desto mer total nå som man har sørget så grundig for at folk ikke lenger tenker.» Det skaper krise i Pentagon, som igangsetter Protokoll 42, utarbeidet av to MIT-professorer med prosedyrer som er påfallende lik kjente Hollywood-filmer. For å forklare det uforklarlige henter Pentagon inn det de har av kvantefysikere, astrofysikere og molekylærbiologer, humanister og samfunnsvitere, teologer, munker og mystikere. Fra den enfoldige presidenten, «som minner sterkt om en diger havabbor med blond parykk», er det ikke mye hjelp å få:

Le Tellier er belest og skarp – med noen stilistiske overganger og (ondsinnede) formuleringer som i seg selv er verd å lese boka. Gjennom de ulike skikkelsene kommer han også inn på alvorlige temaer: Den korrupte legemiddelindustrien. Det umulige livet for homoseksuelle i Nigeria. Incest – akkurat den fortellingen er hjerteskjærende. Kreft og ulykkelig kjærlighet.

Suveren blanding

Kanskje er det tilfeldig, men mitt inntrykk er at fransk litteratur virkelig blomstrer for tiden. Michel Houellebecq selvsagt, og årets til nå mestselgende «Å vanne blomster om kvelden». De ligger også på topp når det gjelder god krim, med blant annet min favoritt Bernard Minier.

Og nå altså denne suverene blandingen av krim og science fiction, uten snev av den daffe oppskriftslitteraturen som kan prege begge sjangere. Det er så intelligent, så vittig og velformulert, selvsagt også takket være oversetteren Gøril Eldøen. Løp og kjøp, som vi sier i Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer